Google
This is a digital copy of a book lhal w;ls preserved for general ions on library shelves before il was carefully scanned by Google as pari of a project
to make the world's books discoverable online.
Il has survived long enough for the copyright to expire and the book to enter the public domain. A public domain book is one thai was never subject
to copy right or whose legal copyright term has expired. Whether a book is in the public domain may vary country to country. Public domain books
are our gateways to the past, representing a wealth of history, culture and knowledge that's often dillicull lo discover.
Marks, notations and other marginalia present in the original volume will appear in this file - a reminder of this book's long journey from the
publisher lo a library and linally lo you.
Usage guidelines
Google is proud lo partner with libraries lo digili/e public domain materials and make them widely accessible. Public domain books belong to the
public and we are merely their custodians. Nevertheless, this work is expensive, so in order lo keep providing this resource, we have taken steps to
prevent abuse by commercial panics, including placing Icchnical restrictions on automated querying.
We also ask that you:
+ Make n on -commercial use of the files We designed Google Book Search for use by individuals, and we request thai you use these files for
personal, non -commercial purposes.
+ Refrain from automated querying Do not send automated queries of any sort lo Google's system: If you are conducting research on machine
translation, optical character recognition or other areas where access to a large amount of text is helpful, please contact us. We encourage the
use of public domain materials for these purposes and may be able to help.
+ Maintain attribution The Google "watermark" you see on each lile is essential for informing people about this project and helping them find
additional materials through Google Book Search. Please do not remove it.
+ Keep it legal Whatever your use. remember that you are responsible for ensuring that what you are doing is legal. Do not assume that just
because we believe a book is in the public domain for users in the United States, that the work is also in the public domain for users in other
countries. Whether a book is slill in copyright varies from country lo country, and we can'l offer guidance on whether any specific use of
any specific book is allowed. Please do not assume that a book's appearance in Google Book Search means it can be used in any manner
anywhere in the world. Copyright infringement liability can be quite severe.
About Google Book Search
Google's mission is to organize the world's information and to make it universally accessible and useful. Google Book Search helps readers
discover the world's books while helping authors and publishers reach new audiences. You can search through I lie lull lexl of 1 1 us book on I lie web
al |_-.:. :.-.-:: / / books . qooqle . com/|
Google
Dette er en digit al utgave av en bok sum i general oner liar \a:n oppbevart i bibliotekshvller fur den omhvggelig bio skannet av Google
som del av et, prosjekt for a gjoro verdons linker lilgjengelige pa nettet.
Den har levd sa lenge at opphavretten er utlopt, og boken kan legges nT pa offentlig doinene. I-In offentlig domene-bok er en bok som
aldri har vasrt underlagt opphavsrett oiler hvis jtiridiske oppliavreiiighoter bar ul.lopl. Dot kan variere fra land til land om en bok
finnes pa del oll'entlige dome-net. Offont.lig domene-boker er var port til fortiden, med et veil av historie, kultur og kunnskap som ofte
er vanskelig a finne fram til.
Merker, notater og andre anmerkninger i margen som finnes i det originale eksemplaret. vises ogsa i denne filen - en paminnelse om
boketis lange ferd fra titgiver til bibiliotek. og t.il don onder lios dog.
Retningslinjer for bruk
Google er si oh over a kuniie digit alisoro offentlig domono-matoiiale satmiiou med biblioleker. og gjoro del bredt tilgjciigelig. Ofl'enllig
domene-bpker l.ilhorer olfenilighelen. og vi er simpe.lt.fien deres "oppsyusmenn". Det.t.e arbeidel. er imidlerl.id kosl.bart, sa for a kmme
opprct.t.holde denne t.jcncst.on. har vi latl noen forholdsregler for a hindre misbruk av kommersielle akt.orcr. inklndert inufijring av
t.ekniske restriksjoner pa aiitoinat.iske sok.
Vi ber deg ogsa om folgende:
• Bruk bare filene til ikke-konnnersiollo formal
Google Book Search er designet for bruk av enkeltpersoner, og vi ber deg om a bruke disse filene til personlige. ikke-kommersielle
formal.
• Ikke bruk automatiske sok
Ikke send automatiske sok av noe slag til Googles system. Ta kontakl med oss hvis dti driver Forskning innen niaskinoversettelse,
optisk tegngjenkjonning eller andre omrader der tilgang lil store mengder toksl kan vacrc nyttig, Vi er positive til bruk av offentlig
domene-m ate riale til slike formal, og km vaere til hjelp.
• Behold henvisning
Google- "vannrnerket" som dn finner i liver fil. er viktig for ft informere brukere om dette prosjekt er og hjel]ie deni med a finne
ogsa aimeT materialc via Google Book Search. Vcnnligst ikke fjern.
• Hold deg innenfor loven
Uansett hvordan du bruker materialet, husk at dn er ansvarlig for at di.i opptrer innenfor loven. Du kan ikke trekke den slutningen
at var vurdering av en bok som tilhorende det oli'entlige donione for brukere i USA, impliserer at boken ogsa er olfent.lig tilgjengelig
for brukere i andre land. Det varierer fra land til land om boken fremdeles or underlagt opphavrolt, og vi kan ikke gi veiledning
knyttet til om en bestemt anvendelse av en bestemt bok, er tillatt. Trekk derfor ikke don slutningen at en bok som dukker
opp pa Google Book Search kan brakes pa hvilken som heist mate, hvor som heist i verden. Erstatningsansvaret ved brudd pa
opphavsrettigheter kan bli ganske stort.
Om Google Book Search
Googles mal er a organisere informasjoncn i verden og gjoro den universelt tilgjengelig og utnyttbar. Google Book Search hjelper leserne
med a oppdage verdens bokor smiitidig -u:n vi hjelper fmf.i rtere og utgivere med a na from til nytt publikum. Du kan soke gjennom
hele teksten i denne boken pa |http: //books. google. com/|
i
UAMALNORSKE BOKVERK
DET NORSkE SAMLAC
I.
-> Q' =
SOGA
II. H
OLSUNGARNE
TORLEIV HANNAAS
nfiT mm' i
A
Det norske samlaget.
■ ,
. ...
■
■
. ■ .
■ :i til boat
■
Landsmaals-Laget luld
i-.,,
\:/M Otf /if//
...
. ■
■ ■ ■
■
.■ . ■ . ■ . . .
■
1,1.1 1 Syn OQ aeg
■ ■
■ ■ *di
■
■
■
■
■
\rLi/i^ 5 lmsclaJu^u </Xlsi>c-aEjA
SOGA
ur\
VOLSUNGARNE
SOGA
UA
VOLSUNGARNE
GAIA1N0RSK GRUHHTEKST 06 NYNORSK DMSETJIR6
VED
TORLEIV HANNAAS
OSLO
DET NORSKE SAMLAGET (LANDSMAALS-LAGET)
1907
A
5 c^ ,., jr$ / 7 . / 1
w>
/ HARVARD COLLEGE LIBRARY
IN MEMORY OF j}
WILLIAM HENRY SCHOFIELO
APRIL 6, 1931
PRENTA HJAA NIKOLAI OLSEX
JUenne boki er sett upp av ein islending sein-
stundes paa 1200-talet. Men det er inkje han som
hev dikta soga. Det meste er teke etter gamle kvaede.-
Han hev havt fyre seg ein . ring med kvaede um
Volsungar og Gjukungar, paa lag som den me enno
hev i den aeldre Edda. Dei fleste av kjaempekvaedi ( -*■
i Edda hev han nytta, og nokre til, som inkje er
leivde til vaare dagar, og som me veit lite um. I
den tidi daa Volsunge-soga vart skrivi, var Edda-
maalet alt so gamaldags at det var vandt aa skyna.
Og sogeskrivaren hev misty dt eitt og anna, en daa
han var godt laerd og vael kjend i den norrene bok-
heimen. Attaat Edda-kvaedi hev han halde seg til
gamle sogor. Soleis er det likt til han hev teke
noko or ei soga um Sigurd Faavnesbane, ei som
longo er burte. Og sumt tykkjest han ha fenge or
soga um Ragnar Lodbrok, som 23de og 24de stykket.
Like eins heyrer siste stykket (43) med retten
Ragnars-soga til. Og eit heilt kapitel (22) er beint
fram skrivi av etter soga um Didrik av Bern. Men
endaa er der inkje att so lite, som me berre kjen-
ner fraa denne Volsunge-soga, heist segner um dei
eldste av setti.
Alt dette hev daa sogemannen steypt i hop til
eitt verk. Og det heng i det store og heile godt
saman, naar ein tek undan kap. 22 — 24. Der er
meiningi skjepla av framande innskot. I stil og ord-
leiding er soga noko ujamn, som ventande kann
vera sidan tilfanget er aust or so mange kjeldor.
Det meste er toleg greidt, men der er 6g vendingar
som er baade tunge og vridne. Og Volsunge-soga
er inkje slikt eit meisterverk i stilkunst som til domes
Heimskringla eller dei beste settesogorne.
Volsunge-segnerne er inkje upphavleg norske
eller islendske. Heimstaden deira maa ein serkja
hjaa frankarne ved aai Rin. Men dei spreidde seg
snart fraa land til land og fraa bygd til bygd. Norske
vikingar heyrde deim paa ferderne sine i vesterveg
og forde deim med seg heim til Noreg. Og her
fekk segnerne djupare innhald og friskare farge enn
hjaa noko anna folk.
Desse staalfaste viljarne som aldri slaer av,
det ville kampglade modet, hemnhugen som aldri
gleymer, elskhug sterkare enn dauden — og so
attum alt dette eitt endaa sterkare/ forloga som ingen
kann fly, — det var eit dikt som gav atterljod heile
den germanske verdi yver. Me finn Volsungar og
Gjukungar krota ut paa angelsaksiske skrin og stein-
krossar, paa svenske runesteinar, og paa dyrkinn i
norske kyrkjor. Sume stader hev desse heidne
kjemporne fenge stade i kyrkjorne heilt ned til vaare
dagar, som i Hyllestad og Austad og Vegusdal i
Ssetesdalen. Men rikast livde dei i sogor og kvaede.
Nordmennerne hev Edda, islendingarne Volsunge-
soga. og Volsunge-rimorne (Rimur frd Vdlsungi
hinzttn dborna, dikta av Kalv skald ikring 1400), og
tyskarne Nivlunge-kvaedet (Nibelungenlied, fraa 1200-
bttet). Og enno heyrer me omen av denne sterke
diktingi i norske folkevisor um Sigurd Svein og i
danske um Sward Snarensvend og i dei lange faer-
0yske Sjurdar kvcedi. Det er Sigurd Faavnesbane,
den fraegaste av alle Volsungar, som liver i folke-
diktingi den dag i dag. So det ser ut til at det
gjeng som soga segjer: „Namnet hans kjem aldri
W aa eldast paa tysk tunga og i Nordlondi, so lenge
verdi stend."
Volsunge-soga finst berre i ei gomol handskrift,
e i islendsk skinnbok fraa ikring 1400. Den laerde
bispen Brynjolv Sveinsson i Skaalh^lt hev aatt denne / 0~
boki, som so mange andre av dei maetaste gamle
**andskrifterne. Han sende henne ned til Fredrik
^en tridje i 1656. Men det var inkje lenge fyrr ho
v ar burtkomi. Og dei leita faafengt etter henne.
^yrst i 1821 kom ho for dagen att. Daa hevde dei
*il aa finna henne, burtslengd i ei kraa. Sidan hev
«o vore i den kongelege boksamlingi i Kaupenhamn
(Ny kgl. sml. 1824 b. 4to). Paa siste bladet stend
det vaelkjende eigarmerket L L. Det vil segja Lupus
loricatus, og det er ei latinsk umsetjing av namnet
Brynjolv.
Etter denne skinnboki er soga utgjevi nokre
gonger. Soleis av Sophus Bugge i ^Norrone Skrifter
af sagnhistorisk Indhold. Christiania 1865." Og
herr professor Bugge hev vore so haev at han hev
gjeve det norske samlaget lov til aa prenta av den
gamalnorske teksti etter utgaava hans. Berre eit
par smaating er retta etter den -nye utgaava aat
Magnus Olsen (Kebenhavn 1907).
I umsetjingi hev eg ei hende gong gjenge etter
Edda, fyrst meiningi tottest vera greidare og rettare
der enn her i soga.
Tor lew Hannaas.
>**<•
SOGA UM VOLSUNGARNE
VQLSUNGA SAGA
1.
H6r hefr upp ok segir fr£ J)eim manni, er, Sigi
er nefndr ok kallaftr, at h6ti son 06ins-
Annarr ma&r er nefndr til sogunnar, er Ska6i h6t,
hann var rikr ok mikill fyrir s6r, en £0 var Sigi
f>eira hinn rikari ok aettstoerri, at J)vi er menn maeltu
i |>ann tima. Ska6i ^Ltti f>rael J>ann, er nokkut verdr
at geta vi6 soguna, hann h£t Bre6i; hann er frodr
um |)at, er hann skyldi at hafast; hann haf6i lf»r6ttir
ok atgervi jafnframt hinum, er meira J)6ttu ver6ir,
e6a umframm nokkura. Pat er nu at segja eitthvert
sinn, at Sigi ferr at d^ravei5i ok me6 honum J)raell-
inn, ok vei6a dyr um daginn allt til aptans. En er
J>eir bera saman vei6i sina um aptaninn, £& hafdi
Bre6i veitt miklu fleifra] en . . Sig stor-
illa .... [at einn] £raell skal hafa betr veitt
drepin (?)... at h sjd at fangi
Sigi sva[ra6i] at
Sigi J)[at] vaeri eign h[ans] . . . at vi
hann t . . drepr Breoa . . . . ef
ein (?) Nii
ferr hann heim um kveldit ok segir, at Bredi hafi
ri5it fr& honum & skoginn, w ok var hann senn 6t
augliti m£r, ok veit ek ekki til hans". Ska6i grunar
sogn Siga ok getr, at vera munu svik hans, ok mun
Sigi hafa drepit hann; faer mann til at leita hans,
ok tykr sv£ leitinni, at {>eir fundu hann i skafli
einum, ok maelti Skadi, at Jiann skafl skyldi kalla
1.
Her tek soga til, og gjet um ein mann som er
kalla Sige. Han skulde vera son til Odin.
£in annan mann er og nemnd i soga, ein som het
Skade. Han var megtug og mykje fyre seg. Men
Sige var den gjaevaste og aettsterste av deim, etter
som folk sagde i den tidi. Skade aatte ein trael som
kjem noko paa tale i soga. Han het Brede. Han
skyna seg vael paa det han hadde aa gjera. I idtrotter
og dugleik stod han jamsides deim som tottest meir
verde, og i sume ting framum deim.
Det er no aa segja at ei gong gjekk Sige i
veideskog, og traelen var med. Dei veidde dyr heile
dagen, alt til kvelds. Men daa dei bar saman veidni
si um kvelden, daa hadde Brede veidt mykje meir
enn Sige. Sige totte det oveleg leidt at ein trael
skulde vera betre veidar enn han. [Dei tok paa og
traetta um dette, og enden vart at Sige slo Brede i
^ e l °g grov liket ned i ei fonn *).] No fer Sige heim
um kvelden, og segjer at Brede hadde ride fraa
honom i skogen. „Og med eitt var han ute or augne-
teitet for meg, og eg veit inkje um honom." Skade
grunar paa det Sige segjer, og gjet paa at han fer
njed svik, og at han maa ha drepe traelen. Han faer
ein mann med seg til aa leita, og leitingi lyktar so,
at dei finn honom i ein skavl. Skade segjer at den
skavlen skal dei kalla Bredefonn her etter. Og det
*) Her er handskrifti skadd og ulesande.
Breftafonn heftan af, ok hafa menn nu pat eptir siftai
ok kalla sva hverja fonn, er mikil er. Pa kemr upp
at Sigi hefir drepit praelinn ok myr6an; pa kail;
peir hann varg i v£um, ok ma hann mi eigi heim;
vera meft feftr sinum. Oftinn fylgir honum nu a
landi brott sv£ langa leift, at storu bar, ok eigi lett
hann fyrr, en hann kom honum til herskipa. Ni
tekr Sigi at leggjast i hernad meft pat lift, er fafti
hans fekk honum, &ftr peir skildu, ok varft ham
sigrsaell i hernaftinum; ok sva kemr hans m&li, a
hann fekk herjat ser land og riki um siftir; ok pv
naest fekk hann s6r gofugt kvanfang, ok gerist ham
rikr konungr ok mikill fyrir s6r ok reft fyrir Hiina
landi ok er hinn mesti hermaftr. Hann a son vil
konu sinni, er h6t Rerir; hann vex |>ar upp met
feftr sinum ok gerist br£tt mikill vexti ok gerviligr
Nu gerist Sigi gamall maftr at aldri; hann att
s6r marga ofundarmenn, sv£ at um siftir reftu peir i
hendr honum, er hann triifti bezt, en pat varu brceft
konu hans; peir gera p£ til hans, er hann varir siz
ok hann var faliftr fyrir, ok bera hann ofrlifti, ok i
peim fundi fell Sigi meft hirft sinni allri. Son ham
Rerir var var ekki i peim haska, ok faer hann svi
mikit lift af vinum sinum ok landshofftingjum, svi
at hann eignaftist baefti land ok konungd6m epti
Siga feftr sinn; ok nii er hann pikkist hafa ffttun
undir komizt i riki sinu, p& minnist hann a pae
sakir, er hann &tti vift mofturbroeftr sina, er drepi
hofftu foftur hans, ok safnar konungr s6r nu lift
miklu ok ferr nu £ hendr fraendum sinum meft penn;
her, ok pikkja peir fyrr gert hafa sakar vift sik, {*
at hann maeti litils fraendsemi peira, ok sv£ geri
hann, fyrir pvi at eigi skilst hann fyrri vift, en ham
haffti drepit alia feftrbana sina, p6 at liskapliga vaer
fyrir ajlar sakir; nii eignast hann lond ok riki ok ft
gerist hann nii meiri fyrir s6r, en faftir hans. Reri
fekk ser nii herfang mikit ok konu p&, er honun
p6tti vift sitt hoefi, ok eru pau .mjok lengi & samt
- 5 ~
hev folk halde uppe sidan, og no kallar dei kvar ei
stor fonn so. No kjem det upp at Sige hev drepe
traelen og myrdt honom. Daa kallar dei honom varg
i veum, og no kann han inkje vera heime hjaa far
sin lenger.
Odin fylgjer honom burt av landet, so lang ei
leid at det ber i det store, og slepper honom inkje
fyrr han hev hjelpt honom til herskip. No tek Sige
paa og legg seg i hernad, med det fylgjet som far
hans gav honom fyrr dei skildest. Han vart sigersael
i hernaden, og det gjekk so, at han umsider fekk
herja til seg land og rike. Di naest fekk han seg
eit godt gifte, og vart ein megtug og djerv konge
og raadde yver Hunaland, og var den starste ner-
mann. Han hadde ein son med kona si, som het
Rere. Han voks upp der hjaa far sin, og vart tidleg
stor av vokster og kjempe kar.
No gjerest Sige gamall. Han hadde mange
ovundsmenner, og til sist reiste dei seg imot honom,
som han trudde best, og det var brederne til kona
hans. Dei kom yver honom daa han minst venta
det og var faalida imot. Dei hadde stor yvermagt,
og i det motet fall Sige med heile hirdi si.
Son hans, Rere, var ikkje med i den faaren.
Han faer so stor hjelp av venerne sine og lands-
hovdingarne, at han eignar til seg baade land og
kongedome etter far sin. Og daa han tykkjest ha
fenge fast fot i riket sitt, minnest han dei sakerne
han hadde med morbroderne sine, som hadde drepe
far hans. Kongen samlar seg no mykje folk, og fer
imot frendarne sine med denne heren. Og det er
deira eigi skuld, tykkjer han, um han lite maeter
frendskapen deira. Og det gjer han, for han gjev
seg inkje fyrr han hev drepe alle banemennerne aat
far sin, so stygt som det enn var paa alle vis. No
eignar han til seg land og rike og gods, og vert
gjaevare mann enn far sin. Rere faer seg no mykje
krfang, °g e i kona som never honom. Dei liver
- 6 -
ok eiga pau engan erfingja ok ekki barn; pat hugnar
peim ba6um ilia, ok bioja pau go6in me6 miklum
ahuga, at pau gaeti ser barn. Pat ,er nu sagt, at
Frigg heyrir boen peira ok segir 06ni, hvers paii
bioja; hann ver6r eigi erprifra&a, ok tekr oskmey
sina, d6ttur Hrimnis jotuns, ok faer i hond henni eitt
epli ok bi6r hana foera konungi; hon t6k vid eplinu
ok bra £ sik krakuham ok flygr til pess, er hon
kemr par, sem konungrinn er ok sat a haugi; hon
l6t falla eplit i kn6 konunginum; hann t6k pat epli
ok p6ttist vita, hverju gegna mundi; gengr mi heim
af hauginum ok til sinna manna ok kom a fund
dr6ttningar, ok etr pat epli sumt.
2.
fat er nu at segja, at dr6ttning finnr pat bratt,
at hon mundi vera me6 barni, ok ferr pessu framm
langar stundir, at hon md eigi ala barni t. Pa kemr
at pvi, at Rerir skal fara i lei6angr, sem siftvenja
er til konunga, at fri6a land sitt; i pessi fer6 var6
pat til ti6enda, at Rerir t6k s6tt ok pvi naest bana
ok aetla5i at soekja heim 06in, ok potti pat morgum
fysiligt i pann tima. Nu ferr hinu sama framm um
vanheilsu dr6ttningar, at hon faer eigi alit barnit,
ok pessu ferr framm sex vetr, at hon hefir pessa
s6tt; mi finnr hon pat, at hon mun eigi lengi lifa,
ok bad nu, at hana skyldi saera til barnsins, ok sv£
var gert, sem hon "bad; pat var sveinbarn, ok s£
sveinn var mikill vexti, pa er hann kom til, sem van
var at. Sv& er sagt, at sj& sveinn kysti m66ur sina,
£6r hon doei; pessum er nu nafn gefit, ok er kallafar
Volsungr; hann var konungr yfir Hunalandi eptix"
feor sinn; hann var snemma mikill ok sterkr olc
arae6isfullr um pat, er mannraun p6tti i ok karL-
mennska; hann gerist hinn mesti hermadr ok sigr~
saell i orrostum peim, sem hann £tti i herforum-
Nu pa er hann var alroskinn at aldri, p& sendif
Hrimnir honum H1J66 d6ttur sina, er fyrr er getit r
- 7 "
lenge saman, men faer ingen erving og inkje born.
Det likar dei baae ille, og dei bed hjarteleg til
gudarne at dei maa faa born. Det er sagt at Frigg
hoyrer beni deira, og segjer til Odin kva dei bed
um. Han er inkje raadlaus, men tek ynskjemoyi si,
dotter til jotunen Rimne, og gjev henne eit eple og
bed henne fora det til kongen. Ho tok imot eplet,
kasta paa seg kraakeham, og flaug til dess ho kom
der som kongen var. Han sat ute paa ein haug, og
ho let eplet falla i fanget hans. Han tok det, og
tottest vita kva det skulde tyda. So gjekk han heim
av haugen til mennerne sine, og han fann dronningi,
og ho aat noko av eplet.
2.
Det er no aa segja at dronningi snart finn det,
at ho mun vera med barn. Men det gjeng lange
tider, og ho kann inkje faa fedt barnet. Daa kjem
det til det, at Rere skal fara i leiding, som sedvane
er med kongarne, og freda landet sitt. I denne ferdi
hende det, at Rere fekk sott og di naest bane, og
han etla aa fara til Odin, noko som mange fyste
etter i den tidi.
No fer det fram sitt same med vanhelsa aat
dronningi. Ho faer inkje fedt barnet, og soleis gjeng
(Jet seks vetrar, at ho hev denne sotti. No finn ho
det, at ho kann inkje lenge liva, og ho bed at dei
vil skjera barnet ut. Og so vart gjort, som ho bad.
Det var eit sveinbarn, og sveinen var stor av vok-
ster daa han kom til, som ventelegt var. So er sagt,
at denne sveinen kysste mor si fyrr ho doydde. Han
fekk no namn og vart kalla Volsung. Han vart
konge y ver Hunaland etter far sin. Tidleg vart han
stor og sterk, og djerv i all slags mannreyne og
karstykke. Han vart ein stor hermann, og sigersael
i dei slagi han hadde paa herferderne sine.
Daa Volsung var fullvaksen, sende Rimne honom
Ljod dotter si, som er nemd fyrr, daa ho for med
- 8 -
f)£ er hon f6r me6 eplit til Reris, fe6r Volsungs;
mi gengr hann at eiga hana, ok eru J3au lengi a
samt, ok eru g66ar samfarar |>eira. Pau £ttu tiu
sonu ok eina dbttur; hinn elzti son J^eira h6t Sig-
mundr, en Signy dbttir, })au varu tviburar, ok varu
|»u fremst ok vaenst um alia hluti barna Volsungs
konungs, ok varu f)6 allir miklir fyrir s£r, sem lengi
hefir uppi verit haft, ok at agaetum gert verit, hversu
Volsungar hafa verit ofrkappsmenn miklir, ok hafa
verit fyrir flestum monnum, sem getit er i fornsogum,
baeoi um frodleik ok if>r6ttir ok allsh&ttar kappgirni.
Sva er sagt, at Volsungr konungr let gera holl eina
agaeta ok me6 f>eim haetti, at ein eik mikil st66 i
hollinni, ok limar tr6sins me6 fogrum blomum stoftu
lit um raefr hallarinnar, en leggrinn st(5d nidr i
hollina, ok kolludu ]Deir {)at barnstokk.
3.
Siggeirr hefir konungr heitit, hann red fyrir
Gautlandi, hann var rikr konungr ok fjolmennr; hann
f6r £ fund Volsungs konungs, ok ba6 hann Signyjar
til handa s6r; ^essu tali tekr konungr vel ok sva
synir hans, en hon sj&lf var {)essa ohis, bior {*>
fe6r sinn r£6a f>essu, sem odru [>vi, sem til hennar
toeki; en konunginum syndist {mt ra6 at gipta hana,
ok var hon fostnud Siggeiri konungi. En ]p& er sja
veizla ok rioahagr skal takast, skal Siggeirr kon-
ungr soekja veizluna til Volsungs konungs. Kon-
ungr bj6st vi6 veizlunni eptir hinum beztum fongum;
ok [>£ er |>essi veizla var albuin, komu Jmr bo6s-
menn Volsungs konungs ok sva Siggeirs konungs
at nefndum degi, ok hefir Siggeirr konungr marga
virduliga menn me6 ser. Sv£ er sagt, at J)ar varu
miklir eldar geroir eptir endilangri hollinni, en mi
stendr sj£ hinn mikli apaldr i miftri hollinni, sem fyrr
var nefndr. Nu er pess vi6 getit, at \)sl er menn
situ vi6 eldana um kveldit, at madr einn g£kk inn
i hollina; si madr er monnum ukunnr at syn; sj£
- 9 ~
eplet til Rere, far aat Volsung. No tok han henne
til kona, og dei var lenge saman, og godt var sam-
livet deira. Dei hadde ti saner og ei dotter. Den
eldste son deira het Sigmund, og dotter i Signy. Dei
tvo var tvinnlingar, og i alle ting dei fremste og
emnelegaste av borni til kong Volsung, endaa dei
alle var mykje fyre seg, so det lenge hev vore halde
uppe og vorte til eit gjetord, kor storfeldeVolsungarne
hev vore og framum dei fleste folk som er nemnde
i fornsogorne, baade i klokskap og idtrotter og all
slags kapphug.
So er sagt, at kong Volsung let gjera ei medgjeti
, hall, som yar so laga, at der stod eit stort tre inn-i.
Greinerne stod med fagre blomar ut um taket, men
leggen stod ned i halli. Det kalla dei barnslokk.
3.
Siggeir hev ein konge heitt. Han raadde for
Gautland og var megtug og fjolment. Han for av
I og fann kong Volsung, og bela til Signy. Dette talet
( tok kongen vael, og sonerne hans like eins. Sjelv
: var ho uhuga paa det; men ho bad daa far sin raada
! i dette, som i alt anna som kom henne ved. Kongen
syntest det var best aa gifta henne, og ho vart Test
f til kong Siggeir. Og fyrst brudlaupet skulde standa,
so skulde kong Siggeir koma til veitsla hjaa kong
Volsung.
Kongen laga til gjestebods det beste han var
roann til. Og daa alt var reidugt til veitsla, kom
gjesterne hans. Paa den nemnde dagen kom kong
Siggeir dg med sine gjester, og han hadde mykje
vyrdelegt folk med seg. So er sagt, at der var gjorde
paa store eldar endelengst gjenom halli. Og midt i
halli stod denne store apalen som fyrr er nemnd.
No er det gjete um at daa folk sat med eldarne um
kvelden, daa kom det ein mann inn i halli, og ingen
kjende honom. Denne mannen var i slik bunad, at
— IO
madr hefir J>essh£ttar buning, at hann hefir hekl
flekk6tta yfir ser; s£ ma5r var berfoettr ok haft
kn^tt Hnbr6kum at beini; sa ma6r hafdi sver6 i henc
ok gengr at barnstokkinum, ok hott sidan £ hofdi
hann var har mjok ok elliligr ok einsynn; han
breg6r sver6inu ok stingr J>vi i stokkinn, sv£ a
sver6it sokkr at hjoltum upp; ollum monnum f&lus
kvedjur vi6 £>enna mann; J>& tekr hann til orda ol
maelti: „Sci er [>essu sver6i breg5r or stokkinum
d£ skal s& f>at f)iggja at m£r at gjof, ok skal hani
)at sj&lfr sanna, at aldri bar hann betra sver6 ser
lendi, en Jpetta er." Eptir J>etta gengr sj& hin
gamli ma5r ut 6r hgllinni, ok veit engi, hverr han
er, e6a hvert hann gengr. Nu standa J>eir upp c
metast ekki vi6 at taka sverdit, J)ikkist s£ bezt haf
er fyrst n&ir; sioan g6ngu til hinir gofgustu mer
fyrst, en J>a hverr at odrum; engi kemr s& til, <
n£i, Jwiat engan veg bifast, er peiv taka til. N
kom til Sigmundr, son Volsungs konungs, ok tC
ok bra sver6inu 6r stokkinum, ok var sem lau
laegi fyrir honum. fetta vapn sfndist ollum s\
gott, at engi £6ttist s6t hafa jafngott sver6, ok bfl
Siggeirr honum at vega f>rju jafnvaegi gulls. Sij
mundr segir; ^u mattir taka {>etta sver6 eigi stf
en ek, par sem f>at st65, ef f)er soemdi at bera, e
nu faer {>u J>at aldri, er J>at kom &or 1 mina horn
{)6tt {)ii bj66ir vi6 allt £at gull, er pu &tt." Siggeii
konungr reiddist vi6 £essi or6 ok f)6tti s£r h&oulig
svarat vera; en fyrir pvi at honom var sv& vari
at hann var undirhyggjumaor mikill, pA laetr han
nu, sem hann hirdi ekki um f)etta m£l, en J>at sarr
kveld hug6i hann laun fyrir J>etta, |>au er site
k6mu framm.
4.
Nii er pat at segja, at Siggeirr gengr i rekk^
hja Signyju £enna aptan; en naesta dag eptir J)d v;
veor gott; J>£ segir Siggeirr konungr, at hann v
— II —
han hadde ei flekkutt kaapa yver seg, gjekk berrfott
og hadde knytt linbreker um foterne. Han hadde
sverd i hondi, og ein sid hatt paa hovudet, var gaste
h g> og elleleg og einoygd. Han gjeng hurt til barn-
stokken, svingar sverdet og sting det i stokken, so
det sokk i upp til hjaltet. Ingen kjem seg til aa
helsa paa denne mannen. Daa tek han til ords og
segjer: „Den som dreg dette sverdet or stokken,
han skal faa det i gaava av meg, og det skal han
sjelv sanna, at aldri bar han betre sverd i hondi si
enn dette er." Etter dette gjeng den gamle mannen
ut or halli, og ingen veit kven han er, eller kvar han
gjeng av. No stend dei upp og kappast um aa taka
sverdet, og di fyrr ein kann naa i det, di betre
tykkjest det. Sidan gjeng dei fram, dei gjaevaste
i mennerne fyrst, og so den eine etter den andre. Men
j ingen er den kar, at han faer det ut, for det ledar
; seg aldri naar dei tek i det. No kom Sigmund fram,
son til kong Volsung, og tok og drog sverdet or
stokken, og det var som det skulde ha lege laust
fyre honom. Dette vaapn syntest alle so godt um
at ingen tottest ha s£tt jamgodt sverd, og Siggeir
baud seg til aa vega det tri gonger upp med gull.
Sigmund segjer: „Du kunde ha teke dette sverdet
likso vael som eg, der det stod, um det hadde samt
deg aa bera det; men no faer du det aldri, sidan det
fyrst kom i mi hond, um du so byd alt det gull du eig."
Kong Siggeir vart vreid for desse ordi, og totte at
Sigmund hadde svara honom haadleg. Men for di
han var so laga, at han var grunnfalsk, so lest han
som han ikkje brydde seg um denne saki. Men den
same kvelden tenkte han ut den loni for dette, som
sidan kom fram.
4.
No er det aa segja at Siggeir gjekk i seng hjaa
Signy den kvelden. Dagen etter var det godt ver,
og daa sagde kong Siggeir at han vilde fara heim,
— 12 —
heim fara ok bi6a eigi ]>ess, er vindr yxi, eda sja
gerir ufceran. Ekki er Jiess getit, at Volsungr kon-
ungr letti hann e6a synir hans, allra helzt er hann
s&, at hann vildi ekki annat en fara fr& veizlunni.
Nu maelti Signf vid fedr sinn: „Eigi vilda ek i
brott fara me6 Siggeiri, ok eigi gerir hugr minn
hlaeja vi6 honom, ok veit ek af frammvisi minni ok
af kynfylgju varri, at af |>essu ra&i stendr oss mikill
ufagnadr, ef eigi er skjott brug6it pessum r&dahag."
„Eigi skaltu f>etta maela, dottir!" sag6i hann, „|)viat
J>at er skomm mikil bae6i honom ok sva oss at
brigda |)essu vi6 hann at saklausu, ok eigum v£r
[>ei engan triinad undir honum n€ vingan, ef pessu
er brug6it, ok man hann gjalda illu oss, slikt er
hann ma, ok samir Jiat eina at halda af varri hendi."
Nu byst Siggeirr konungr til heimferdar; ok adr |>eir
f6ru fra booinu, J>a bau6 hann Volsungi konungi,
magi sinum, til sin a Gautland, ok sonum hans ollum
me6 honum, a J^riggja manada fresti, ok pvi ollu lidi,
sem hann vildi meo s£r hafa ok honum vaeri til
vegsemdar. Vill nu Siggeirr konungr gjalda i Jw
{>at, er a skorti brudlaupsgeroina fyrir I>ess sakir, er
hann vildi eigi meir vera en eina nott, ok er ekki
{>at si6r manna at gera sva. Nu heitr Volsuner
konungr fer6inni, ok koma a nefndum degi. ri
skiljast J>eir magar, ok ferr Siggeirr ' konungr heim
meo konu sina.
5.
Nu er at segja fra Volsungi konungi ok sonum
hans, at Joeir fara at akveoinni stundu til Gautlands
at bodi Siggeirs konungs, mags sins, ok hafa |>rju
skip or landi ok 9II vel skipuo, ok veroa vel rei&-
fara ok koma skipum sinum vi6 Gautland, en J>at
var sift um aptan. En Jpann sama aptan kom Signer
dottir Vglsungs konungs, ok kallar fe6r sinn a ein-
maeli ok brce6r sina, segir nu aetlan sina ok Siggeirs
konungs, at hann hefir dregit saman uvigjan her „ok
- 13 -
inkje bida til dess vinden voks og sjoen gjordest
*r. Og inkje er det gjete um at kong Volsung
er senerne hans talde honom ifraa, aller heist daa
i saag at han inkje vilde anna enn fara fraa veitsla.
1a maelte Signy til far sin: „Eg vilde heist inkje
a burt med Siggeir. Inkje likar eg honom, og eg
it av fyrevitet mitt og av aettarfylgja vaar at det
ntar oss mykjen ufagnad av dette giftarmaalet, vert
t 'kje skjott gjort um inkje." — „Tal inkje so, dotter!"
^de han. „Det vore stor skomm baade for Siggeir
oss um me slo upp med honom utan grunn. Og
jen trunad eller venskap kann me venta av honom
1 dette vert brote, men han vil lona oss med alt
t vonde han kann. Det einaste som somer seg,
t er aa halda ord paa vaar sida."
No budde kong Siggeir seg til heimferd. Men
■r dei for fraa gjestebodet, baud han kong Volsung,
rfar sin, til seg til Gautland um tri maanader, og
e sonerne hans med honom, og so stort fylgje som
n vilde hava med seg, og som kunde vera til heider
- honom. Soleis vilde kong Siggeir gjera godt
t som skorta paa brudlaupsgjerdi, med di han inkje
ide vera meir enn ei nott. For det er inkje vanleg
Ikesed aa fara so. Kong Volsung lova at han skulde
•ma paa den nemnde dagen. Daa skildest dei fren-
xne, og kong Siggeir for heim med kona si.
5.
No er aa segja um kong Volsung og senerne
ins, at dei paa avtald tid fer til Gautland til gjeste-
xls hjaa kong Siggeir, maagen sin. Dei sigler fraa
nd med tri skip, som alle er vael manna, og hev
i god ferd, og kjem med skipi sine til Gautland
-int ein kveld. Men den same kvelden kjem Signy,
otter til kong Volsung, og kallar far sin og broderne
ne paa einmaele. Ho segjer no kva kong Siggeir
-nkjer paa, at han hev drege saman ein uhorveleg
- 14 -
aetlar at svikja y6r; nu bi6 ek yftr", segir hon, ff a
\>6r farift f>egar aptr 1 y6art riki ok faift y6r lift sen
mest ok farift higat siftan ok hefnift yftar sj£lfir ol
gangi6 eigi i lifoeru, J>vlat eigi missi \>6r svika al
honum, ef eigi taki p€r J>etta bragft, sem ek bei6i
yftr." P& maelti Volsungr konungr: „p2it munu
allar [)j66ir at ordum gera, at ek maelta eitt orft
uborinn, ok strengda ek J>ess heit, at ek skylda
hv&rki flyja eld n6 j£rn fyrir hraezlu sakir, ok sv£
hefi ek enn gert h£r til, ok hvi munda ek eigi efna
\>2Lt & gamals aldri? ok eigi skulu meyjar {>vi bregda
sonum minum i leikum, at J>eir hraeftist bana sinn,
J)viat eitt sinn skal hverr deyja, en engi m& undan
komast at deyja um sinn; er £at mitt r&ft, at v£r
ftyjum hvergi, ok gerum af v&rri hendi sem hreyst-
iligast; ek hefi barizt hundrad sinnum, ok hefi ek
haft stundum meira lift, en stundum minna, ok hefi
ek jafnan sigr haft, ok eigi skal- £at sp3nrjast, at ek
ftyja n€ friftar biftja. Nu graetr Sign^ s£rliga ok
baft, at hon skyldi eigi koma til Siggeirs konungs
Volsungr konungr svarar: w Pii skalt at visu fars
heim til bftnda {)ins ok vera samt meft honum
hversu sem meft oss ferr." Nu gengr Sign^ heim
en £eir bua eptir um nottina. Ok um myrgininr
J>egar er dagar, J>£ biftr Volsungr konungr upp
standa sina menn alia ok ganga £ land upp ok
buast vift bardaga. Nu ganga £eir & land upp allii
alv&pnaftir, ok er eigi langt at bifta, £ftr par kemi
Siggeirr konungr meft allan sinn her, ok verftr £ar
hin harftasta orrosta meft |>eim, ok eggjar konungr
lift sitt til frammgongu sem harftligast, ok er sv£ sagt,
at Volsungr konungr ok synir hans g6ngu &tta
sinnum i gegnum fylkingar Siggeirs konungs um
daginn, ok hoggva & tvaer hendr; ok er £>eir aetla
enn sv£ at fara, J>& fellr Volsungr konungr i miftri
fylkingu sinni ok {>ar allt lift hans meft honum, nema
synir hans tiu, |)viat miklu meira ofrefli var i moti,
en J>eir maetti vift standa. Nil eru synir hans allir
- 15 ~
tor her „og etlar aa svika dykk. Men no bed eg
lykk," segjer ho, „at de fer attende til riket dykkar
tied same, og faer dykk alt det folk de kann, og
;idan kjem hit og hemner dykk, og gjeng inkje i
lfere. For de slepp ikkje undan sviki hans um de
inkje tek det raadet eg bed dykk." Daa svarar kong
Volsung: w Det talar alle folk um, at eg maelte eit
ord ufedd og lova det, at eg skulde korkje fly eld
eller jam av raedsla. Det hev eg halde hit til, kvi
skulde eg daa inkje gjera det paa mine gamle dagar?
Og inkje skal ungmoyarne sneida sonerne mine i
leiken for det, at dei raeddest banen sin. For ei
gong skal alle day, og ingen kann komast undan
dauden. Det er mitt raad, at me inkje Ayr, men
gjeng fram som best. Eg hev vel slegest dei hundrad
gonger, stundom hev eg havt meir folk og stundom
mindre, men jamnan hev eg fenge siger. Og aldri
skal det spyrjast at eg Ayr eller bed um fred." No
graet Signy saart, og bed at ho inkje turvte koma
til kong Siggeir meir. Kong Volsung svarar: „Du
skal til vissa ganga heim til husbonden din og vera
saman med honom, korleis det so gjeng med oss."
No gjeng Signy heim, men dei er etter paa skipi
sine um notti.
Og um morgonen so braadt det dagar, daa bed
kong Volsung alle mennerne sine standa upp, og ganga
paa land og bu seg til bardage. No gjeng dei upp
paa land, og alle er fullt vaepna. Og det er inkje
lenge aa bida fyrr kong Siggeir kjem der med heile
heren sin. Det vert det hardaste slaget millom deim,
og kongen eggjar folket sitt til aa ganga fram som
hardast. Og so er sagt, at kong Volsung og sonerne
hans gjekk aatte vendor gjenom fylkingarne aat kong
Siggeir den dagen. Men daa dei vilde gjera det
endaa ei gong, fall kong Volsung midt i fylkingi si,
°g alt folket hans med honom, so naer som dei ti
senerne hans. For yvermagti var so stor imot at
dei kunde inkje standa seg. No vart alle sonerne
- i6 -
teknir ok i bond reknir ok & brott leiddir. Signy
var6 vor vi6, at fa6ir hennar var drepinn,* en brceflr
hennar hondum teknir ok til bana r&dnir; nu kallar
hon Siggeir konung & einmaeli. Nu maelti Signy:
„}>ess vil ek bioja J)ik, at {>u l&tir eigi sv& skjdtt
drepa brcedr mina, ok ldti5 p£ heldr setja i stokk,
ok kemr mer at Jwi, sem maelt er, at unir auga,
me6an a ser, ok J>vi bid ek J>eim eigi lengra, at ek
aetla, at mer muni ekki tjba." P& svarar Siggeirr:
„(Er ertu ok ervita, er J>u bi6r brce&rum |)inum
meira bols, en J>eir s£ hoggnir, en p6 skal J)at veila
p6r, J)viat f>ess betr {nkki mer, er J>eir fx>la verra
ok hafa lengri kvol til bana." Nu laetr hann sva*
gera, sem hon ba6, ok var tekinn einn mikill stokkr
ok feldr a foetr J>eim tiu broe6rum i sk6gi einshvers
sta6ar, ok sitja ]>eir nu J>ar J)ann dag allan til naetr;
en at miori n6tt p>a kom par ylgr ein 6r sk6gi
gomul at Jpeim, er |>eir satu i stokkinum, hon var
baedi mikil ok illilig; henni var6 pat fyrir, at hon
bitr einn JDeira til bana, sidan it hon £>ann upp
allan; eptir pat for hon i brott. En eptir um
morgininn ~b& sendi Signy mann til broe5ra sinna,
j^ann er hon tru6i bezt, ok vita, hvat titt s£; ok er
hann kemr aptr, segir hann henni, at dau6r s6 einn
]3eira; henni pdtti Jpetta mikit, ef f>eir skulu sva fara
allir, en hon maiti ekki duga J>eim. Skjott er J#r
fr& at segja: niu naetr i samt kom sja hin sama ylgr
um midnaetti ok etr einn Jpeira senn til bana, unz
allir eru dau6ir, nema Sigmundr einn er eptir. Ok
nu aor tiunda n6tt kemr, sendir Sign^ trunafcarmann
sinn til Sigmundar, br66ur sins, ok seldi i hpnd
honum hunang ok maelti, at hann skyldi rida a*
andlit Sigmundar ok leggja i munn honum sumt.
Nti ferr hann til Sigmundar ok gerir, sem honum
var bo6it, ok f6r heim si6an. Um nottina eptir {>a
kemr su hin sama ylgr at vanda sinum ok aetladi at
bita hann til bana sem broe6r hans; en nu dregr
hon vedrit af honum, {)ar sem hunangit var a ri&it,
- 17 -
hans tekne, og lagde i band og leidde burt. — Signy
vart var med at far hennar var drepen, og broderne
tekne til fange og demde til dauden. Daa kalla ho
kong Siggeir til einmaele og sagde: „Det vil eg
beda deg, at du inkje l£t brederne mine drepa so
skjott, men heller l£t deim setja i stokk. Det gjeng
meg som sagt er, at auga uner so lenge det hev
noko aa sjaa paa. Og meir bed eg inkje um, for
eg veit det nyttar meg inkje." Daa svara Siggeir:
„0r er du og vitlaus, som bed meir vondt yver
brederne dine enn at dei vert drepne. Men du skal
daa faa det som du vil, for di meir vondt dei maa
tola, og di lenger dei maa lida fyrr dei faer banen
sin, di betre tykkjest det meg." No let han gjera
som ho bad. Det vart teke ein stor stokk og feld
paa foterne paa dei ti broderne ute i skogen ein
stad, og der sat dei daa heile den dagen, alt til notti.
Men um midnott kom der ei gdmol ulvemor ut or
skogen til deim, der dei sat i stokken. Ho var baade
stor og illsleg, og det gjekk so, at ho beit ein av deim
i hel, og aat upp heile mannen. Etter det for ho burt.
Morgonen etter sende Signy ein mann til bre-
derne sine, den som ho trudde best, so ho kunde
faa vita korleis det stod til. Og daa han kom att,
sagde han henne at ein av deim var daud. Ho totte
det vondt um dei skulde fara so alle, men ho kunde
inkje hjelpa deim. No er det skjott aa segja: Ni
naeter paa rad kom denne same ulven um midnott og
aat upp ein av deim, til alle var daude, so naer som
Sigmund. Og no fyrr den tiande notti kjem, sender
Signy den same mannen til Sigmund bror sin, og gjev
honom noko honning med, og segjer at han skal
smyrja paa andlitet hans Sigmund, og leggja noko
av det i munnen hans. Han gjeng til Sigmund og
gjer som det er sagt honom fyre, og fer so heim.
Um notti etter, daa kjem denne same ulvemori etter
vanen sin, og etlar aa bita honom i hel som brederne
hans. Men no dreg ho veret av honom der som
Soga um Volsungarne. 2
- i8 —
ok sleikir andlit hans allt med tungu s6r ok rgttir
si6an tunguna i munn honom; hann laetr s6r verda
libilt ok beit i tunguna ylginni; hon bregdr vi6 fast
ok hnykkir at ser hart ok rak fcetrna i stokkinn, svi
at hann klofna6i allr i sundr, en hann helt svi fast,
at tungan g£kk 6r ylginni upp i tungur6tunum, ok
fekk af |)vi bana. En |>at er sogn sumra manna, at
sii hin sama ylgr vaeri m66ir Siggeirs konungs, ok
hafi hon brug6it £ sik J>essu liki fyrir trollskapar
sakir ok fjolkyngi.
6.
Nii er Sigmundr lauss or6inn, en brotinn er
stokkrinn, ok hefst Sigmundr J)ar nii vi6 i skoginum.
Enn sendir Signy at vita, hvat titt er, eda hvfct
Sigmundr lifir; en er £eir koma, ££ segir hann |>eim ■
allan atbur6, hve farit haf6i me6 {)eim ok ylginni.
Nii fara {)eir heim ok segja Sign^ju, hvat titt er;
for hon mi ok hittir br66ur sinn, ok taka £au {»t
r£6, at hann gerir £ar jardhiis i sk6ginum, ok ferr
nii {)vi framm um hrid, at Sign^ leynir honom j>ar
ok faer honum ]>at, er hann £urfti at hafa; en
Siggeirr konungr aetlar, at £eir s£ allir dau6ir Vgls-
ungar. Siggeirr konungr &tti tv£ sonu vi6 konu
sinni, ok er fr£ J>eim sagt, |)& er hinn ellri son hans
er tiu vetra, at Signy sendir hann til mots vi&
Sigmund, at hann skyldi veita honum li6, ef hann
vildi nokkut leita vi5 at hefna fe6r sins. Nii ferr
sveinninn til sk6garins ok kemr si6 um aptaninn
til jar6hiiss Sigmundar, ok tekr hann vi6 honom
vel at h<5fi ok maelti, at hann skyldi gera til brau6
|>eira, „en ek man scekja eldivi6", ok selr i hpnd
honum einn mjolbelg, en hann ferr sjalfr at soekja
vidinn; ok er hann kemr aptr, \>£ hefir sveinninn
ekki at gert um brau5ger6ina. Nii spyrr Sigmundr,
hvart biiit s£ braudit; han segir: »Eigi {)orda ek
at taka mjolbelginn, fyrir fwi at {>ar la nokkut kykt
i mjolinu." Nii |)ikkist Sigmundr vita, at f>essi
— 19 -
honningen var smurd paa, og sleikjer heile andlitet
bans, og retter sidan tunga inn i munnen paa honom.
Han tek mod til seg og bit ulvemor i tunga. Ho
kvepp og nykkjer hardt til seg, og tek spennetak i
stokken so at han klovnar i sund fraa ende til annan.
Men Sigmund heldt so fjast at tunga gjekk av upp i
tungeroti, og ulven fekk sin bane av det. Men det
segjer sume, at den same ulven skulde vera mor til
kong Siggeir. Ho skulde ha teke paa seg denne
hamen med trollskap og svartekunster.
6.
No er stokken broten, og Sigmund er vorten
laus, og han held seg der i skogen. Signy sender
bod att og vil faa vita korleis det stend til, og urn
Sigmund liver. Men daa sendemennerne kjem, segjer
han deim heile aatburden, korleis det hadde gjenge
til med honom og ulven. Dei fer heim og segjer
Signy kva tids er. Ho gjeng no og finn bror sin,
og dei tek det raad, at han skal gjera eit jordhus
'■ der i skogen. Og no gjeng det ei rid med det, at
I Signy loyner honom der, og faer ut til honom det
! han treng til. Men kong Siggeir trur at alle Vols-
i ungarne er daude.
Kong Siggeir hadde tvo soner med kona si, og
um deim er det sagt, at daa den eldste var ti vetrar,
! daa sende Signy honom til Sigmund, og han skulde
hjelpa honom um han vilde freista aa hemna far sin.
Sveinen gjekk til skogs, og kom seint um kvelden til
jordhuset. Sigmund tok vael imot honom, og sagde
at han skulde laga til braudet deira. „Men eg skal
finna eldsved, u segjer han, og gjev honom eit mjolhit,
°g gj^ng so sjelv etter veden. Og daa han kjem
att, hev sveinen ingen ting gjort med braudbakingi.
No spyr Sigmund um braudet er ferdugt. „Inkje torde
eg taka mjelhiti, for der laag noko livande i mjelet."
No tykkjest Sigmund vita at denne sveinen inkje er
so hjarta at han vil hava honom hjaa seg. Og daa
20 —
sveinn mun eigi sv& vel hugadr, at hann vili harm
me6 s6r hafa. Nii er f)au systkin finnast, segir
Sigmundr, at hann JxStti ekki manni at naer, pdtt
sveinninn vaeri hj£ honum; Signy maelti: „Tak pu
hann p£ ok drep hann; eigi t>arf hann f>£ lengr at
lifa"; ok sv& ger6i hann. Nti lidr sj£ vetr; ok einum
vetri si6ar f)& sendir Sign^ hinn yngra son sinn i
fund Sigmundar, ok |>arf J)ar eigi sogu um at lengja,
ok f6r, sem samt s6, at hann drap £enna svein at
r&5i Sign^jar.
7.
Pess er nu vi6 getit eitthvert sinn, \>£ er Sign)'
sat i skemmu sinni, at {>ar kom til hennar ein seift-
kona fjolkunnig harla mjok; \>£ talar Sign^ vi6 hana:
w Pat vilda ek," segir hon, w at vit skiptum homum";
hon segir sei6konan: „rM skalt fyrir r£6a a ; ok nti
gerir hon sv& af sinum brog6um, at f>ser skipta
litum, ok sezt sei6konan nii i nim Sign^jar at r£6i
hennar ok ferr i rekkju hj£ konungi um kveldit, ok
ekki finnr hann, at eigi s6 Sign^ hj£ honum. Nti
er J)at fr& Sign^ju at segja, at hon ferr til jar6hiiss
br65ur sins ok bidr hann veita ser herbergi um
nottina, „|)viat ek hefi vilzt £ sk6ginum liti, ok veit
ek eigi, hvar ek fer". Hann maelti, at hon skyldi
J>ar vera, ok vildi eigi synja henni vistar einni konu
ok J)6ttist vita, at eigi mundi hon sv£ launa honum
g65an beina at segja til hans; nii ferr hon i herbergi
til hans, ok setjast til matar; honum var6 opt litit
til hennar, ok lizt konan vaen ok fri6. En er f»u
eru mett, J)£ segir hann henni, at hann vill, at |>au
hafi eina rekkju um n6ttina, en hon br^zt ekki vi6
|)vi, ok leggr hann hana hj£ ser {>rjar naetr samt
Eptir J>at ferr hon heim og hittir sei6konuna ok
ba6, at £aer skipti aptr litum, ok sv£ gerir hon. Ok
er framm li6u stundir, foedir Signy sveinbarn, sja*
— 21 —
dei tvo systkini finst, segjer Sigmund at han totte
hair var like vanhjelpen um sveinen var hjaa honom.
Signy maelte: „Tak og drep honom daa. Det er
inkje fyre noko at han liver lenger." Og han so
gjorde. No lid denne vetren. Men naeste vetter
sender Signy den yngste son sin til Sigmund. Og
den soga er inkje lang. Det gjekk like eins, at han
drap denne sveinen 6g etter Signy sitt raad.
7.
Det er gjete um ei gong daa Signy sat i stova
si, at der kom til henne ei seidkona, som var mykje
trollkunnig. Daa segjer Signy til henne: ,,Eg vilde
at me tvo skulde skifta ham." — „Det skal du raada
for," svarar seidkona. Og no gjer ho det so med
trollkunsterne sine, at dei skifter lit, og seidkona set
seg i romet aat Signy, etter hennar raad, og gjeng
i sehg hjaa kongen um kvelden. Og han gaar aldri
at Signy inkje er hjaa honom.
No er det aa segja um Signy at ho fer til jord-
huset aat bror sin og bed honom laana seg hus um
notti, w for eg hev villst ute i skogen, og no veit eg
inkje kvar eg fer." Han sagde at ho fekk vera der,
og inkje vilde han neitta henne husvist, eit einslegt
kvende som ho var. Og han tottest vita at ho inkje
vilde lena han so for den gode beina, at ho sagde
noko um honom. So gjekk ho inn i herbyrget til
honom, og dei sette seg og fekk mat. Han kom
ofte til aa glytta burt paa henne, og ho saag ut til
aa vera baade ven og frid. Og daa dei var mette,
sagde han til henne at han vilde dei skulde hava ei
seng um notti. Ho sette seg inkje imot det, og han
kgde henne hjaa seg tri naeter i rad. Etter det for
ho heim og fann seidkona, og bad at dei skulde skifta
liter att. Og det gjorde ho. Og daa det leid fram
ei stund, fedde Signy eit sveinbarn. Han vart kalla
22 —
iveinn var Sinfjotli kallaftr; ok er hann vex upp, er
lann baedi mikill ok sterkr ok vaenn at &liti ok mjgk
aett Volsunga ok er eigi allra tiu vetra, er hon
lendir hann i jar6hiisit til Sigmundar. Hon hafdi
)£ raun gert vi6 hina fyrri sonu sina, &6r hon sendi
)4 til Sigmundar, at hon sauma&i at hondum |)eim
ne6 holdi ok skinni; peir poldu ilia ok kriktu um;
>k sv& ger&i hon Sinfjotla; hann br&st ekki vi6;
ion fl6 hann |)£ af kyrtlinum, sv£ at skinnit fylg&i
xmunum; hon kva6 honum mundu s£rt vi6 veroa;
lann segir: „Litit mundi slikt saxt |)ikkja Volsungi."
)k nu kemr sveinninn til Sigmundar; J)£ ba6 Sig-
nundr hann kno6a 6v mjoli J>eira, en hann vill soekja
>eim eldivid, faer i hond honum einn belg; si6an
err hann at vidinum; ok er hann kom aptr, |)& hafdi
Sinfjotli lokit at baka. J>£ spur6i Sigmundr, ef hann
lafi nokkut fundit i mjolinu. w Eigi er mer grun-
aust," sag6i hann, w at eigi hafi i verit nokkut kykt
mjolinu fyrst er ek t<5k at kno6a, ok her hefi ek
ne6 kno6at J)at, er i var." Pa maelti Sigmundr, ok
il6 vi6: „Eigi get ek J)ik hafa mat af J)essu braufii
kveld, {>viat })ar hefir £>ii kno6at me5 hinn mesta
dtrorm. u Sigmundr var sv£ mikill fyrir ser, at hann
a£tti eta eitr, sv& at hann ska6a6i ekki, en SinfJQtla
ifyddi £>at, at eitr koemi utan & hann, en eigi hty ddi
lonum at eta pat n£ drekka.
8.
Pat er nu at segja, at Sigmundi J)ikkir SinfJQtli
>f ungr til hefnda me6 ser, ok vill mi fyrst venja
lann me6 nokkut har&rae&i; fara nu um sumruifl
>i&a um sk6ga ok drepa menn til fj£r s6r. Sigmundi
)ikkir hann mjok i aett Volsunga, ok p6 hyggr hann*
it hann s€ son Siggeirs konungs, ok hyggr han**
lafa ilsku fe&r sins, en kapp Volsunga, ok aetlal*
lann eigi mjok fraendrcekinn mann, J>viat hann minni**
»pt Sigmund £ sina harma ok eggjar mjok at drep^
>iggeir konung. Nu er ]>at eitthvert sinn, at J>eif~
— 23 -
Sinfjotle. Daa han voks upp, vart han baade stor
og sterk og andlitsven, og aetta mykje paa Volsungarne.
Og han var inkje fullt ti vetrar daa ho sende honom
i jordhuset til Sigmund. Ho hadde reynt dei fyrre
senerne paa den vis, fyrr ho sende deim til Sigmund,
at ho sauma i armarne deira, gjenom hold og skinn.
Dei tolde det ille og anka seg. Like eins gjorde ho
med Sinfjotle. Men han lest aldri kjenna det. Daa
flengde ho kyrtelen av honom, so skinnet fylgde
ermarne. Ho sagde at det kom nok til aa gjera
vondt. Menhansvara: „Lite vyrder einVolsungslikt."
No kom sveinen til Sigmund. Daa bad Sigmund
honom knoda av mjolet deira, medan han sjelv var
av og fann seg eldsved, og gav honom ei hit. So
gjekk han etter veden, og daa han kom att, var
Sinfjotle ferdug med aa baka. Sigmund spurde um
han hadde funne noko i mjolet. w Eg er inkje radt
viss paa, "sagde han, „um der inkje var noko livande
i mjolet, det fyrste eg tok til aa knoda. Men her
hev eg knoda med, det som i var." Daa log Sigmund
og sagde: „ Inkje trur eg du faer mat av dette braudet
i kveld, for der hev du knoda med den styggaste
eiterormen." Sigmund var so hard at han kunde
eta eiter og det inkje skadde honom. Og Sinfjotle
[ tolde at det kom eiter utan paa honom, men han
tolde inkje aa eta eller drikka det.
! 8.
Det er no aa segja at Sigmund tykkjer Sinfjotle
er alt for ung til aa vera med i hemnen, og han vil
no fyrst herda honom noko. Dei fer no um sumrarne
vida um skogarne, og drep folk og tek godset deira.
Sigmund tykkjer at Sinfjotle aettar mykje paa Vols-
ungarne. Men han trur at han er son til kong Siggeir,
°g at han hev same illska som far sin, menVolsunge-
mod. Og han held honom inkje for nokon frendekjaer
mann, av di han ofte minner Sigmund um den harm
han hev lide, og eggjar mykje til aa drepa kong Siggeir.
- 24 —
fara enn & sk6ginn at afla s£r fj&r, en J>eir
eitt hus ok tv£ menn sofandi i husinu med di$
gullhringum; J)eir hafa or&it fyrir uskopum,
ulfahamir h6ngu yfir f>eim; hit tiunda hvert <
m&ttu {)eir komast 6r homunum; |)eir v£ru koni
synir. Peir Sigmundr f6ru i hamina ok m&ttu
6r komast, ok fylg5i su n&ttura, sem a6r var,
ok vargsroddu; {)eir skildu b£6ir roddina. Nil leg
£eir ok £ merkr, ok ferr sina lei6 hv£rr f>eira;
gera J>ann m£la me6 s6r, at £>eir skuli til haetta,
sjau menn s6, en eigi framar, en s& l&ti lilfsrod*
fyrir ufri6i yrdi. „Breg6um nu eigi af |>essu," :
Sigmundr, ,,|)vlat J)ii ert ungr ok £rae6isfullr, r
menn gott hyggja til at veida J)ik." Nu ferr
lei6 hv£rr J)eira; ok er £>eir vaxu skildir,
Sigmundr . . menn ok l£t ulfsroddu; ok er Sir
heyrir J>at, ferr hann til J>egar ok drepr alia;
skiljast enn. Ok er Sinfjotli hefir eigi lengi
um sk6ginn, finnr hann ellifu menn ok berst vi<
ok ferr sv£, at hann drepr ])& alia; hann ver6
luinn ... ok ferr undir eina eik, hvilist J>ar. . . .
dir . . . gi ok fara hann r
til &tt H6 til at drepa sjau n
en ek em barn at aldri hj& £>er ok kvadda ek
H6s at drepa ellifu menn"; Sigmundr hleypr at he
sv& hart, at hann stakar vid ok fellr; Sigmundi
i barkann framan. Pann dag m£ttu peir eigi ko
6t ulfahomunum. Sigmundr leggr hann nu a
s6r ok berr heim i sk&lann, ok sat hann yfir ho;
en ba6 troll taka ulfhamina. Sigmundr s£r einn
hvar hreysikettir tveir v£ru, ok bitr annarr i bar
oorum, ok rann s& til sk6gar ok hefir eitt blac
foerir yfir s&rit, ok sprettr upp hreysikottrinn '.
Sigmundr gengr ut ok ser, hvar hrafn flygr
bladit ok fcer&i honum; hann dregr J>etta yfir
Sinfjotla, en hann sprettr upp £>egar heill, sem
hefdi aldri saxr verit. Eptir \>at fara J>eir til
huss ok eru |>ar til £ess, er Jieir skyldu far;
- 25 -
No er det ei gong dei fer til skogs att og skal
nna seg gods, og dei firm eit hus og tvo menner
>vande i huset, med digre gullringar. Dei hadde
arte fyre trollskap, for der hekk ulvehamar yver
eim. Berre tiande kvar dag kunde dei koma ut or
amarne. Dei var kongssoner. Sigmund og Sinfjotle
)r i hamarne. Daa fekk dei ulvenatur og tuta som
argar, og baae skyna dei vargemaal. No legg dei
&a skogen att, og tek kvar si leid. Dei gjer den
ivtalen seg imillom, at dei skal vaaga seg mot sju
nann, men inkje fleir, og vert ein fyre ufred, so
skal han tiita ulvemaal. „Lat oss no inkje brjota
dette," segjer Sigmund, „for du er ung og djerv, og
folk hev hug til aa veida deg." No fer dei kvar si
leid. Og vael dei var skilde, meter Sigmund [sju*)]
mann, og tutar ulvemaal. Daa Sinfjotle heyrer det,
kjem han braadt til og drep alle. So skilst dei att.
Og Sinfjotle hev inkje lenge fare kringum i skogen
fyrr han raakar elleve mann, og slaest med deim, og
det gjeng so, at han drep deim alle. Men daa vert
han treytt, og gjeng under ei eik og kviler seg.
per finn Sigmund honom og segjer: „Kvi kalla du
inkje?" Sinfjotle svarar: „Du maatte hava**)] hjelp
til aa drepa sju mann; men eg, som er eit barn i
alder mot deg, eg bad inkje um hjelp til aa drepa
elleve mann." Daa legg Sigmund paa honom so
hardt at Sinfjotle snaavar og fell, og Sigmund bit
honom framme i barken. Den dagen kunde dei inkje
komast or ulvehamarne. Sigmund slengjer honom
no paa ryggen sin og ber honom heim i skaalen.
Der sit han yver honom, og bed troll taka ulve-
hamarne. Sigmund ser ein dag tvo reysekattar, og
den eine bit den andre i barken, og so renner han
til skogs og finn eit blad og legg yver saaret, og
reysekatten sprett upp frisk. Sigmund gjeng ut og
ser at ein ramn flyg med bladet og kjem til honom
med det. Han dreg det yver saaret paa Sinfjotle, og
med eitt sprett han upp frisk, som han aldri hadde
*) Talet er uskUe i handskriftu **) Ulesande i handskrifti.
- 26 -
ulfhomunum; J)£ taka |>eir ok brenria i eldi ok b
engum at meini ver6a; ok i j>eim tiskopum u
£eir morg fraeg6arverk i riki Siggeirs konungs.
er Sinfjotli er frumvaxti, J)& Jnkkist Sigmundr J
reynt hann mjok. Nu li6r eigi langt, £6r Sigmu
vill leita til fo5urhefnda, ef sv& vildi takast; ok
fara |)eir i brott fr£ jar6htisinu einhvern dag
koma at bee Siggeirs konungs si6 um aptan
ganga inn i forstofuna J)&, er var fyrir hollinni,
J>ar v&ru inni piker, ok leynast par. Dr6ttning
nu, hvar J>eir eru, ok vill hitta \&; ok er |)au £
ast, gera |>au J>at r£5, at j>eir leitaoi til fo6urhefr
er n£tta6i. fau Signf ok konungr eigu tvau b
ung at aldri, J)au leika s6r £ g6lfinu at gulli ok re
|)vi eptir g6lfinu hallarinnar ok hlaupa J>ar eptir;
einn gullhringr hrytr utar i husit, f>ar sem ]
Sigmundr eru, er sveinninn hleypr eptir at 1
hringsins. Nu s£r hann, hvar sitja tveir menn mi
ok grimmligir, ok hafa si6a hj£lma ok hvltar bryn
Nti hleypr hann i hollina innar fyrir fe6r sinn
segir honum, hvat hann hefir s6t. Nti grunar I
ungr, at vera mun svik vio hann. Signy he
nil, hvat {>eir segja; hon stendr upp, tekr boi
bae6i ok ferr utar i forstofuna til {>eira ok maelti
J>eir skyldu ]>at vita, at |)au hefdi sagt til \>e
,,ok raeo ek ykkr, at J)it drepio J>au. a Sigmu
segir: „Eigi vil ek drepa born J>in, j)6tt |)au
sagt til min"; en Sinfjptli l6t ser ekki feilast
breg6r sver6i ok drepr hv&rttveggja barnit ok ka
£>eim innar 1 hollina fyrir Siggeir konung. Konu
stendr nu upp ok heitr £ menn at taka £& me
er leynzt hofou i forstofunni um kveldit. Nu hla
menn utar j)angat ok vilja hondla J)&, en J)eir v
sik vel ok drengiliga, ok pikkist £>a" si verst 1
lengi, er naest er; ok um si6ir verda peir ofi
bornir ok ver6a handteknir ok J)vi naest i b
reknir ok i fjotra settir, ok sitja {>eir £>ar J)& ]
alia. Nu hyggr konungr at fyrir s6r, hvern da
- 27 -
vore saar. Etter dette fer dei til jordhuset, og er
der til dess dei skal fara or ulvehamarne. Daa tek
dei og brenner deim i elden, og bed at dei inkje
maa verta nokon til mein. Men det bilet dei var i
desse trollhamarne, hadde dei gjort mange fraegdar-
verk i kong Siggeirs rike.
Og daa Sinfjotle er framvaksen, tykkjest Sigmund
ha roynt honom mykje. No lid det inkje langt fyrr
Sigmund vil sekja faderhemn, um det vilde laga seg
so. Og no fer dei burt fraa jordhuset ein dag, og
kjem aat garden hans kong Siggeir seint um kvelden,
og gjeng inn i den forstova som var fyre halli. Men
der inne var det nokre elkjer, og der loyner dei seg.
Dronningi veit no kvar dei er, og vil hitta deim. Og
daa dei finst, gjer dei den avtalen, at dei skal freista
aa faa hemn fyrst det lid til notti. Signy og kongen
hev tvo born, unge av alder. Dei leikar seg paa
golvet med gullringar, og trillar deim etter hallar-
golvet og spring etter deim. Og ein gullring trillar
utar i huset, der som Sigmund og Sinfjotle er, og
sveinen loyp etter og skal leita etter ringen. No
ser han at der sit tvo menner, store og grimme.
Dei hev side hjelmar og kvite brynjor. Han spring
daa innar i halli til far sin og segjer honom kva han
hev s6tt. Og kongen tykkjest vita at det maa vera
einkvan som vil svika honom. Signy heyrer kva
dei segjer. Ho stend upp, tek baae borni og gjeng
utar i forstova til Sigmund og Sinfjotle, og segjer at
dei skal vita at desse sveinarne hev gjete um deim.
»0g no raader eg dykk til at de drep deim." Sigmund
segjer: „ Inkje vil eg drepa borni dine, endaa dei hev
sagt at eg er her." Men Sinfjotle er inkje faelen.
Han dreg sverdet og drep baae borni, og kastar deim
mnar i halli fyre kong Siggeir. Kongen stend no
upp og ropar paa folk, at dei skal taka dei kararne
som hadde leynt seg i forstova um kvelden. No
spring folk der ut og vil gripa deim; men dei ver
seg vael og manneleg, og lenge tykkjest den hava
- 28 -
lann skal fa J)eim, J>ann er kendi lengst; ok
Qorginn kom, & laetr konungr haug mikinn g.
if grj6ti ok torfi; ok er |>essi haugr er gerr, J)£
lann setja hellu mikla i midjan hauginn, sv£
mnarr jadarr hellunnar horf6i upp, en annarr ni
ion var sv& mikil, at hon tok tveggja vegna, s
it eigi m&tti komast hj& henni. -.Nu lsetr hann ta
)£ Sigmund ok Sinfjotla ok setja i hauginn/ sini
negin hv&rn peira/ fyrir |)vi, at honum {x3tti J>e
>at verra at vera eigi b£6um saman, en Jx3 mi
leyra hv6rr til annars. Ok er £eir v£ru at ty
lauginn, J>£ kemr Signy J>ar at ok hefir h&lm i fai
\€r ok kastar i hauginn til Sinnfjotla og bi6r f)raela
eyna konunginn J>essu; peir j£ J)vi, ok er J>£ lol
iptr hauginum. Ok er n&tta tekr, f)£ maelti Sinfjg
il Sigmundar: w Ekki aetla ek okkr mat skorta i
irid, h6r hefir drbttningin kastat fleski inn i haugii
)k vafit um utan h£lmi"; ok enn preifar hann x
leskit ok finnr, at f>ar var stungit i sverdi Si
nundar, ok kendi at hjoltunum, er myrkt var
lauginum, ok segir Sigmundi; J>eir fagna jyvi b£6
^u skytr Sinfjotli bl66reflinum fyrir ofan helluna <
Iregr fast; sver6it bitr helluna. Sigmundr tekr i
>l66refilinn, ok ristu nu i milli sin helluna ok 161
iigi fyrr, en lokit er at rista som kvedit er:
Ristu af magni
mikla hellu
Sigmundr hjorvi
ok Sinfjotli.
Ok mi eru peir lausir ba6ir , saman 1 haugini
)k rista baedi grj6t ok j£rn ok komast sv& lit
lauginum. Peir ganga mi heim til hallarinnar, e
nenn ])£ i svefni allir; f>eir bera vi6 at hollunni
eggja eld i vidinn; en peir vakna vi6 gufuna,
nni eru, ok pat, at hollin logar yfir peim. Konur
ipyrr, hverir eldana ger6i. „Her eru vit Sinfjo
lysturson minn," sag6i Sigmundr, „ok aetlum vit i
- 29 -
t verst, som er deim naest. Men umsider vert dei
rerstigne og handtekne, eg di naest lagde i band
I sette i jarn. Og der sit dei heile den notti.
No gruna kongen paa kva daude han skulde
eva deim, den som dei kunde kjenna lengst. Og
la morgonen kom, let han gjera ein stor haug av
ein og torv. Og daa haugen var gjord, let han
itja ei stor hella midt i haugen, so at den eine
mten av hella snudde upp og den andre ned. Ho
ar so stor at ho fyllte ut paa baae sidor, so ein
ikje kunde koma framum henne.<*No let han Sigmund
g Sinfjotle taka og setja i haugen, paa kvar si sida,
m* han trudde det maatte vera verre for deim, at
lei inkje var saman, men like vael kunde heyra til
inannan. Og medan dei var i ferd med aa tyrva
wuigen, daa kom Signy der, og hadde halm i fanget
itt og kasta i haugen til Sinfjotle. Og ho bad traelarne
0yna dette for kongen. Dei lova det, og so vart
laugen kasta til. Men daa det leid til notti, sagde
>infjotle til Sigmund: „ Inkje trur eg det skal skorta
>ss mat paa ei rid. Her hev dronningi kasta flesk
nn i haugen, og vavt halm utanpaa." Og han trivlar
»a flesket att, og finn at sverdet aat Sigmund er
foinge inn-i. Han kjenner det paa hjaltet — for det
*myrkt i haugen — og segjer det til Sigmund. Dei
egnast for dette baae. No skyt Sinfjotle sverdsodden
nn yver hella og dreg fast til. Sverdet bit hella. Sig-
nund tek i sverdsodden, og no skjer dei hella imillom
5e S> og gjev seg inkje fyrr ho er kleyvd, som kvede er:
Hella dei kleyvde
med kvasse sverdet,
Sigmund den sterke
og Sinfjotle.
No er dei lause baae, og saman i haugen. Dei
&jer baade stein og jarn, og soleis kjem dei seg ut.
Dei gjeng no heim til halli. Der ligg alle mann i
5 vevn. Dei ber ved aat halli og kveikjer eld i veden.
- 3<> —
at |)at skulir J>\i vita, at eigi eru allir Vglsu
daudir"; hann bi6r systur sina ut ganga -ok £
af honum g66 metor6 og mikinn s6ma, ok vill
boeta henni sina harma. Hon svarar: w Nii s
vita, hvart ek hefi munat Siggeiri konungi
Vplsungs konungs; ek l6t drepa bprn okkur, er
J)6ttu of sein til fpdurhefnda, ok ek f6r i sk6
{)in i vplvuliki ok er Sinfjptli okkar son; hefir I
af J)vi mikit kapp, at hann er bae6i sonarsor
d6tturson Vglsungs konungs; hefi ek |>ar til i
alia hluti, at Siggeirr konungr skyldi bana f£,
ek ok sv& mikit til unnit at framm koemist hefi
at m£r er m66 engum kosti lift; skal ek nil d
me6 Siggeiri konungi lostig, er ek £tta hann nau<
Si6an kysti hon Sigmund br66ur sinn ok Sini
ok g6kk inn i eldinn ok bad ££ vel fara; si6an
hon £ar bana me6 Siggeiri konungi ok allri
sinni. Peir fraendr f£ s6r li6 ok skipa, ok r
Sigmundr til aettleif6ar sinnar ok rekr 6r landi ]
konung, er J)ar haf6i i sezt eptir Vplsung kon
Sigmundr gerist mi rikr konungr ok agaetr, vit
st6rr&6r; hann £tti |)a konu, er Borghildr h6t;
£ttu tv£ sonu, het Helgi annarr, en annarr Hamu
ok er Helgi var foeddr, k6mu til nornir ok v
honum formula ok maeltu, at hann skyldi verda
konunga 'fraegastr. Sigmundr var |)£ kominn
orrostu og g£kk me6 einum lauk i m6t syni sii
ok h6r me6 gefr hann honum Helga nafn ok ]
at namfesti: Hringstadi ok S6lfJ9ll ok sver6, ok
hann vel fremjast ok ver6a i aett Vplsungs; 1
gerist st6rlyndr ok vinsaell ok fyrir flestum mgn
96mm at allri atgervi. Pat er sagt, at hann n
hernad, J)i er hann var fimtan vetra gamall;
Helgi konungr yfir li6inu, en SinfJQtli var fengin
me6 honum, ok r66u b£6ir li&i.
- 3i -
len del som inne er vaknar av royken, og av det
t halli logar yver deim. Kongen spyr kven det er
om hev gjort eld. „Her er me, eg og Sinfjotle,
iysterson min," segjer Sigmund, w og no tenkjer me
iu skal faa vita at inkje er alle Volsungarne daude. u
Han bed syster si ganga ut og taka imot stor aera
og heider av honom. Soleis vil han beta sorgi hennar.
Ho svarar: „No skal du vita korleis eg hev hugsa
kong Siggeir at han drap kong Volsung. Eg let drepa
borni vaare, som tottest meg for seine til faderhemn.
Eg for ut i skogen til deg i volveham, og Sinfjotle
er vaar son. Det djerve modet hev han av di at han
er baade soneson og dotterson til kong Volsung. Eg
hev gjort alt mitt til, at kong Siggeir skulde faa sin
bane, og eg hev vore so vyrk med aa faa hemnen
fram, at det semer seg inkje at eg liver lenger. No
skal eg day med kong Siggeir likso gjerne som eg
naudig hev livt saman med honom. u Sidan kysste ho
Sigmund bror sin og Sinfjotle og bad farvel med deim,
og gjekk so inn i elden. Der fekk ho bane, saman
med kong .Siggeir og heile hirdi hans.
Dei tvo frendarne faer seg folk og skip, og Sigmund
stemner til aettararven sin, og rek or landet den kongen
som hadde sett seg til der etter kong Volsung. Sigmund
vert no ein megtug og aagjeten konge, klok og stor-
raadig. Han hadde ei kona som het Borghild. Dei
hadde tvo sener, den eine het Helge og den andre
Haamund. Og daa Helge var iedd, kom nornerne og
spaadde for honom, og sagde at han skulde verta den
fraegaste av alle kongar. Sigmund var daa komen or
fcrig> og han gjekk med ein lauk imot son sin og gav
honom Helge-namnet og dette i namnfeste: Ringstad
og Solfjell og eit sverd, og bad at han maatte trivast vael
°g aetta paa Volsungarne. Han vart storlynd og ven-
sael, og fyre dei fleste andre folk i all slags dugleik.
Det er sagt at han drog i hernad daa han var femtan
vetrar gamall. Helge var konge yver folket, men Sin-
e var med honom, og dei raadde baae for heren.
- 32 -
9.
Pat er sagt, at Helgi finnr |>ann konung i her
t Hundingr het, hann var rikr konungr ok
nennr ok r66 fyrir iQndum; |>ar tekst orrosta
>eim, ok gengr Helgi fast framm, ok lykst mei
j& bardagi, at Helgi faer sigr, en Hundingr kor
ellr ok mikill hluti li6s hans. Nu |)ikkir Helgi
raxit mikit, er han hefir felt sv& rikan koi
>ynir Hundings bj66a mi lit her i m6t Helg;
rilja hefna fpdur sins; |)eir eiga harda orrostu
jengr Helgi i gegnum fylkingar f>eira broe6n
;oekir at merkjum sona , Hundings konungs ok
>essa Hundings sonu/ Alf ok Eyjolf, Hervari
lagbard, ok fekk her dgaetan sigr. Ok er 1
err fr& orrustu, £& fann hann vi6 sk6g einn k
aargar ok virduligar sfnum, ok bar £6 ein af q
>aer ri6u me6 Igsetligum biiningi. Helgi spyrr ]
lafni, er fyrir |)eim var; en hon nefndist Sigru
:vezt vera d6ttir HQgna konungs. Helgi m
,Farid heim med oss ok veri6 velkomnar!"
egir konungsdtittir: „Annat starf liggr fyrir
:n drekka med \>6r. tt Helgi svarar: „Hva
>at, konungsd6ttir? w Hon svarar: w HQgni kon
lefir heitit mik Hoddbroddi, syni Granmars koni
:n ek hefi |)vi heitit, at ek vil eigi eiga hann, 1
m einn kr&kuunga; en p6 mun |>etta framm
tenia f>u bannir honum ok komir i m6t honum
ier ok nemir mik & brott, |>viat meft engum kor
dlda ek heldr setr biia, en med {)6r! ft „Ver
:onungsd6ttir! w sag6i hann, „fyrri skulum vit r
ireysti okkra, en pu s6r honum gipt, ok reyna sk
rit &6r, hvsirr af Q6rum berr, ok her skal 1
eggja." Eptir J>etta sendir Helgi menn med fegj
t stefna at s6r mQnnum, ok stefnir 9IIU li6ir
iaudabjarga; bei6 Helgi |>ar til |>ess, er mikill f
:om til hans 6r He6insey, ok \>& kom til hans
- 33 -
9.
Det er sagt at Helge paa herferdi si matte ein
nge som het Hunding. Han var ein megtug konge,
»dde mykje folk og raadde yver lond. Der kjem
it tfl slag med deim. Helge gjeng hardt fram,
I bardagen endar med det, at han faer siger, men
Dng Hunding fell, og ein stor lut av heren hans.
lo tykkjest Helge ha vakse mykje, sidan han hev
silt so megtug ein konge. Senerne etter Hunding
»yd ut ein her imot Helge og vil hemna far sin.
)et kjem til eit hardt slag. Helge gjeng igjenom
ylkingarne deira og sekjer fram mot merki, og feller
lesse av Hundings-senerne: Alv og 0yolv, Hervard
)g Hagbard. Og her faer han ein aagjeten siger.
Og daa Helge for fraa slaget, matte han ved ein
»kog ein heil flokk med kvende. Dei reid i gilde
)unader og var vyrdelege aa sjaa til. Men ei gjekk
fver deim alle. Helge spurde henne kva ho het.
Ho kalla seg Sigrun, og sagde at ho var dotter til
wng Hogne. Helge maelte: „Fare de heim med oss
>g vere vaelkomne!" Daa sagde kongsdotteri: „Anna
lev me aa gjera enn aa drikka med deg." — „Kva
*r daa det, kongsdotter?" spurde Helge. Ho svara:
,Kong Hogne hev lova meg burt til kong Hoddbrodd,
Jon aat kong Granmar, men eg hev lova at heller
jifter eg meg med ein kraakunge enn med honom.
Men like vael kjem dette til aa ganga fram, utan so
fa meinkar honom og fer imot honom med ein her,
>g ferer meg burt. For ingen konge vilde eg heller
ivasaman med enn med deg." — „Ver fjaag, kongs-
iotter!" sagde han, „fyrr skal eg og Hoddbrodd reyna
tyrken vaar, fyrr du skal verta gift med honom. Me
kal fyrst royna kven som vinn av oss, og her skal
g leggja livet til/ Etter dette sende Helge menner
□ring med gaavor til aa stemna saman folk, og heile
eren skulde metast paa Raudbergi. Der bida Helge
I dess ein stor flokk kom til honom or Hedinsey.
Soga urn Volsungarne. q
3 2 -
9.
Pat er sagt, at Helgi finnr |>ann konung i herm
er Hundingr het, hann var rikr konungr ok f
mennr ok r£ft fyrir lpndum; |>ar tekst orrosta n
|>eim, ok gengr Helgi fast framm, ok lykst me6
sj& bardagi, at Helgi faer sigr, en Hundingr konui
fellr ok mikill hluti lifts hans. Nu |)ikkir Helgi h
vaxit mikit, er han hefir felt sv& rikan konu:
Synir Hundings bj6fta nu lit her i m6t Helga
vilja hefna fQftur sins; |>eir eiga harfta orrostu,
gengr Helgi i gegnum fylkingar |>eira broeftra
soekir at merkjum sona ^Hundings konungs ok fe
|>essa Hundings sonu.* Alf ok Eyj6lf, Hervarft
Hagbarft, ok f£kk her dgaetan sigr. Ok er He
ferr fr& orrustu, |)d fann hann vift sk6g einn koi
margar ok virftuligar synum, ok bar \>6 ein af gilt
|)aer riftu meft Igaetligum buningi. Helgi spyrr ]&
nafni, er fyrir £eim var; en hon nefndist Signin
kvezt vera d6ttir HQgna konungs. Helgi mae
w Farift heim meft oss ok verift velkomnar!"
segir konungsd6ttir: w Annat starf liggr fyrir c
en drekka meft f>£r. ft Helgi svarar: „Hvat
f>at, konungsdtittir?" Hon svarar: „H9gni konui
hefir heitit mik Hoddbroddi, syni Granmars konun
en ek hefi |)vi heitit, at ek vil eigi eiga hann, ne
en einn kr&kuunga; en f>6 mun |)etta framm fa
nema frfi bannir honum ok komir i m6t honum n
her ok nemir mik d brott, |)viat meft engum konu
vilda ek heldr setr bua, en meft J)£r! ft »Ver 1
konungsd6ttir! a sagfti hann, w fyrri skulum vit re]
hreysti okkra, en pii s£r honum gipt, ok reyna skul
vit &ftr, hv£rr af pftrum berr, ok her skal lifi
leggja." Eptir J>etta sendir Helgi menn med fegJQf
at stefna at s6r mQnnum, ok stefnir qIIu liftinu
Rauftabjarga; beift Helgi |>ar til |>ess, er mikill flo!
kom til hans 6r Heftinsey, ok \>£ kom til hans m
- 33 -
9.
Det er sagt at Helge paa herferdi si matte ein
ige som het Hunding. Han var ein megtug konge,
dde mykje folk og raadde yver lond. Der kjem
t tfl slag med deim. Helge gjeng hardt fram,
bardagen endar med det, at han faer siger, men
ng Hunding fell, og ein stor lut av heren hans.
3 tykkjest Helge ha vakse mykje, sidan han hev
lit so megtug ein konge. Senerne etter Hunding
fd ut ein her imot Helge og vil hemna far sin.
et kjem til eit hardt slag. Helge gjeng igjenom
lkingarne deira og sokjer fram mot merki, og feller
esse av Hundings-senerne: Alv og 0yolv, Hervard
g Hagbard. Og her faer han ein aagjeten siger.
Og daa Helge for fraa slaget, motte han ved ein
tog ein heil flokk med kvende. Dei reid i gilde
unader og var vyrdelege aa sjaa til. Men ei gjekk
ver deim alle. Helge spurde henne kva ho het.
to kalla seg Sigrun, og sagde at ho var dotter til
ongHoGNE. Helge maelte: „Fare de heim med oss
gvere vaelkomne!" Daa sagde kongsdotteri: „Anna
ev me aa gjera enn aa drikka med deg." — „Kva
r daa det, kongsdotter?" spurde Helge. Ho svara:
Kong Hogne hev lova meg burt til kong Hoddbrodd,
on aat kong Granmar, men eg hev lova at heller
fter eg meg med ein kraakunge enn med honom.
fen like vael kjem dette til aa ganga fram, utan so
lu meinkar honom og fer imot honom med ein her,
g ferer meg burt. For ingen konge vilde eg heller
ivasaman med enn med deg." — „Ver fjaag, kongs-
otter!" sagde han, „fyrr skal eg og Hoddbrodd royna
tyrken vaar, fyrr du skal verta gift med honom. Me
kal fyrst royna kven som vinn av oss, og her skal
g leggja livet til/ Etter dette sende Helge menner
kring med gaavor til aa stemna saman folk, og heile
(eren skulde motast paa Raudbergi. Der bida Helge
il dess ein stor flokk kom til honom or Hedinsoy.
Soga um Volsungarne. Q
- 34 -
lid 6r Norvasundfim me6 fggrum skipum ok storum
Helgi konungr kallar til sin skipstjtirnarmann sinn,
er Leifr h£t, ok spur6i, ef hann hef&i talit 116 beira;
en hann svarar: „Eigi er hoegt at telja, herraNjkip
|>au, er komin eru 6r Norvasundum, eru £ toif
fnisundir manna, ok er |>6 halfu fleira annat. w P£
maelti Helgi konungr, at |>eir skyldu sniia £ |>anri
fjord, er heitir Varinsfjordr, ok sv& ger6u |)eir. Nu
ger6i at |)eim storm mikinn ok sv£ st6ran sj<5, at
Jwi var likast at heyra, er bylgjur gnii6u £ bor6unum,
sem |)& er bjorgum lysti saman. Helgi ba6 |)& ekki
6ttast ok eigi svipta seglunum, heldr setja hvert
haera en &dr; £a var vi6 sjalft, at yfir mundi ganga,
&dr £eir koemi at landi. Pa kom ]>ar Sigrun, ddttir
Hogna konungs, af landi ofan me& miklu lidi ok snfr
J>eim i g66a hofn, er heitir at Gnfpalundi. Pessi
tidendi s& landsmenn, ok kom af landi ofan br65ir
Hoddbrodds konungs, er |>ar r66 fyrir, er heitir at
Svarinshaugi; hann kallar & J)£ ok spyrr, hverr sfrfroi
hinu mikla lidi. Sinfjotli stendr upp ok hefir hjalm
A hofoi skyg6an sem gler ok brynju hvita sem snj6,
spj6t f hendi me6 agaetligu merki ok gullrendan
skjold fyrir ser; s& kunni at maela vi6 konunga:
„Seg sv£, at |)u hefir gefit svinum ok hundum ok
JDii finnr konu f)ina, at h£r eru komnir Volsungar,
ok man her hittast i li6inu Helgi konungr, ef Hodd*
broddr vill finna hann, ok er J>at hans gaman at
berjast me5 frama, me6an £u kyssir amb£ttir vi<5
eld." Granmarr svarar: „Eigi mantu kunna mart
vir6uligt maela ok forn minni at segja, er Jni lygi
a hofdingja; mun hitt sannara, at |)u munt lengi hafc
foezt a morkum uti vi6 vargamat ok drepit brceoi
|)fna, ok er kynligt, er Jdu J>orir at koma f her met
g66um monnum, er mart kalt hrae hefir sogit ti
bl66s." Sinfjotli svarar: „Eigi muntu glegt mun;
nu, er f)ii vart volvan i Varinsey ok kvazt vilj
mann eiga ok kaust mik til J>ess embaettis at ver
J)inn ma6r; en si6an vartu valkyrja i Asgardi, o
- 35 -
Like eins kom det mykje folk or Norvasund, med
fagre og store skip. Kong Helge kalla til seg skips-
hovdingen sin, som het Leiv, og spurde um han hadde
talt folket deira. Men han svarar: „Inkje er det hogt
aa telja, herre! Paa dei skipi som kom or Norvastfnd
er der tolv tusund mann, og me hev daa vel ei gong
til so mykje med anna folk." Daa sagde Helge at
dei skulde snu inn i den fjorden som heiter Varins-
fjord. Og so gjorde dei. No gjordest det paa eih
kaldleg storm for deim, og so stor sje at det var
likast aa heyra til, naar bylgjorne braka mot baat-
sidorne, som bergi skulde stoyta saman. Helge bad
deim inkje ottast og inkje svifta inn segli, men heller
setja kvart einaste eitt hogre enn fyrr. Daa var det
naere paa at stormen skulde ha vunne y ver deim fyrr
dei kom til lands. Men no kjem Sigrun Hognesdotter
ovan av landet med ein stor her, og faer deim imi
i ei god hamn, som heiter Gnipalund.
Desse hendingarne saag landsfolket, og ovan av
landet kom bror til kong Hoddbrodd, ein som raadde
der yver den staden som heiter Svarinshaug. Han
ropar paa deim og spyr kven som styrer den store
heren. Sinfjotle stend upp og hev hjelm paa hovudet,
glitrande som glas, og ei brynja kvit som snjo, spjot
i handi med det aagjetne merket sitt, og gullranda
skjold . framfyre seg. Den mannen kunde tala med
kongar: „Seg so, naar du hev gjeve griserne og
hffidarne og finn kona di, at her er Volsungarne
komne, og at kong Helge er aa hitta her i heren,
rate Hoddbrodd vil finna honom. Og det er hans
gaman aa slaast med aera, medan du kysser trael-
Wendi ved elden." Granmar*) svarar: „ Inkje maa
do hava mykje semelegt aa segja eller forne minne
aa tatla um, sidan du lyg paa hovdingar. Det er nok
sannare, at du lenge hev fedt deg ute i skogarne med
Wgemat, og drepe broderne dine. Og det er mykje
•^ Det er visst eit mistak, at bror til Hoddbrodd her er kalla Granmar .
1 Edda-kvsedi heiter han Gudmund.
!
- 3 6-
var vift sjallt; at allir mundi berjast fyrir |)inar sa
ok ek gat vi6 J)6r niu varga 1 Llganesi, ok vai
fadir allra." Granmarr svarar: ^Mart kantu lji
ek hygg, at engis fa&ir maettir pu vera, si6an
vart geldr af dcetrum jgtunsins 1 Prasnesi, ok
stjupson Siggeirs konungs ok lltt 1 mgrkum liti
vgrgum, ok k6mu |)6r 9II lihgpp senn at hendi,
drapt broe6r |)ina ok ger6ir J)ik at illu kunn
SinfJQtli svarar: „Hvlrt mantu |>at, er J311 vart m
me6 hestinum Grana, ok rei6 ek J)6r 1 skei
Brlvelli; si&an vartu geitasveinn Gglnis jgtu
Granmarr segir: „Fyrri vilda ek sedja fugla 1 1
|)inu, en deila vi6 f>ik lengr." Pi maelti Helgi 1
ungr: „Betra vaeri ykkr og meira snjallraeft
berjast, en maela slikt, er skomm er at heyra,
ekki eru Granmars synir vinir minir, en J36 eru
har6ir menn." Granmarr ri6r mi i brott ok
fundar vi5 Hoddbrodd konung, |)lr sem heita S61I
hestar |>eira heita Sveipu6r ok Sveggjudr;
mcettust i borgarhli6i ok segja honum hersggu. H
broddr konungr var i brynju ok haf6i hjllm 1 h<
hann spyrr, hverir |>ar vaeri: w e6a hvi eru p6r
reiduligir?" Granmarr segir: „H£r eru koi
Volsungar ok hafa tolf fnisundir manna vift lane
sjau |)\isundir vi6 ey |)1, er Sok heitir, en J>ar
heitir fyrir Grindum er J)6 mestr fjgldi, ok hygj
mi, at Helgi muni nu berjast vilja." Konungr sc
„Gerum \& bo6 um allt vlrt riki ok soekjum i
J)eim; siti si engi heima, er berjast vill; sendum
Hrings sonum ok Hggna konungi ok Alfi hi
gamla, J>eir eru bardagamenn miklir." Fundust
J>ar, er heitir Frekasteinn, ok t6kst J>ar hgr& orr<
Helgi gengr framm i gegnum fylkingar; £ar
mikit mannfall. Pi si |>eir skjaldmeyja flokk mil
svl sem i loga saei, |>ar var Signin konungsdc
Helgi konungr s6tti i m6t Hoddbroddi konung:
fellir hann undir merkjum. Pa maelti Signin: ,
|)gkk fyrir f)etta prekvirki! skipt man mi lgndun
- 37 ~
it du tor koma i her saman med godtfolk, du som
lev soge so mangt eit kaldt lik til blods." Sinfjotle
svarar: „ Inkje minnest du no glegt, daa du var volva
paa Varinsey, og sagde at du vilde gifta deg, og
valde meg til aa vera mannen din. Sidan vart du
valkyrja i Aasgard, og det var naere paa at alle der
skulde ha roke i hop og slegest for di skuld. Men
eg avla ni vargar med deg paa Laageneset, og eg
var far til deim alle." Granmar svarar: „Mykje kann
du ljuga. Eg tenkjer du kunde inkje verta far til
nokon, sidan du vart gjeld av dotterne til jotunen
paaTrasnes. Du er styvson hans kong Siggeir, og
laag ute i skogen med vargarne, og alt vondt kom
yver deg med ei gong. Du drap brederne dine og
gjorde deg ille kjend." Sinfjotle svarar: „ Minnest
du det, at du var merr hjaa hesten Grane, og at eg
reid deg i eit skeid paa Braavoll. Sidan vart du
geitesvein hjaa Golne jotun." Granmar svarar: „Fyrr
vil eg metta fuglarne paa liket ditt enn traetta med
deg lenger." Daa maelte kong Helge: „Betre vere
det for dykk aa slaast, og meir mannslegt enn aa
segja slikt som det er ei skomm aa heyra. Inkje er
Granmars soner venerne mine, men dei er daa harde
karar."
Granmar rid no burt, og meter kong Hoddbrodd
paaSolfjell. Hestarne deira heiter Sveipud og Sveggjud.
Dei metest i borgeledet, og Granmar segjer honom
hertidend. Kong Hoddbrodd var i brynja og hadde
hjelm paa hovudet. Han spyr kven det er som er
komne. „Eller kvi er de so vreide?" Granmar svarar:
„Volsungarne er komne her og hev tolv tusund mann
med land, og sju tusund attmed eyi Sok, men endaa
er sterste fjolden med Grindarne. Og eg tenkjer at
Helge vil slaast no." Kongen segjer: ,,Lat oss daa
gjera bod yver heile riket og sokja imot deim. Og
ingen mann sitje heime, som slaast vil! Lat oss og
senda bod til Rings-senerne og kong Hogne og Alv
den gamle; dei er glupe stridsmenner. u
- 3 8-
m£r |>etta mikill timadagr, ok muntu f& af |)essu \
ok agaeti, er \>u hefir sv£ rikan konung feldan." 1
riki t6k Helgi konungr ok dvaldist |>ar lengi og ft
Sigrunar ok ger5ist fraegr konungr ok agaetr, ok
hann h£r ekki si6an vi6 |)essa sogu.
10.
Volsungar fara nii heim ok hafa enn mikit ai
sitt agaeti. Sinfjgtli, leggst nu i herna6 af nyju; hi
ser eina fagra konu ok girnist mjok at ik henr
|>eirar konu ba& ok br66ir Borghildar, er &tti ^
mundr konungr. Peir |)reyta £etta mal me6 orrui
ok fellir Sinfjgtli f)enna konung; hann herjar
vi&a ok a margar orrostur ok hefir &valt sigr, ge
hann manna fraegstr ok agaetastr ok kemr heim
haustit me6 morgum skipum ok miklu f6. H;
segir fe&r sinum ti&endin, en hann segir dr6ttnin
hon bidr Sinfjgtla fara brott 6r rikinu ok laezt <
vilja sj£ hann. Sigmundr kvezt eigi lata hann i bi
fara ok bydr at boeta henni me& gulli ok miklu
J)6tt han hefdi ongan fyrri boett mann, kva6 e
frama at sakast vift konur. Hon m& mi f)essu <
& lei& koma; hon maelti: Jf p6r skulu6 r&da, hei
|>at samir." Hon gerir nu erfi br66ur sins me& i
konungs, byr nu f>essa veizlu me6 hinum bezl
fongum ok baud f>angat mgrgu stormenni. Borgh
bar mgnnum drykk; hon kemr fyrir Sinfjgtla r
miklu horni; hon maelti: „Drekk nu, stjiipso
Hann t6k vio ok si i hornit ok maelti: , ; Gjor6ttr
drykkrinn." Sigmundr maelti: W F£ m6r \&\ u h
- 39 ~
So mottest dei ein stad som heiter Frekastein,
og der vart det eit hardt slag. Helge gjekk fram
igjenom fylkingarne, og der vart stort mannfall. Daa
saag dei ein stor flokk med skjoldmoyar, og dei
tottest koma i loge. Der var Sigrun kongsdotter.
Kong Helge sokte imot kong Hoddbrodd og fellde
honom under merket. Daa maelte Sigrun: „Hav tak
for dette storverket! No vert det skifte for landi.
For meg er dette ein stor lukkedag, og du faer heider
og aera, som hev fellt so megtug ein konge." Det
riket tok kong Helge, og dvalde der lenge og fekk
Sigrun, og vart ein fraeg og namngjeten konge. Men
her etter kjem han inkje denne soga ved.
10.
Volsungarne fer no heim, og hev auka gjetordet
sitt endaa meir. Men Sinfjotle legg ut i hernad paa
nytt. Han ser eit fagert kvende, og girer mykje etter
aa faa henne. Men ho hadde ein friar til, ein bror
aat Borghild som kong Sigmund var gift med. Dei
gjer daa av denne saki med slagsmaal, og Sinfjotle
feller den andre kongen. Han herjar no vida, og
held mange slag og faer alltid siger. Han vert oveleg
fraeg og namngjeten, og kjem heim um hausten med
mange skip og mykje gods. Han segjer far sin kor-
feis det hadde bore til, og han segjer det til dronningi.
Ho bed Sinfjotle fara burt or riket, og laet um at ho
inkje vil sjaa honom. Sigmund segjer at han vil inkje
lata honom fara burt, og byd henne gull og mykje
gods i bot, endaa han aldri hadde bott for nokon mann
fyrr. Men det er inkje gagn i aa traetta med kvende,
segjer han. Ho kann no ingen veg koma med dette,
°g so segjer ho: „De skal raada, herre! Det samer
seg best."
Ho gjorde no erveol etter bror sin, og kongen
samtykte det. Ho laga til veitsla med fullt upp av
^le slag, og baud mykje storfolk dit. Borghild bar
dtykk for mennerne. Ho kom til Sinfjotle med eit
- 4<> -
drakk af; dr6ttningin maelti: „Hvi skulu a6rir menn
drekka fyrir |)ik ql? u Hon kom i annat sinn meft
hornit: „Drekk nu! tt ok fry&i honum med mprgum
or6um; hann tekr vift horninu ok maelti: w Flsertr
er drykkrinn." Sigmundr maelti: „F& m6r p£! a Hit
f)ri5ja sinn kom hon ok bad hann drekka af, ef hann
hef6i hug VQlsunga. Sinfjgtli t6k vi6 horninu ok
maelti: „Eitr er i drykknum!" Sigmundr svarar:
„L£t grpn sia, sonr!" sagdi hann; \A var konungr
drukkinn mjgk, ok |>vi sagdi hann sv&. SinfJQtli
drekkr ok fellr |)egar ni&r. Sigmundr riss upp, ok
g6kk harmr sinn naer bana, ok t6k lfkit i fang s&
ok ferr til sk6gar ok kom loks at einum fir6i; f)ar
s& hann mann a einum b&ti litlum; s4 ma6r spyrr,
ef hann vildi {)iggja at honum far yfir fjgrdinn; hann
j&ttar J)vi; skipit var sv£ litit, at |>at bar |)£ eigi, ok
var likit fyrst flutt, en Sigmundr g6kk meft fir6inum.
Ok |)vi naest hvarf Sigmundi skipit ok sv£ ma&rinn;
ok eptir J>at snyr Sigmundr heim, rekr mi i brott
dr6ttningina ok litlu si6ar dd hon. Sigmundr kon-
ungr raedr mi enn riki sinu ok pikkir verit hafa hinn
mesti kappi ok konungr i fornum si6.
11.
Eylimi hefir konungr heitit, rikr og agaetr; d6ttir
hans het Hjprdfs, allra kvenna vaenst ok vitrust; ok
pai spyrr Sigmundr konungr, at hon var vi6 hans
ce6i, e6a engi ella. Sigmundr soekir heim Eylima
konung; hann gerir veizlu i m6t honum mikla, ef
hann hef5i eigi herfer6 |>angat; fara mi bo6 |)eira i
milli, at me6 vinsemd var nu farit, en eigi nie&
herskap; veizla f>essi var ger me6 hinum beztum
- 4 1 -
>tort horn og sagde: „Drikk no, styvson!" Han tok
ixnot, og saag i hornet og maelte: „Gyrmutt er dryk-
kcn." „Gjev hit til meg daa!" sagde Sigmund. Og
ban drakk ut. Daa sagde* dronningi : "Kvi skal andre
Eolk drikka 0I for deg?" Ho kom med hornet andre
gong: „Drikk no!" Og ho sneidde honom med
mange ord. Han tok imot hornet og maelte: „Falsk
er drykken." „Gjev meg det daa!" sagde Sigmund.
Tridje venda kom ho og bad honom drikka ut, um
han hadde Volsunge-mod. Sinfjotle tok imot hornet
og maelte: „Der er eiter i drykken." Sigmund svarar:
,pLat skjegget sila det, son!" Daa var kongen mykje
drukken, difor tala han so. Sinfjotle drakk, og datt
styms ned.
Sigmund reis upp, og sorgi gjekk so inn paa
honom at det naer hadde vorte hans bane. Han
tok liket i fanget sitt og for til skogs, og kom sist-
paa til ein fjord. Der saag han ein mann i ein liten
baat. Mannen spurde um han vilde hava far yver
fjorden. Han sagde ja. Farkosten var so liten at
han bar deim inkje alle. Liket vart daa fyrst flutt
yver, og Sigmund gjekk langs med fjorden. Daa
kvarv baade baaten og mannen med eitt burt for
Sigmund.
Etter dette for Sigmund heim att og rak burt
dronningi, og litt seinare deydde ho. Kong Sigmund
raadde no yver riket sitt som fyrr, og han tykkjest ha
vore den sterste kjempa og kongen i den heidne tidi.
11.
Oylime hev ein konge heitt, megtug og namn-
gjeten. Dotter hans het Hjordis, den venaste og
vislegaste av alle kvende. Det faer kong Sigmund
spurt, at ho maa vera etter hans hug, ho eller ingi.
Han tek paa vegen heim til kong Oylime, og han
tenkjer aa gjera eit gjestebod imot honom, um so er
at han inkje kjem der i herferd. Det gjeng no bod
deim imillom, at Sigmund fer med venskap denne
- 42 -
fongum ok me6 miklu fjolmenni. Sigmundi konungi
var hvarvetna sett torg ok annarr farargrei6i; koma
nu til veizlu, ok skipa b&5ir konungar eina holl. Par
var ok kominn Lyngi konungr, son Hundings kon-
ungs, ok vill hann ok maegjast vi6 Eylima konung;
hann pikkist sj&, at peir munu eigi hafa eitt erencfi,
pikkist ok vita, at iifri6ar mun af peim v&n, er eigi
faer. Nu mselti konungr vi6 d6ttur sfna: „I > U ert
vitr kona, en ek hefi pat maelt, at pu skalt p£r mann
kj6sa; kj6s nu urn tv& konunga, ok er pat mitt rid
h€v um, sem pitt er." Hon svarar: „Vant synist
m£r petta m&l, en p6 kys ek pann konung, er fraegstr
er, en pat er Sigmundr konungr, p6tt hann s6 mjgk
aldri orpinn"; ok var hon honum gefin, en Lyngi
konungr f6r i brott. Sigmundr kv£ngadist ok f6kk
Hjordisar; var par annan dag o6rum betr veitt e6a
me6 meira kappi. Eptir pat f6r Sigmundr konungr
heim i Hunaland, og Eylimi konungr m&gr hans vi6
honum, ok gaetir mi rikis sins. En Lyngi konungr
ok broe6r hans safna mi her at s6r ok fara nu &
hendr Sigmundi konungi, pviat peir hof&u jafnan
minna hlut or m&lum, fx3tt petta biti mi fyrir; vilja
peir nu fyrirkoma kappi Vglsunga; koma mi i Huna-
land ok senda Sigmundi konungi or6 ok vilja eigi
stelast £ hann, en pikkjast vita, at hann mun eigi
flyja. Sigmundr konungr kvezt koma mundu til
orrostu; hann dr6 saman her, en Hjordisi var ekit
til skogar vid eina ambltt, ok mikit i€ f6r me6 peim;
hon var par, me6an peir b9r6ust. Vikingar hlj6pu
fr£ skipum vi6 livigjan her. Sigmundr konungr ok
Eylimi settu upp merki sin, ok var p& bl£sit i ludra.
Sigmundr konungr laetr mi vi6 kve6a sitt horn, er
fa6ir hans haf&i &tt, ok eggjar sina menn; hafdi Sig-
mundr H6 miklu minna; tekst par nu hord orrosta,
ok p6tt Sigmundr vaeri gamall, p£ bar6ist hann mi
hart ok var jafnan fremstr sinna manna; helzt hv&rki
vi6 honom skjoldr n£ brynja, ok g6kk hann jafnan
i gegnum li6 livina sinna 4 peim degi, ok engi
- 43 -
*i og inkje med ufred. 0ylime lagar daa til
tebods med det beste tilfang, og bed mykje
Det vert halde kaupstemna for kong Sigmund
stader, og gjeve honom onnor hjelp paa ferdi.
kjem no til veitsla, og baae kongarne sit i ei hall.
Der er kong Lyngve 6g komen, son til kong
iing, og han vil 6g maagast med kong 0ylime.
me skynar at dei kann inkje raka same aerend
, og han tykkjest vita at det vert ufred aa venta
en som faer nei. Daa segjer kongen til dotter
„Du er ei vitug gjenta, og eg hev sagt det, at
kal velja deg ein mann sjolv. Vel no millom
vo kongarne, og det er min vilje i denne saki,
er din." Ho svarar: „Vandt synest meg dette
et; men eg vel den kongen som er den fraegaste,
et er kong Sigmund, endaa han er hegt upp i
komen." Og ho vart gjevi honom, men kong
rye for burt. Sigmund gifte seg og fekk Hjerdis,
jestebodet vart betre og raustare den eine dagen
den andre. Etter dette for kong Sigmund heim
jnaland, og kong 0ylime verfar hans med honom.
lan vakta no riket sitt.
Men kong Lyngve og broderne hans samlar seg
ler og fer imot kong Sigmund. Dei hadde jamt
e det stuttaste straaet, men dette vart for mykje.
vil dei deyva storlaetet aat Volsungarne. Dei
til Hunaland, og sender bod aat kong Sigmund
il inkje stela seg paa honom, men tykkjest vita
in inkje vil fly. Kong Sigmund segjer at han
koma til slaget. Men Hjordis vart koyrd til
s, saman med eit traelkvende, og mykje gods
deim. Der var ho medan dei slost.
Vikingarne styrmde fraa skipi med ein uhorveleg
Kong Sigmund og 0ylime sette upp merki sine,
et vaart daa blaase i lurar. Kong Sigmund let
itt horn laata med, det som far hans hadde aatt,
lan eggja mennerne sine. Han hadde mykje
re folk enn Lyngve. Det tok no til med eit
- 44 -
m£tti sj&, hversu fara mundi |>eira i milium; mart|
spjot var |)ar a lopti ok grvar; en svd hlifou horn
hans sp&disir, at hann varft ekki sarr, ok engi kumij
tol, hversu margr ma&r fell fyrir honum; hann haft]
b&oar hendr bl66gar til axlar; ok er orrostan
sta&it um hrfd, |)& kom madr i bardagann me6 siH
hott ok heklu bl£; hann hafdi eitt auga ok geir
hendi; J>essi ma6r kom £ m6t Sigmundi konungi
br£ upp geirinum fyrir honum; ok er Sigmundr kc
ungr hj6 fast, kom sverdit i geirinn ok brast i si
i tv& hluti; si6an sneri mannfallinu, ok varu
mundi konungi horfin heill, ok fell mjok lioit
honum. Konungrinn hlif6i s6r ekki ok eggjar
li6it. Nu er sem maelt, at eigi m& vi6 margin
i |>essi orrostu fell Sigmundr konungr ok EyI
konungr magr hans i ondver6ri fylkingu ok m<
hluti H6s hans.
12.
Lyngi konungr scekir nu til konungsboej;
ok aetlar at taka |>ar konungsd6ttur, en |>at bi
honum; fekk hann |>ar hvarki konu n€ fe; hann fe
mi yfir landit ok skipar |>ar sinum monnum
|)ikkist mi hafa drepit alia aett Volsunga ok
|>a eigi munu |mrfa at 6ttast h66an fr&. Hjoi
gekk i valinn eptir orrostuna um ntittina ok kom
J)ar, sem Sigmundr konungr la, ok spyrr, ef to
vaeri grcedandi; en hann svarar; „Margr lifnar
litlum vanum, en horfin eru m6r heill, sv£ at ek
eigi late groe6a mik; vill 66inn ekki, at v€r bregot
sverdi, si5an er mi brotnadi; hefi ek haft orr<
me6an honum likadi." Hon maelti: „Enkis {kbUI
- 45 -
aardt slag, og endaa Sigmund var gamall, so slost
han manneleg, og var jamnan den fremste av men-
nerne sine. Korkje skjold eller brynja heldt imot
honom, og han gjekk ofte gjenom heren aat uvenerne
sine den dagen. Ingen kunde sjaa korleis det vilde
enda millom deim. Mange spjot og piler flaug i lufti
der, men spaadiserne hans livde honom so at han
inkje vart saar. Og ingen kunde tal paa kor mange
det fall for honom. Han hadde baae henderne blodutte
til akslerne.
Og daa slaget hadde stade ei rid, daa kom det
ein mann inn i bardagen, med sid hatt og blaa kaapa.
Han var eineygd og hadde spjot i handi. Denne
mannen kom imot kong Sigmund og lyfte spjotet
mod honom. Og daa kong Sigmund hogg til, tok
sverdet i spjotet og brast i sund i tvo luter. Sidan
snudde mannfallet seg. Lukka hadde vendt seg fraa
kong Sigmund, og det fall mykje av folket hans. Men
kongen livde seg inkje, og eggja mennerne sine mykje.
No gjekk det som ordet segjer, at for yvermagti faer
alle mann vika. I dette slaget fall kong Sigmund,
og kong 0ylime verfar hans, fremst i fylkingi, og
nieste luten av folket hans.
12.
Kong Lyngve sekjer no til kongsgarden, og etlar
aa taka kongsdotteri. Men det glepp for honom. Der
faer han korkje kona eller gods. Han fer no yver
landet og skifter riket ut til mennerne sine. Og no
tykkjest han ha drepe heile Volsunge-aetti, so han
trur inkje han skal turva ottast deim meir.
Hjerdis gjeng til valen notti etter slaget, og
kjem der til som kong Sigmund ligg, og spyr urn
han kunde grodast. Men han svarar: „ Mange livnar
or liti von, men mi lukka hev kvorve, so eg vil inkje
lata meg greda. Odin vil inkje at eg skal svinga
sverdet lenger, sidan det no brotna. Eg hev gjenge
i slag so lenge han lika det." Ho maelte: „ Inkje
- 4 6-
mer avant, ef J>u yrdir groeddr ok hefndir fefti
mins." Konungr segir: w 06rum er |>at aetlat; (h
ferr me5 sveinbarn, ok fce& pat vel ok vandliga, d
mun sA sveinn agaetr ok fremstr af virri aett; varft
veit ok vel sver6sbrotin, par af m£ gera gott sverft
er heita mun Gramr ok sonr okkarr mun bera ol
|>ar mgrg st6rverk me6 vinna, |>au er aldri mum
fyrnast, ok hans nafn mun uppi, meoan vergldfl
stendr. Uni mi vi6 |>at, en mik moefta sar, ok 4
mun mi vitja fraenda varra frammgenginna/ Hjgrd
sitr mi yfir honum, unz hann deyr, ok \& lysir *
degi. Hon s6r, at morg skip eru komin vi6 land
hon maelti til amb£ttarinnar: „Vit skulum skip!
klaedum, ok skaltu nefnast nafni minu, ok seg
konungsdtfttir"; ok J>aer gera sv£. Vikingar gctai
lita mikit mannfall ok s£, hvar konurnar f6ru t
sk6gar, skilja, at st6rtidendum man gegna, ok hlauf
af skipum; en fyrir J>essu li6i r66 Alfr, son Hjalprel
konungs af Danmork; hann haf&i farit fyrir Ian
framm me6 her sinum; koma mi i valinn, |>ar s
£eir mikit mannfall. Konungrinn bidr mi at leitai
konunum, ok sv£ ger6u |>eir; hann spyrr, hveij
£aer vaeri, en J>at skiptir eigi at likendum til; ambfl
in hefir svor fyrir J>eim ok segir fall Sigmund
konungs ok Eylima konungs ok margs annars st<5
mennis ok sv£, hverir gert hafa. Konungr spur!
hvart J)aer vissi, hvar i€ konungs vaeri folgit; ambfl
in svarar: w Meiri van, at v£r vitim", ok visar
fjarins; ok finna |>eir au6 mikinn, svat at eigi Jxttfl)
menn s£t hafa jafnmikit saman^ koma f einn stifl e
fleiri gersimar; bera til skipa Alfs konungs. Hjort
fylgdi honum ok sv£ ambaltin. Hann ferr nu he
i riki sitt, en laetr, at |>ar s6 fallnir J>eir konung
er fraegstir varu. Konungr sezt vid stj6rn, en j>
situ i fyrirnimi a\ skipinu; hann a\ tal vi6 J)eer
leggr vir6ing a rcedur |>eira. Konungr kom hein
riki sitt vi6 miklu f6; Alfr var manna gerviliga:
Ok er paw hafa skamma stund heima verit, sp
- 47 -
>ttest vanta meg um du vart gredd og fekk hemna
tr min." Kongen segjer: „Ein annan er det etla.
hi gjeng med gutebarn; fed det upp vael og vyrkleg,
g den sveinen skal verta aagjeten og den fremste
v vaar aett. Tak og vael vare paa sverdsbroti. Av
eim skal dei gjera eit godt sverd, som skal heita
hram, og sonen vaar skal bera det og vinna mange
torverk med det, dei som aldri skal eldast, og namnet
ans skal vera uppe so lenge verdi stend. Treyst
eg no med det, du. Men meg meder saari, og eg
kal no vitja dei avlidne frendarne vaare. a Hjerdis
it no yver honom til han deyr, og daa lyser det
v dag. Ho ser at der er komne mange skip til
uids, og ho segjer til traelgjenta: „No skal me tvo
kifta klaede, og du skal kalla deg med mitt namn
g segja at du er kongsdotter." Og dei gjer so.
Vikingarne faer sjaa det store mannfallet, og dei
er kvendi som fer til skogs, og skynar at her maa
tortidender ha gjenge fyre seg, og dei spring av
kipi. For denne heren raadde Alv, son til Hjalprek,
ongen av Danmark. Han hadde siglt fram-med landet
ted heren sin. Dei kjem no til valen og ser det
tore mannfallet. Kongen bed deim leita upp kvendi.
*g so gjer dei. Han spyr kven dei er. Men det
jeng inkje som ventande var. Gjenta svarar for
cim, og segjer at kong Sigmund og kong Oylime
g mykje anna storfolk hev falle, og like eins kven
et er som hev valde det. Kongen spyr um dei veit
var godset aat kongen er goymt. Gjenta svarar:
Det er meire von at me kunde vita det." Og ho
isar godset. Og dei finn ein rikdom so stor, at
)lk tottest aldri ha s6tt so mykje sanka saman paa
in stad, eller fleire eigneluter. Dei ber det til skipi
ans kong Alv. Hjerdis fylgjer honom, og gjenta
te eins. Han stemner no heim til riket sitt, og laet
n at der var dei fallne dei fraegaste av alle kongar.
ongen set seg no ved styret. Men kvendi sit i
imromet paa skipet. Han talar med deim og agtar
- 4 8-
drtfttningin Alf son sinn: w Hvi hefir hin fegri kona
faeri hringa e6a verra buna6? og vir6ist m€r, at sti
muni cedri, er J)€r hafi6 minna yfir latit" Hann
svarar: „Grunat hefir mik |>at, at eigi s& amb&t-
armtft a henni, ok J)d er v£r fundumst, |# tdkst
henni vel at fagna tignum monnum, ok h6r til skal
gera eina raun." Pat er nu eitt sinn vi6 drykkju,
at konungr sezt a tal vi6 f>aer ok maelti: „Hvat hafi
J)6r at marki um dcegrfar, ££ er n6tt eldir, ef {#
sjai6 eigi himintungl?" Hon svarar: ^Pat mark
hofum v6r h£r til, at ek var |>vl yon i oesku at
drekka mjok i 6ttu, ok er ek l6t af pvi, voknu6u
ver eptir fwi sf6an, ok er f>at mitt mark." Konungr
brosti at ok maelti: „Illa var konungsd6ttir vgnd 1
Hann hittir |>a Hjordlsi ok spyrr hana sliks hins
sama; hon svarar honum: „Fadir minn gaf mdr eitt
gull litit vid nattiiru |>a, at k6lnar f 6ttu a fingri
m£r, {>at er mitt mark h£r um. a Konungr svarar:
„Gn6tt var |>ar gulls, er ambattir baru, ok munu J>fir
oerit lengi leynzt hafa fyrir mer, ok sv£ munda ek
til f)in gert hafa, sem vit vaerim eins konungs bprn
baedi, |)6ttu hef6ir f>etta sagt, ok enn skal gera verft-
leikum betr vi6 ])ik, |>viat ]ni skalt vera min kona,
ok skal ek gjalda mund vi6 J>€r, J)d er pd hefir barn
getit." Hon svarar ok segir allt hit sanna um sitt
ra6; er hon J>ar nu i miklum s6ma ok {)ikkir hin
vir6uligasta kona.
13.
Pat er nu sagt, at Hjgrdis foe6ir sveinbarn, ok
er sveinninn foer6r Hjalpreki konungi. Konungrinn
vard gla6r vi6, er hann sa |>au hin hvossu augu, er
han bar i hgfdi, ok sag6i hann engum .mundu llkan
verda eda samjafnan, ok var hann vatrii ausinn mefl
Sigur6ar nafni; fra honum segja allir eitt, at um
- 49 -
eel paa redorne deira. Kongen kjem heim til riket
ttt med mykje gods. Alv var ein framifraa dugleg
lann. Og daa dei hev vore heime ei liti stund,
pyr dronningi Alv son sin: „Kvi hev den fagraste
ona faest ringar og verst bunad? Eg tenkjer ho er
en gjaevaste, som de hev laate minst um. fl Han
varar: „Det hev svive fyre meg og, at der inkje
:r traelkvende-haatt med henne. Daa me mettest,
risste ho vael aa fagna storfolk. Men no skal me
•eyna ut dette." Det er no ei gong i drykkjestova
at kongen set seg og talar med kvendi og segjer:
„Kva hev de til mark paa timeskilet, naar det elder
lyre dag, og de inkje ser maanen eller stjernorne? a
Ho svarar: „Det mark hev eg, at eg i min ungdom
var van med aa drikka tidleg i otta, og daa eg heldt
upp med det, vakna eg etter det sidan. Det er mitt
mark." Kongen smiler og segjer: „Ille var kongs-
dotteri van." Han finn no Hjordis og spyr henne
det same. Ho svarar honom: „Far min gav meg ein
Hten gullring som er so laga, at han kolnar paa fingen
min i otta. Det er mitt mark." Kongen svarar:
„Negdi var der av gull, der traelkvende bar det. Og
lenge nok hev du loynt deg for meg. Eg skulde ha
fare so aat med deg, som me baae hadde vore born
til ein konge, um du hadde sagt dette. Og endaa skal
eg vera betre med deg enn du vore verd; for du
skal vera kona mi, og eg skal gjeva deg brudeskatt
fyrst du hev fodt barnet ditt." Ho svarar og segjer
honom heile sanningi um tilstandet sitt. Ho er no
der i stor aera og tykkjest vera den vyrdelegaste kona.
13.
Det er no sagt at Hjordis fodde eit gutebarn, og
at sveinen vart ferd til kong Hjalprek. Kongen vart
glad daa han saag dei kvasse augo han bar i hovudet,
)g sagde at ingen kom til aa verta hans like eller
amning. Han vart aust med vatn og fekk namnet
Jigurd. Um honom segjer alle eitt, at i aatferd og
Soga um Volsungarne. 4
— ^o
atferd ok voxt var engi hans maki. Hann var {^
foeddr me5 Hjalpreki konungi af mikilli ast; ok J
eY nefndir eru allir hinir agaeztu menn ok konun^
i fornum sogum, J)& skal Sigurdr fyrir ganga ui
afl ok atgervi, kapp ok hreysti, er hann hefir ha
um hvern mann framm annarra i nordr&lfu heimsins
Sigur6r 6x |>ar upp med Hjalpreki, ok unni hver
barn honum; hann fastnadi Alfi konungi Hjordfsi oi
maelti henni mund. Reginn h6t f6stri Sigurdar ok
var Hrei6mars son; hann kendi honum i|>r6ttir, tail
ok runar ok tungur margar at maela, sem J>a var
titt konungasonum, ok marga hluti adra. Eitt sinn
spur6i Reginn Sigurd, er f)eir varu b£dir saman, cf
hann vissi, hversu mikit f£ faoir hans hef6i £tt, e&a
hverir J>at var6veittu. Sigurdr svarar ok segir, at
konungar var6veittu. Reginn maelti: „Truir ]du jjeim
allvel?" Sigur6r svarar: ^at samir, at J)eir var6-
veiti J>ar til, er oss haldkvaemist, J>viat J>eir kunnu
betr at gaeta en ek." Annat sinn kemr Reginn at
mali vi6 Sigur6 ok maelti: „Kynligt er JDat, er {rt
vilt vera hestasveinn konunga eda fara sem hlauparar."
Sigur6r svarar: „Eigi er f)at, Jwiat v6r radum qIIu
med |>eim, er oss ok heimult f)at, er v£r viljum hafa."
Reginn maelti: JBid hann gefa J>er einn hest!"
Sigurdr svarar: „regar mun {)at, er ek vil." Sigur6i
hittir nu konunga; J>a maelti iconungr vid Sigurfr
„Hvat viltu af oss f>iggja?" Sigurdr svarar: „Ebt
hest viljum veY J>iggja oss til skemtanar." Kon
ungrinn maelti: „Kj6s J)6r sjalfr hest ok slikt, ei
J>u vill hafa af varri eigu." Annan dag eptir f<3i
Sigurdr til sk6gar ok moetir einum gomlum mann
med sidu skeggi; sa var honum ukunnigr; hann spyrr
hvert Sigurdr skyldi fara. Hann svarar: „Hes
skyldum v6r kj6sa; r&d um med oss!" Hann maelti
„Fgrum ok rekum til arinnar, er Busiltjorn heitir.
Peir reka hrossin ut £ djup arinnar, ok leggjast i
landi, nema einn hestr, hann t6k Sigurdr; hann va
graYi at lit ok ungr at aldri, mikill vexti ok vaeni
— 5i —
vokster var ingen hans make. Han vart uppfedd der
hjaa kong Hjalprek i stor kjaerleike. Og naar dei
vert nemnde alle dei aagjetnaste menner og kongar
i fornsogorne, daa skal Sigurd ganga fyrst i styrke
og dugleik, mod og manndom, som. han hev havt
framum alle andre i den nerdre heimsholva. Sigurd
voks upp der hjaa Hjalprek, og kvart barn unnte
hoDom vael. Hjalprek feste Hjordis til kong Alv, og
sagde kor stor brudeskatt ho skulde hava.
Regin net fosterfar til Sigurd, og var son aat
Rhdmar. Han laerde honom idtrbtter, tavl og runer,
og mange tungemaal, som vanlegt var med kongs-
sener i den tidi, og mange andre ting. Ei gong dei var
saman baae, spurde Regin Sigurd um han visste kor
mykje gods far hans hadde aatt, og kven det var
som geymde det Sigurd svara og sagde at kon-
garne tok vare paa det. Regin maelte: „Trur du
deim fullvael? 11 Sigurd svara: w Det samer seg at
dei varveitslar godset til eg kann hava gagn av det,
for dei veit betre aa sjaa til det enn eg."
Ei onnor gong kjem Regin til tals med Sigurd
og segjer: „Det er undarlegt at du vil vera heste-
svein for kongarne og ganga som ein annan laupar."
Sigurd svarar: „Det er inkje so, for eg raader saman
med deim i alle ting, og eg faer det eg vil hava. a
Regin segjer: „Bed honom gjeva deg ein hest! a
Sigurd svarar: „Det faer eg so snagt eg vil. a Sigurd
finn no kongarne. Daa segjer Hjalprek til Sigurd:
„Kva vil du hava av oss? a Sigurd svarar: „Eg vilde
gjerne hava ein hest til aa skjemta meg med." Kon-
gen segjer: w Vel deg sjelv ut ein hest, og elles det
du vil hava av eigni vaar."
Dagen etter gjeng Sigurd til skogs, og moter ein
gamall mann med sidt skjegg. Mannen er honom
ukjend. Han sp\T kvar Sigurd skal av. Han svarar:
i,Eg skulde velja ut ein hest. Gjev meg eit raad!"
Han segjer: w Lat oss driva hestarne ned til aai
Busiltjcrn." Dei rek hestarne ut paa aa-djupet; men
52 —
engi hafoi honum a bak komit. SI
„Pe«Hi hcstr er kominn fra Sleipoi,
vandliga upp fcr:oa, |>viat hann vertr
betri"; maorinn hverfr |4. Sigurtr
Grana, ok hcfir *a hestr beztr verit; Odimi UN
hsttan, linn maehi Reginn til Sigurter:
eigu J*er; J*at harmar oss, er {j£r hlaiipiA j
*veinar, en ek veit raikla fev£n at segja Jier, ck
J/at meiri van, at jiat se somi at soekja ok virti
ef \fd naeoir," Siguror spyrr, hvar vaeri c6a In
varoveitti, Reginn svarar: „S«L heitir Filnir,
her liggr akamt heoan a brott, J>at heitir Gnitahe
ok er J/tJ kemr liar, f>a muntu }>at maela: akhri s
rneira fe f gulli i einum stao, ok eigi fiarftu m
Jiottu veroir allra konunga elztr ok fraegstr.* Sig
svarar: „Kann ek kyn f^essa orms, |)6tt uer
ungir, ok hefi ek spurt, at engi Jx>rir at koma i
honum fyrir vaxtar sakir ok ilsku." Reginn svs
„Pat cr ekki; »a voxtr er eptir haetti lyngonna
er gert af miklu meira, en er, ok svaV mundi
hafa hinum fyrrum fraendum ])inum; ok Jxftt Vols
aett se at f>er ; \A mun fm eigi hafa J>eira skapb
er fyrst eru taldir til alls frama." Sigurftr sv;
„Vera ma, at eigi h<;fum ver mikit af |>eira 1
efta snild, en eigi berr nau6syn til at frVja osi
v€r erum enn litt af barnsaldri; e6a hvi ejggja
>essa sva mjok? a Reginn svarar: „Saga e
>ess, ok mun ek segja \)6r. u Siguror maelti:
mik heyra!"
- 53 -
fci legg til lands att, so naer som ein fole. Den tek
d. Han var graa paa liten, og ung av alder,
aksen og ven. Ingen hadde kome paa ryggen
s. Skjeggmannen segjer: w Denne hesten er komen
Sleipner, og du skal ala honom vael upp, for
vert betre enn andre hestar." So kverv mannen
Sigurd kallar hesten Grane, og det er den beste
som hev vore til. Det var Odin han hadde raaka.
So kjem Regin til Sigurd att og segjer: „Du eig
t for lite gods. Det harmar meg at du skal laupa
ein husmannsgut. Men eg veit um mykje gods,
det er meire von at der kunde vera heider og
g aa vinna um du naadde i det." Sigurd spyr
det er og kven som geymer det. Regin svarar:
heiter Faavne, og ligg inkje langt her ifraa,
paa Gnitaheid. Og fyrst du kjem der, daa kann
segja at aldri saag du meir gull paa ein stad.
inkje tarv du meir, um du so vart den eldste og
aste av alle kongar." Sigurd svarar: „Eg veit
slags orm dette er, endaa eg er ung, og eg hev
at ingen tor koma imot honom for storleiken
illska hans." Regin svarar: „Det er inkje noko.
vokster er han paa vis som andre lyngormar,
dei hev gjort honom mykje sterre enn han er;
vilde dei gamle frendarne dine ha tott. Og
det skal vera Volsunge-aett i deg, so hev du
inkje deira skaplynde, for dei er nemnde fyrst
1 slags dugleik." Sigurd svarar: „Det kann so
ra at eg inkje hev mykje av deira mod og dug-
t, men inkje er det naudsynt aa sneida meg, eg
snaudt komen or barnalderen enno. Men kvi
gar du meg so mykje til dette?" Regin svarar:
et er der ei heil soga um, og eg skal segja henne
deg." Sigurd maeler: „Lat meg heyra!"
— 54
14.
„Pat er upphaf sogu ])essar, at Hreiomarr hel
fa6ir minn, mikill ok audigr; son hans h£t Falnirj
en annarr h£t Otr, ok var ek hinn J)ri6i, ok var ek
minstr fyrir mer um atgervi ok yfirl£t; kunna ek ai
jarni gera ok af silfri ok gulli ok hverjum hlut gerda
ek nokkvat nytt. Otr brtfdir minn hafdi adra i6n
ok n£tturu; hann var vei6ima6r mikill ok umframm
a6ra menn ok var i otrs liki um daga ok var jafnan
i anni ok bar upp fiska me5 munni ser; veidifongin
foer5i hann fe6r sinum, ok var honum ]>at mikill
styrkr; mjok hefir hann otrs lfki £ s£r, kom sid
'"heim ok it blundandi ok einh saman, .J)vfat hann
m&tti eigi sj£, at pyrri. Fainir var miklii mestr ok
grimmastr ok vildi sitt eitt kalla l&ta alt |)at, er var.
Einn dvergr heitir Andvari — segir Reginn — ; hann
var jafnan i forsinum, er Andvarafors heitir, i geddu
liki ok f£kk ser J>ar matar, Jwiat par vaj fjoldi fiska
i peim forsi. Otr br66ir minn f6r jafnan i £enna
fors ok bar upp fiska i munni ser ok lagdi einn
semi & land. 66inn, Loki, Hoenir foru lei6ar sinnar
ok k6mu til Andvarafors. Otr hafoi |>£ tekit einn
lax ok £t blundandi £ aYbakkanum. Loki tok einn
stein ok laust otrinn til bana. iEsir J)6ttust mjok
hepnir af veidi sinni ok fl6gu belg af otrinum. fat
kveld k6mu {>eir til Hrei6mars ok syndu honum
veidina; ])& toku ver |)£ hondum ok log6um A \&
gjald ok fjorlausn, at JDeir fyldi belginn af gulli ok
hyldi hann utan me6 rau6u gulli. !>& sendu J>eiJ
Loka at afla gullsins; hann kom til Ranar ok f6kJ
net hennar, f6r \>£ til Andvarafors ok kastadi netinv
fyrir gedduna, en hon hlj6p i netit; \>£ maelti Loki
- 55
14.
„Det er upphavet til denne soga, at far min het
eidmar. Han var rik og megtug. Son hans het
\avne, den andre het Oter, og eg var den tridje.
* var minst fyre meg i dugleik, og den minst
,rrde. Men eg kunde smida av jam og av sylv og
ill, og av kvar ting gjorde eg noko nytt. Oter bror
in hadde anna yrke og onnor natur. Han var ein
or veidemann, og umfram andre folk. Um dagarne
u* nan i otre-likjende og var jamnan i aai, og bar
3p fiskar i munnen sin. Veidefanget ferde han til
r sin, og det var ei god hjelp for honom. Mykje
idde han otrehamen paa seg, kom seint heim, og
it blundande og einsaman, av di han inkje kunde
aa paa at maten minka. Faavne var den sterste og
rimmaste, og vilde hava det for seg sjelv alt som
1 var.
Ein dverg hetANDVARE — segjerRegin. Han var
tmt i den fossen som heiter Andvarefoss, i gjedde-
kje'nde, og fekk seg mat der, for der var ei mengd
led fisk i den fossen. Oter bror min for jamnan i
ten fossen, og bar upp fiskar i munnen sin og lagde
in i senn paa land.
. Odin og Loke og Hone for leidi si og kom
il Andvarefoss. Oter hadde daa teke ein laks og
at blundande paa aa-bakken. Loke tok ein stein
g kasta otren i hel. iEserne tottest mykje hepne
v veidni si, og flo belgen av otren. Den kvelden
om dei til Reidmar, og synte honom veidni.
)aa tok me deim, og me lagde paa deim i beter
g leysepengar for livet at dei skulde fylla bel-
en av gull og hylja honom utvendes med raude
uUet. Daa sende dei Loke til aa faa tak i gullet.
Ian kom til Raan og fekk netet hennar. So for han
il Andvarefoss og kasta netet fyre gjedda, og ho
aup i det. Daa sagde Loke:
-56-
„Hvat er JDat fiska,
er rennr fl66i i,
kannat s£r vi6 viti varask?
hgfud JDitt leystu
helju 6r
ok firm m6r lindar loga!"
„Andvari ek heiti,
(Mnn h£t minn fadir,
margan hefik fors of farit;
aumlig norn
sk6p oss i &rdaga,
at ek skylda i vatni vada."
Loki s6r gull J)at, er Andvari &tti; en er hann haffii
framm reitt gullit, J)& haf6i hann eptir einn hrin$
ok t6k Loki hann af honum. Dvergrinn gdkk i
steininn ok maelti, at hv.erjum skyldi at bana verda,
er |)ann gullhring aetti, ok sy& alt. gullit. jEsimif
reiddu Hrei6mari f6it ok tr£du upp otrbelginn ok
settu £ foetr; {)& skyldu iEsirnir hlada upp hj£ gullinu
ok hylja utan; en er })at var gert, f)£ g€kk Hreift-
marr framm ok s& eitt granah&r ok bad hylja. H
dr<5 fidinn hringinn af hendi ser Andvaranaut ok
huldi h&rit. £& kv&o Loki:
„Gull er \>6r mi reitt,
en |)u gjgld^hefir
mikil mins hofuds;
syni })inum verdrat
saela skgpuo,
[)at er ykkarr beggja bani."
Sioan drap F&fnir fg6ur sinn — segir Reginn — ok
myr6i hann, ok n&6a ek ongu af fenu. Hann gerb\s ]
sv£ illr, at hann lagdist ut, ok unni ongum at nj6tf
fjarins nema s6r ok var6 si6an at hinum versta orrn
ok liggr mi £ {wi fe\ Sioan f6r ek til konungs ofc
~ 57 -
„Kva er det for fisk
som renn i flod
og kann 'kje for vaade seg vara?
Hovud ditt leys du
or Hel ut
og finn meg det gullet fride!"
„Andvare eg heiter,
Oin het far min,
mang ein foss hev eg fare.
Ei ulukke-norn
fraa aevors tid vilde
at eg skulde i vatnet vada."
Loke saag det gullet som Andvare aatte. Men
han hadde reidt fram gullet, hadde han etter ein
;, og den tok Loke av honom. Dvergen gjekk
i steinen, og sagde at den gullringen skulde verta
r mann til bane, som aatte honom, og like eins
gullet.
iEserne reidde ut godset til Reidmar og fyllte
ebelgen og sette honom paa feter. So skulde
*rne leda upp med gull og hylja belgen utvendes.
n daa det var gjort, kom Reidmar fram og saag
granehaar, og bad deim hylja det. Daa drog
in ringen Andvare-naut av hondi si og goymde
iret. Daa kvad Loke:
„Gull er deg no greidt,
og gode beter
du hev for mitt hovud.
Men son din faer ingi
saela av det,
det vert dykkar bane baae."
Sidan drap Faavne far sin — segjer Regin — og
Tde honom, og eg fekk ingen ting av godset. Han
*t so ill at han lagde seg til ute, og unnte ingen
njota godset, utan sjolve seg, og so vart han til
i verste orm, og ligg no paa gullet. Sidan for
-58-
gerdumst ek smidr hans; ok er |>essi roeda til minnar
sogu, at ek missa fgdurarfsins ok br6durgjaldanna;
gullit er sidan kallat otrsgjold, ok h£r doemi af
tekin." Sigurdr svarar: „Mikit hefir |>u latit, ok
sttfrillir hafa J)inir fraendr verit. Ger mi eitt sverd
af J)inum hagleik, |jat er ekki s6 jafngott gert, ok
ek mega vinna storverk, ef hugr dugir, ef J>u wilt,
at ek drepa [>enna enn mikla dreka." Reginn segir;
^at geri ek med trausti, ok muntu mega drepa
Faini med J>vi sverdi."
15.
Reginn gerir mi eitt sverd ok faer i hond Sig-
ur6i. Harm tok vi5 sverdinu ok maelti: nPetta er ilt
smidi, Reginn!" ok heggr i stedjann, ok brotnadi
sverdit; hann kastar brandinum ok bad hann smi6a
annat betra. Reginn gerir annat sverd ok faer
Sigur6i; hann leit a. ^etta mun J>er Ilka, en vant
mun ydr at smida." Sigurdr reynir J>etta svero ok
brytr sem it fyrra. fa maelti Sigurdr til Regins:
w I>u munt likr vera inum fyrrum fraendum |)inum ok
vera utnir"; g£kk nu til mddur sinnar; hon fagnar
honum vel; talast nu vi6 ok drekka. £a maelti
Sigur6r: „Hvart hofum v6r r6tt til spurt, at Sig-
mundr konungr seldi y6r sver6it Gram i tveim
hlutum?" Hon svarar: „Satt er pat." Sigur6r
maelti: „Fa mer i hond! ek vil hafa." Hon kvad
hann likligan til frama ok faer honum sverdit. Sigurdr
hittir mi Reginn ok ba6 hann J>ar gera af sverd
eptir efnum. Reginn reiddist ok g6kk til smi6ju
me6 sverdsbrotin, ok {)ikkir Sigur6r framgjarn um
smioina. Reginn gerir nu eitt sver6; ok er hann
bar 6r aflinum, syndist smiojusveinum, sem eldar
brynni or eggjunum; bidr nu Sigur5r vi5 taka sverdinu
ok kvezt eigi kunna sverd at gera, ef £>etta bilar.
Sigurdr hjo i stedjann ok klauf nidr i fdtinn, ok
brast eigi n£ brotnadi; hann lofadi sverdit mjok ok
- 59 -
eg til kongen og vart smeden hans. Og denne reda,
det er soga urn korl^is eg miste fars-arven og brors-
beterne. Gullet er sidan kalla olerbol, og det namnet
er bruka i kvaedi." Sigurd svarar: „Mykje hev du
mist, og ovleg ille hev frendarne dine vore. Gjer
no eit sverd og vis hagleiken din, eit sovore at der
aldri er gjort noko jamgodt, og eg skal vinna stor-
verk, um hugen min duger til det, og so sant du
vil at eg skal drepa denne store draken." Regin
segjer: „Det skal eg gjera med trauste, og du skal
kunna drepa Faavne med det sverdet."
15.
Regin gjer no eit sverd og gjev Sigurd det.
Han tek imot det og segjer: „Dette er vesalt smide,
Regin f" og hegg i stedet so sverdet brotnar. Han
kastar det, og bed honom smida eit anna betre. Regin
gjer eit anna sverd og gjev Sigurd. Han ser paa
det. „Dette likar du nok, men vandt er det aa smida
for deg." Sigurd royner sverdet og bryt det som
det fyrre. Daa maeler han til Regin: „Du maa vera
lik dei gamle frendarne dine og vera utru."
Sigurd gjeng no til mor si, og ho fagnar honom
vael. Dei talast ved og drikk saman. Daa segjer
Sigurd: „Er det rett som eg hev heyrt, at kong
Sigmund gav deg sverdet Gram i tvo luter?" Ho
svarar: „Sant er det." Sigurd segjer: „Gjev meg
det! Eg vil hava det." Ho segjer at han er likleg til
aa kunna gjera fraegdarverk, og gjev honom sverdet.
Sigurd fann no Regin og bad honom gjera eit
sverd av broti, det beste han var mann til. Regin
vreiddest og gjekk til smidja med sverdsbroti. Han
totte Sigurd var vand um smidet. Regin gjorde no
tit sverd, og daa han bar det or avlen, syntest smed-
sveinen det var som der brann eld or eggi. Han
bad no Sigurd taka imot sverdet, og sagde at han
kunde inkje gjera sverd um dette bila. Sigurd hogg
i stedet og kloyvde det ned i foten, og sverdet brast
- 6o -
f6r til &rinnar me6 ullarlagd ok kastar i gegn straumi,
ok t6k i sundr, er hann bra yi6 sver6inu; g£kk
Sigur6r \& gla5r heim, Reginn maelti: w Efnamuni
J)6r heit your mi, er ek hefi gert sverdit, ok hitta
F&fni." Sigurdr svarar: w Efna murium vdr, "ok J6 '
annat fyrr, at hefna foftur mins." Sigur6r var fivi
^stsaelli, sem hann var ellri, af ollu f6lki, sv£ at
nvert barn unni honum hug&stum.
16.
Gripir h6t ma5r ok var m66urbr66ir Sigur6ar;
en litlu sidar, en sverdit var gert, f6r hann a fund
Gripis, Jwiat hann var framviss ok vissi fyrir arlgg
manna. Sigurftr leitar eptir, hversu ganga man sevi
hans; en hann var J)6 lengi fyrir ok sagdi ]p6 loksins
vi5 Ikafliga been Sigurftar oil forlog hans, eptir {)vi
sem eptir g£kk siftan. Ok ])£ er Gripir hafdi f>essa
hluti sagda, sem hann beiddi, ££ rei6 hann heim.
Ok br&tt eptir £at finnast £>eir Reginn; ]y£ maelti
hann: „Drep Fdfni, sem ])6r h6tu6!" Sigur6r svarar:
„Gera skal {>at, ok po annat fyrr, at hefna Sigmundar
konungs ok annarra fraenda vaxra, er |>ar fellu i |>eiri
orrostu. u
17.
Nu hittir Sigur6r konunga ok maelti til |>eira:
„Her hofum ver verit um hrid, ok eigum ver y6r
dstsemd at launa ok mikla virding; en nu viljuin
veY or landi fara ok finna Hundingssonu, ok vilda
ek, at f>eir vissi, at Vglsungar vaeri eigi allir dau6ir;
viljum ver hafa J>ar til ydarn styrk." Konungar
kv&dust alt vilja til f£, {>at er hann beiddist. Er nii
biiit lid mikit ok alt vandat sem mest, skip ok allr
herbuna6r, sv£ at hans ferd vaeri {)& vegligri en
£5r. Sigurftr styrir dreka J>eim, er mestr var ol
— 61 -
kje og brotna inkje. Han skrepte mykje av det,
I gjekk til aai med ein ull-lagde og kasta imot
raumen, og ulli vart sundskori daa han heldt sverdet
lot. Daa gjekk Sigurd glad heim. Regin sagde:
So skulde du halda lovnaden din, no eg hev gjort
/erdet, og ganga imot Faavne." Sigurd svarar:
Det skal eg gjera, men noko anna fyrst: aa hemna
ir min."
Sigurd vart betre lika av alt folket di eldre han
art, so at kvart barn elska honom med hugvarm
jaerleike.
16.
Gripe het ein mann, og han var morbror til
iigurd. Og eit lite bil etter at sverdet var gjort,
or Sigurd av og fann Gripe, for han var framvis
>g visste lagnaden til folk fyreaat. Sigurd frega etter
:orleis aeva hans skulde ganga. Gripe var traud lenge,
nen Sigurd naudbad, og til sist sagde han heile lag-
laden hans, soleis som det gjekk sidan. Og daa Gripe
ladde sagt desse ting som han bad um, daa reid Sigurd
leim. Braadt etter fanst han og Regin. Daa sagde
tegin: „Drep Faavne som du lova!" Sigurd svarar:
,Det skal eg gjera, men noko anna fyrst: aa hemna
:ong Sigmund og andre av frendarne mine som fall
ler i det slaget."
17.
No fann Sigurd kongarne og sagde til deim: „Her
lev eg vore ei rid, og eg maa takka dykk for kjaer-
eike og stor vyrding. Men no vil eg fara or landet
£ finna Hundingssenerne. Eg vilde dei skulde faa
ita at inkje alle Volsungarne er daude. Og til dette
il eg beda um dykkar hjelp." Kongarne sagde at
ei vilde stydja til med alt det som han bad um.
•et vart no butt til ein stor her, og alt vanda som
est, skipi og all herbunaden, so at ferdi hans kunde
Tta gildare enn fyrr. Sigurd styrde den sterste
~ 62 -
£gaetligastr; segl £eira v£ru mJ9k vondud ok itarlig
at sj&. Sigla {>eir nu g6dan byr; ok er fel dcegr
vlru lidin, p£ kom a ve6r mikit me6 stormi, en sva*
var sj&rinn, sem i rodru saei. Eigi bad Sigur6r
svipta seglunum, |x3tt rifnuftu, heldr ba6 hann haera
setja en I6r. Ok er £eir sigldu framm fyrir bergn^s
nokkura, {)! kalla6i ma6r upp 4 skipit ok spyrr,
hverr fyrir lidinu eigi at r&da. Honum var sagt, at
{>ar var hpfdingi Sigur6r Sigmundarson, er nu er
fraegstr ungra manna. Madrinn svarar: „Allir segja
f*r eitt fr* honum, at eigi megi konungasynir jafnast
vi6 hann; vilda ek, at J>er feldi6 seglin 4 npkkuru
skipinu, ok toeki f)6r vi6 m6r." Peir spurftu hann
at nafni. Hann svarar:
„Hnikar h6tu mik,
J>£ er ek hugin gladda,
Volsungr ungi!
ok vegit haf6a;
nu m&ttu kalla
karl af bjargi
Feng eda Fjolni,
far vil ek |)iggja."
feir viku at Jandi ok t6ku karl a skip sin; J)£ t6k
af vedrit, ok fara, unz |>eir koma at landi i riki
Hundingssona; £& hvarf Fjolnir. feir l&ta {>egar
geisa eld ok j£rn, drepa menn, en brenna byg&ina,
ok ey6a |>ar sem J>eir fara; stekkr fjoldi undan £
fund Lynga konungs, ok segja, at herr er kominn i
landit ok ferr me6 meira geysingi, en doemi finnist
til; kv&du Hundingssonu eigi langsyna, J)l er {>eir
sgg6ust eigi mundu hraedast Volsunga, w en mi styrir
J>essum her Sigur6r Sigmundarson. Lyngi konungr
laetr mi fara um alt sitt riki herbod, vill eigi £ fl6tta
leggjast, stefnir til sin ollum f>eim monnum, er honum
vilja li6 veita; kemr nu £ m6t Sigur&i, med allmikinn
her, ok brcedr hans me6 honum; tekst £ar in harftasta
orrosta med [>eim; m£tti |>ar £ lopti sj£ mart spj6t
-6 3 -
l grummaste draken. Segli deira var vsel verka
I vene aa sjaa.
Dei siglde no med god bvrr. Og daa faa doger
ir lidne, kom det paa eit stort ver med storm, so
een var som ein skulde sjaa i blod. Men inkje
ad Sigurd deim svifta inn segli, endaa dei rivna.
Ian bad heller at dei skulde setja deim hegre enn
frr. Og som dei siglde fram um ei bergnos, daa
opa ein mann ut til skipet og spurde kven det var
om raadde for heren. Det vart sagt honom at
lovdingen der var Sigurd Sigmundsson, som no var
len fraegaste av alle unge menner. Mannen svara:
,Alle segjer eitt um honom, at ingen kongsson er
amningen hans. Eg vilde gjerne at de fellde segli
>aa eit av skipi og tok meg med." Dei spurde etter
lamnet hans. Han svara:
„Nikar eg het
daa eg Hugin gledde
og kjempor vog,
du Volsung unge!
No kann du kalla
kallen paa berget
Feng eller Fjolne.
Lat meg fara med deg!"
Dei veik inn aat land og tok gamlingen um
x>rd paa skipet sitt. Daa tok veret av, og dei for
Jl dei kom til lands i riket aat Hundingssenerne.
Daa kvarv Fjolne burt.
Dei let snart elden geysa, drep folk og brenner
>ygderne, og cyder landet der dei fer fram. Ei mengd
ned folk rymer til kong Lyngve, og segjer at der
n* komen ein her til landet, som fer med ein ofse
so det er reint udomelegt. Dei segjer 6g at Hundings-
flnerne var inkje langsynte daa dei \€t um at dei
tikje turvte raeddast Volsungarne. „For no styrer
ligurd Sigmundsson denne heren." Kong Lyngve
^t der no fara herbod yver heile riket sitt. Han
- 64 -
ok yrvar margar, oxi hart reidda, skjpldu klofna ok
brynjur slitnar, hj£lma skifda, hausa klofna ok margan
mann steypast til jardar. Ok er orrojstan hefir sva
st&6it mjpk langa hrid, soekir Sigurdr framm urn
merkin ok hefir i hendi sverdit Gram; hann heggr
bae6i menn ok hesta ok gengr i gegnum fylkingar ok
hefir b&6ar hendr bl66gar til axlar, ok stQkk undan
f6lk, |)ar sem hann f6r, ok h6lzt hv^rki vi6 hjalmr
n€ brynja, ok engi ma6r J><3ttist fyrr s6t hafa |>vflikan
mann. Pessi orrosta st66 lengi me6 miklu mannfaUi
ok &kafri s6kn; ferr ]iar, sem sjaldnar kann henda,
])& er landherrinn soekir til, at J>at kom fyrir ekki;
fell J)ar sv& mart fyrir Hundingssonum, at engi mafo
vissi tpl &. Ok er Sigurdr var framarla i fylkingu,
J>a koma a m6t honum synir Hundings konungs.
Sigur6r heggr til Lynga konungs ok ktyfr hj^n
hans ok hgfu6 ok brynjadan bUk, ok si6an hegp
hann Hjprvard, br66ur hans, sundr i tv£ hluti, ok
|)£ drap hann alia Hundingssonu, er eptir lifdu, ol
mestan hluta lids J>eira. Ferr Sigur6r nu heim md
fggrum sigri ok miklu fe ok agaeti, er hann haf6
fengit i pessi ferd; varu mi veizlur gervar i m6
honum heima i rikinu. — Ok "er Sigurdr hefir skamnu
stund heima verit, kemr Reginn at m&li vi6 Siguri
ok segir: w Nii munu ])6r vilja steypa hjaUminui)
F£fnis, sv£ sem \>6r h6tud, J)viat nu hefir J>ii heir
f o6ur j>ins ok annarra fraenda f)inna. " Sigurdr svarai
w Efna munu v6r {>at, sem veY hgfum par um heiti
ok ekki fellr oss f)£t 6r minni."
- 65 -
I inkje leggja paa flog, men stemner til seg alle
ti mennerne som vil fylgja honom. Han kjem np
lot Sigurd med ein ovstor her, og brederne hans
ed honom. Og- det ber til eit hardt slag med deim.
er kann ein sjaa mange spjot og piler i lufti, reidde
bar, klovne skjoldar og slitne brynjor, sunde hjelmar,
leyvde hausar, og mang ein mann som stuper til
>rdi. Og daa slaget hev stade so ei lang rid, sokjer
igurd fram um merki, og hev sverdet Gram i hondi.
an hegg baade menner og hestar og gjeng gjenom
lkingarne, og hev henderne blodutte til akslerne.
3lk rymer undan der som han fer, og korkje hjelm
ler brynja held mot honom. Og ingen tykkjest fyrr
i s£tt liken til mann. Dette slaget stend lenge, med
ort mannfall og kvasse aagrip. Der gjeng det, som
ddan hender naar heile landsheren sekjer til, at
it kjem ut paa inkje. Det fell so mykje folk for
undingssenerne at ingen mann veit tal paa det.
g medan Sigurd er fremst i fylkingi, daa kjem
undingssonerne imot honom. Sigurd hegg til kong
fngve, og kloyver hjelmen hans og hovudet og den
ynjeklaedde buken, og sidan hegg han Hjervard
or hans sund i tvo luter. Og der drep han alle
undingssonerne som liver etter, og sterste luten
heren deira.
No fer Sigurd heim med fager siger og mykje
>ds, og eit stort gjetord som han hadde fenge i
:n ferdi. Og heime i riket hans tek dei imot honom
sd gjestebod.
Og daa Sigurd hev vore heime ei liti stund,
*m Regin og roder med honom og segjer: „No
I du vel slaa hjelmen av Faavne,' som du lova, for
hev du hemnt far din og dei andre frendarne
le." Sigurd svarar: w Eg skal gjera det eg hev
ra, og inkje fell det meg or minne."
Soga um Volsungarne.
- 66 -
18.
Nu ri6a peir Sigur6r ok Reginn upp 1 heidina
1 pann farveg, er Fafnir var vanr at skri6a, er hann
f6r til vatns, ok |>at er sagt, at si hamarr var pritugr,
er hann la at vatni, pi er hann drakk. Pa madti
Sigur6r: „Pat sag6ir pu, Reginn! at dreki sja vaeri
eigi meiri en einn lyngormr, en m£r synast vegar
hans aefar miklir." Reginn maelti: „Ger grof eina
ok sezt par i; ok pi er onnrinn skridr til vatns,
legg pi til hjarta honum ok vinn honum svl bam;
par fyrir faer pu mikinn frama." Sigur6r maeki:
„Hversu man pi veita, ef ek ver6 fyrir sveita orm-
sins?" Reginn svarar: „Eigi ml p£r rl6 rl6a, er
pu ert vi5 hvatvetna hraeddr, ok ertu lilfkr pinun
fraendum at hughreysti." Nu ri6r Sigurdr 1 hei6ina,
en Reginn hverfr i brott yfrit hraeddr. Sigurdr gerti
gr$f eina; ok er hann er at pessu verki, kerar at
honum einn gamall ma6r med si6u skeggi ok spyrr,
hvat hann gerir par; hann segir; pi svarar inn gamli
ma6r: w Petta er url6; ger fleiri grafar ok lit ]&
i renna sveitann, en pu sit i einni ok legg til hjartans
orminum!" Pi hvarf si ma6r 1 brottu;. en Sigurtr
gerir grafar eptir pvi, sem fyrir var sagt. Ok er
ormrinn skrei5 til vatns, vard svl mikill landskjalfti>
svl at 9II J9r6 skalf i nlnd; hann fnysti eitri alia
lei6 fyrir sik framm, ok eigi hraeddist Sigur6r n£
6ttast vi6 pann gny. Ok er ormrinn skreid yfir
grofina, pi leggr Sigur6r sver6inu undir boexlit
vinstra, svl at vi6 hjoltum nam. Pi hleypr Sigur&r
upp or grofinni ok kippir at s6r sver6inu ok hefir
allar hendr bl66gar upp til axlar. Ok er enn mikli
ormr kendi sins banaslrs, pi laust hann hofdinu ok
spordinum, svl at ak brast i sundr, er fyrir varft.
Ok er Flfnir fekk banaslr, spurdi hann: „Hverr
ertu, e5a hverr er pinn fa6ir, e6a hver er aett pin,
er pu vart svl djarfr, at pii porftir at bera vlpn a
mik?" Sigurftr svarar: w ^£tt min er monnum
-6 7 -
18.
rid Sigurd og Regin upp paa heidi, til den
som Faavne var van med aa skrida naar
:il vatns. Og det er sagt at den hamaren
i famnar heg som han laag paa ned-med
Tst han drakk. Daa maeler Sigurd: „Det
Regin, at denne draken skulde inkje vera
in ein lyngorm. Men eg synest at vegarne
ovleg store." Regin segjer: „Gjer ei grov,
g ned i der. Og fyrst ormen skrid til vatns,
til honom i hjarta og gjev honom bane,
du stor aera av." Sigurd segjer: „Korleis
daa ganga um eg vert ute for ormeblodet?"
/arar: „ Inkje kann ein gjeva deg raad, du
edd for alle ting. Og ulik er du frendarne
annsmod. "
rid Sigurd ut paa heidi, men Regin kverv
ileg raedd. Sigurd gjer ei grov. Og medan
ferd med dette arbeidet, kjem det ein gamall
2d sidt skjegg til honom, og spyr kva han
Han segjer det. Daa svarar den gamle
„ Dette er uraad. Gjer fleire grover, og lat
*nna ned i der, men sit du i den eine og
ormen i hjarta!" So kverv mannen burt.
urd gjer grover, etter det som er fyresagt.
daa ormen skreid til vatns, vart det so fael
ikjelv, at all jordi skalv i naerleiken. Han
iter framfyre seg heile vegen. Men inkje
Sigurd eller ottast for den gnyen. Og med
men skreid yver grovi, daa koyrde Sigurd
inn under vinstre bogen, so det sokk i til
t. Daa sprang han upp or grovi og kipte
verdet, og hadde blodga henderne alt upp til
Og daa den store ormen kjende banesaaret
slo han med hovudet og sporden so at alt
und, som fyre barst. Og daa Faavne fekk
, spurde han: „Kven er du, og kven er far
- 68 -
ukunnig, ek heiti gofugt ctyr, ok & ek engan fy&ur
n€ m66ur, ok einn saman hefi ek farit." Faimr
svarar: „Ef |m £tt engan fe5r n6 m6dur, af hverju
undri ertu |)& alinn? ok J)6tt J)u segir m£r eigi J>itt
nafn £ banadoegri minu, £& veiztu, at J)ii lygr nil*
Hann svarar: w Ek heiti Sigur6r, en fa6ir minn
Sigmundr." F&fnir svarar: „Hverr eggja6i J)ik {>essa
verks, e6a hvi tettu at eggjast? haf6ir j>ii eigi frttt
|>at, hversu alt f6lk er hraett vi6 mik ok vid minn
cegishjalm? enn fr&neygi sveinn! J)ii £ttir f edr snarpan."
Sigurftr svarar: „Til {>essa hvatti mik enn harti
hugr, ok stodafti til, at gert yrdi, |>essi en sterka
hond ok J)etta it snarpa sverd, er nti kendir |>u, ok
fir er gamall har6r, ef hann er i bernsku blautr."
F&fnir segir: w Veit ek, ef J)ii vex upp me6 fraenduro
{)inum, at \>u mundir kunna at vega reidr, en {>etta
er meiri furfta, er einn bandingi hertekinn skal jiorat
hafa at vega at mer, {>viat fir hernuminn er froeka
til vigs." Sigur6r maelti: w Breg6r Jm m6r, at ek
vaera fjarri minum fraendum; en J)6tt ek vaera hernum-
inn, £a var ek \>6 eigi heptr, ok J)at fanntu, at ek
var lauss." Fafnir svarar: „Heiptyrdi tekr J)ii
hvetvetna J)vi, er ek maeli, en gull |>etta mun {idr
at bana ver6a, er ek hefi &tt." Sgurdr svarar:
„Hverr vil f6 hafa alt til ens eina dags, en eitt
sinn skall hverr deyja." Fafnir maelti: „F£tt vill
f)u at minum doemum gera, en drukna muntu, ef td
ferr um sj£ livarliga, ok bi6 heldr 4 landi, unz logo
er." Sigur6r maelti: „Seg J>ii £at, Fimir! ef J)U
ert fr66r mjpk: hverjar eru J)aer nornir, er kj6sa
mogu fra moedrum?" Fafnir svarar: „Margar eru
|>aer ,ok sundrlausar, sumar eru Asa aettar, sumar
eru Alfa aettar, sumar eru doetr Dvalins." Sigurftr
maelti: ,,Hve heitir s£ h6lmr, er blanda hjorlegi
Surtr ok iEsir saman?" Fafnir svarar: „Hann heitir
Uskaptr." Ok enn maelti F&fnir: „Reginn br66ir
minn veldr minum dau6a, ok |>at hloegir mik, er
hann veldr ok |)inum dauda, ok ferr p£, sem hann'
-6g-
din, og kva aett er du av, du som vart so djerv at
du torde bera vaapen paa meg?" Sigurd svarar:
n £tti mi er ukjend for alle. Eg heiter „gjaevt dyr" *).
Egeig inkje far eller mor, og einsamen hev eg fare."
Faavne svarar: „Eig du inkje far eller mor, kva under
er du daa alen av? Og um du inkje segjer meg
namnet ditt paa banedagen min, so veit du at du
lygno." Han svarar: w Eg heiter Sigurd, og far min
Sigmund." Faavne segjer: „Kven eggja deg til dette
verket, og kvi let du deg eggja? Hadde du inkje
frett det, kor raedde alle folk er meg og ogjeshjelmen
min? Du bjartoygde svein, du hadde ein djerv far."
Sigurd svarar: „Min harde hug eggja meg til dette,
og denne sterke hondi og dette kvasse sverdet som
du no kjenner, studde til so det vart gjort. Og sjeldan
vert gamall mann hard, um han er blaut i barndomen."
Faavne segjer: „Eg veit at hadde du vakse upp hjaa
frendarne dine, so hadde du kunna svinga sverdet i
vreide; men dette er sterre furda, at ein herteken
fange skal ha tort roke paa meg, for sjeldan er her-
tekin mann vaapendjerv. " Sigurd segjer: „Du sneider
meg for eg var langt burte fraa frendarne mine. Men
um eg var herteken, so var eg daa aldri bunden, og
det fekk du finna, at eg var laus." Faavne svarar:
»Du tek det upp som vondord alt det eg segjer. Men
dette gullet som eg hev aatt, det vert deg til bane."
Sigurd svarar: „Kvar mann vil hava gods alt til den
siste dagen. Men ei gong skal alle dey." Faavne
segjer: „Lite vil du agta paa mine raad. Men du
kjem til aa drukna, fer du uvarleg yver sje, og bid
heller paa land til det er logn." Sigurd maeler: „Seg
det, du Faavne, um du er noko til vismann: Kven er
dei nornerne som leyser borni fraa mederne?" Faavne
svarar: „ Mange er dei og av ymse slag. Sume er av
asa-aett, sume av alve-aett, og sume er Dvalins detter. "
*) I Faavnesmaal, eit av Edda-kvaedi, stend det: „Sigurd dulde namnet
itt av di at det var trui deira i den heidne tidi, at feig manns ord hadde
tor magt um han banna uvenen sin med namns nemning."
- yo -
vildi." Enn maelti Fainir: „Ek bar cegishj&lm yi
ollu f6lki, si6an ek la & arfi mins br66ur, ok s\
fnysta ek eitri alia vega fr£ mer i br6tt, at enj
{x>r6i at koma i nand m6r, ok engi vapn hraeddunu
ek, ok aldri fann ek sva margan mann fyrir m<§r, a
ek {>oettumst eigi miklu sterkari, en allir varu hraeddi
vi6 mik." Sigur6r maelti: „Sa oegishjalmr, er p\
sagdir fr&, gefr fam sigr, {>viat hverr s&, er me(
morgum kemr, m£ |)at finna eithvert sinn, at engi
er einna hvatastr." Fafnir svarar: „Pat raed ek
\>6r, at pu takir hest [)inn ok ri6ir & brott sem
skjbtast, J)viat J)at hendir opt, at s£, er banasar faer,
hefnir sin sjalfr." Sigurdr segir: ^etta em {)in
rad, en annat mun ek gera; ek mun rida til })ins
bols ok taka |>ar f>at it mikla gull, er fraendr |)inir
hafa att." Fafnir svarar: „Rida muntu J)ar til, er
Jni finnr sv£ mikit gull, at gert er um pins, daga,
ok J)at sama gull ver6r {)inn bani ok hvers annars,
er f>at a\" Sigurdr stod upp ok maelti: w rleim
munda ek rida, p6tt ek mista J>essa ens mikla fjarj
ef ek vissa, at ek skylda aldri deyja, en hverr froekr
ma5r vill i€ r£5a alt til ins eina dags; en J)u, Fafnir
ligg i fjorbrotum, J)ar er J)ik Hel hafi"; ok ]& deyi
Fafnir.
19.
Eptir |>etta kom Reginn til Sigurdar ok maelt
„Heill, herra minn! mikinn sigr hefir J)u unnit, *
|3U hefir drepit Faini, er engi var5 fyrr sv£ djarf
at a hans gotu {x>rdi sitja, ok J)etta frem6arvei
mun uppi, medan vergldin stendr." Nu sten(
Reginn ok s£r ni5r i jorjMna langa hrid; ok |>egj
eptir J>etta maelti hann af miklum modi: „Br6di
- 7i -
: Sigurd segjer: „Kva heiter den holmen der dei blan-
dar blod saman Surt og aeserne?" Faavne svarar:
,Han heiter Uskapt." Og enn segjer Faavne: „ Regin
bror min veld min daude, og det gleder meg at han
'. kjem til aa volda din daude 6g. Daa gjeng det som
han vilde." Framleides maeler Faavne: w Eg bar egjes-
> hjelm mot alt folket, sidan eg laag paa bror mins arv.
i Og eg fneste so med eiter fraa meg i alle leider, at
I ingen torde koma naame naer meg. Og ingi vaapen
; reddest eg, og aldri fann eg so mange mann fyre
; meg, at eg ikkje tottest mykje sterkare. Men alle
I var raedde meg." Sigurd segjer: „Den egjeshjelmen
1 som du talar um, gjev faa siger. For kvar den som
; kjem saman med mange, faer ei gong finna det, at
f ingen er den einaste kvate." Faavne svarar: „Det
f raader eg deg til, at du tek hesten din og rid burt
som skjotast, for det hender ofte at den som faer
banesaar hemner seg sjelv." Sigurd segjer: w Dette
er dine raad; men anna vil eg gjera. Eg vil rida
til bolet ditt og taka der alt det gullet som frendarne
dine hev aatt." Faavne svarar: „Rid du dit, og der
finn du so mykje gull at det er ute med dagarne
dine. For det same gullet vert din bane, og kvar
manns bane som eig det." Sigurd stend upp og
1 se gjer: „Heim vilde eg rida, endaa um eg miste
denne store rikdomen, so sant eg visste at eg aldri
i skulde dey. Men kvar fraeg mann vil raada for gods
j til den siste dagen. Men du Faavne, ligg du i and-
laatom til Hel hentar deg!" Og so deyr Faavne.
19.
Etter dette kom Regin til Sigurd og maelte: „Til
lukka, herren min! Ein stor siger hev du vunne,
med di du hev drepe Faavne. Fyrr var ingen so
djerv at han torde sitja i vegen hans. Og dette
storverket kjem dei til aa halda uppe so lenge verdi
stend." No stod Regin og saag ned i jordi ei lang
rid. So sagde han braadt og med stor hugverk:
- 72 -
minn hefir fii drepit! ok varla m& ek fessa verb
saklauss vera." Nu tekr Sigurdr sitt sver6 Gran
ok ferrir & grasinu, ok maelti til Regins: „Ferr
g£kk f u fa, er ek vann f etta verk, ok ek reyncb
|>etta snarpa sverft me6 minni hendi, ok minu afl
atta ek vid orms megin, me6an fu l&tt i einun
lyngrunni, ok vissir fu eigi, hvart er var himim
e6a jord." Reginn svarar: ^essi ormr maett
lengi liggja i sinu b6li, ef eigi hefftir fu notit sverd:
fess, er ek ger6a f £r minni hendi, ok eigi hef6i
fu fetta enn unnit ok engi annarra." Sigur6r svarar
„!>& er menn koma til vies, fa er manni betra got
hjarta, en hvast sver6. " P& maelti Reginn vi6 Sigurt
af aliyggju mikilli: ff P\i drapt minn br66ur, ok varL
mi ek fessa verks saklauss." P& skar Sigur6r hjarta
or orminum me6 f vi sverdi, er Ridill h6t. I>£ drakl
Reginn bl66 Fainis ok maelti: w Veit m6r eina been
er f6r er litit fyrir: gakk til elds me6 hjartat ol
steik, ok gef m£r at eta." Sigurdr f6r ok steikti ;
teini; ok er freyddi 6r, f& t6k hann fingri sinum J
ok skynja6i, hvart steikt vaeri; hann [brann ok] bn
fingrinum i munn s6r; ok er hjartabl66 ormsins kon
& tungu honum, f& skildi hann fuglarodd; ham
heyrdi, at ig&ur klgku6u & hrisinu hj& honum: J**
sitr Sigurftr ok steikir Fainis hjarta; fat skyldi hani
sjalfr eta, f& mundi hann ver6a hverjum mann
vitrari." Onnur segir: „Par liggr Reginn ok vil
vela fann/sem honum tniir." Fa maelti en J>ri6ja
M Hoggvi hann f& hofud af honum, ok ma hann {*
r£6a gullinu J)vi enu mikla einn." Pa maelti ei
fjbrda: „)?& vaeri hann vitrari, ef hann hefdi fat
sem faer hofdu r&dit honum, ok ri6i si5an til b6l
Fainis ok toeki fat et mikla gull, er far er, ok riti
sidan upp & Hindarfjall, far sem Brynhildr sefr, o
mun hann nema far mikla speki, ok f& vaeri han
vitr, ef hann hef6i y6ur r&d ok hyg6i hann um sin
fyrft, ok far er mer ulfsins van, er ek eyrun sa.
P& maelti en fimta: w Eigi er hann sv£ horskr, sei
- 73 -
„Bror min hev du drepe, og snaudt kann eg segja
meg saklaus i det verket." Sigurd tok sverdet sitt
Gram og turka av det paa graset, og sagde til Regin:
„Lengst burte gjekk du, daa eg vann dette verket.
Eg reynde dette kvasse sverdet med mi eigi hond, og
eg vaaga styrken min mot orme-magti, medan du laag
i ein lyng-runne og visste korkje av himmel eller
jord." Regin svara: „Denne ormen kunde ha lege
lenge i bolet sitt, um du inkje hadde note godt av
det sverdet som eg gjorde deg med mi eigi hond.
Inkje hadde du magta dette utan, og ingen annan
heller." Sigurd svara: w Fyrst folk gjeng til strid,
daa er eit hugheilt hjarta betre for mannen enn eit
kvast sverd." Daa maelte Regin med stor trege:
„Du drap bror min, og snaudt kann eg segja meg
saklaus i det verket."
Daa skar Sigurd hjarta or ormen, med det sverdet
som het Redil. Og Regin drakk Faavnes blod, og
sagde: „Lov meg det eg bed um, det er deg lite
tyre: Gakk til elden med hjarta og steik det, og gjev
meg det aa eta." Sigurd gjekk og steikte det paa
ein tein. Og daa det froydde or det, tok han burt-
paa med fingen og vilde kjenna um det var steikt.
Han brende seg, og stakk fingen i munnen. Og daa
hjartebloclet' til ormen kom paa tunga hans, daa skyna
han fuglemaal. Han heyrde at igdorne kokla i riset
att-med honom: w Der sit Sigurd og steikjer Faavnes
hjarta. Det skulde han eta sjelv, so vart han visare
enn nokon annan mann." Ei onnor sagde: „Der
h'gg Regin og vil svika den som trur honom." Daa
maelte den tridje: „Han skulde hogga hovudet av
honom, so kunde han raada alt dette gullet aaleine."
Daa sagde den fjorde: „Vitug vere han um han
gjorde som de hev raadt honom, og so reid til bolet
hans Faavne og tok alt det gullet som er der, og
reid sidan upp paa Hindarfjell, der som Brynhild sev.
Der kunde han laera stor visdom. Og klok vere han
um han fylgde dykkar raad, og tenkte paa sin eigen
- 74 -
ek aetlada, ef hann vaegir honum, en dr < ^ = ^^ T 1
br66ur hans." P& maelti en s6tta: -fat vae^- — *"*
raefti, ef hann draepi hann ok r65i einn fer» -^ '
maelti Sigur6r: „Eigi munu £au uskgp, at
s€ minn bani, ok heldr skulu beir fara b£dij^~—
einn veg"; bregdr nu sver6inu Gram ok heg^^^^^.
af Regin; ok eptir {>etta etr hann suman hlut l-^^Jf
ormsins, en sumt hirftir hann; hleypr si5an *
sinn ok rei6 eptir sl66 Fdfnis ok til hans h^^ rtH
ok fann, at J>at var opit ok af jarni hurdirn^^^^ <
ok |>ar med allr dyra-umbuningrinn ok af jar~* ^ k
stokkar i hiisinu, ok grafit i jord ni5r. Sigurd — ^i
{>ar st6rmikit gull ok sverdit Hrotta, ok J>ar t6fe^ ****
cegishjalm ok gullbrynjuna ok marga dyrgripi. ****
fann |>ar sv£ mikit gull, at honum J>6tti van, 3- ^ e '#
mundi meira bera tveir hestar e6a f>rir; Jxat iuti
tekr hann alt ok berr i tvaer kistur miklar, tefc^ ^
i tauma hestinum Grana; hestrinn vill nu eigi g^"*!&
ok ekki tjar at keyra. Sigur6r finnr nu, hvat hest*™
vill, hleypr hann £ bak ok lystr hann sporum, °*
rennr sja" hestr, sem lauss vaeri.
20.
Siguror ri6r nu langar leidir, ok alt til J)esSf
er hann kemr upp £ Hindarfjall, ok stefndi a le#
su6r til Frakklands; £ fjallinu sa hann fyrir s6r 1J6S
mikit, sem eldr brynni, ok ljoma5i af til himins; efl
er hann kom at, st66 £ar fyrir honum skjaldborg ok
upp 6r merki. Sigurdr g6kk i skjaldborgina ok sa f
at J)ar svaf ma6r ok 1& me6 ollum herv&pnum; hann
tok fyrst hj&lminn af hgfdi honum ok s£, at J>at var
kona; hon var i brynju, ok var sv£ fgst, sem hon
vaeri holdgroin; J>£ reist hann of an 6r hofu&smatt
ok i gegnum ni6r, ok sv£ lit i gegnum b&5ar ermar,
ok beit sem klaedi. Sigur6r kva6 hana helzti lengi
- 75 ~
r* For naar ein ser eyro av ulven, so er han
* *^»*igt undan." Daa sagde den femte: „ Inkje er
1 ^5^ klok som eg tenkte, um han sparer honom,
**^n fyrst hev drepe bror hans." Daa sagde
r ^^"t.e: „Det vere det slegaste um han drap honom,
i ^^"^ide godset aaleine." Daa maelte Sigurd: „ Inkje
\ j^^ 1 ulukka henda, at Regin vert min bane. Heller
^ **^i fara ein veg baae brederne." Han dreg no
" ^^t Gram og hegg hovudet av Regin. Og so et
^^>ko av ormehjarta, og noko geymer han.
.»-^i<ian spring han paa hesten sin og rid etter
I^aavnes til herbyrget hans, og ser at det er
?~^ Alle hurderne var av jam, og alle dvr-kvar-
1 **^ med, og av jam var alle stokkarne i huset,
^t-l ^^ var grave ned i jordi. Sigurd fann ovmykje
#: *■ der, og sverdet Rotta, og der tok han egjes-
^lttien og gullbrynja og mange andre eigneluter.
***** fann so mykje gull der, at han demde um at
W^ eller tri hestar inkje kunde bera meir. Alt det
g^Uet tek han og ber i tvo store kistor. So tek han
hesten Grane i taumen; men hesten vil inkje ganga,
°S inkje hjelper det aa slaa. Sigurd skynar no kva
hesten vil, loyp paa baket, og gjev honom av sporarne.
Og daa renner han som han vere laus.
20.
Sigurd rid no lange leider, alt til dess han kjem
upp paa Hindarfjell, og stemner paa leidi sud til
Frankland. Paa fjellet saag han eit stort ljos fyre
seg. Det var som der skulde brenna ein eld, og
det bragla upp mot himmelen. Men daa han kom
inn-aat, stod der ei skjoldborg fyre honom, og eit
nierke upp-or. Sigurd gjekk inn i borgi, og saag at
der laag ein mann og sov, i full herbunad. Han tok
fyrst hjelmen av hovudet hans, og saag at det var
eit kvende. Ho var i brynja, og den sat so fast
som ho vere inngrodd i holdet. Daa skar han ovan
or hovudsmaatta og ned igjenom, og so ut etter baae
sofit hafa. Hon spurdi, hvat sv£ var m£ttugt, er
beit brynjuna, „ok br£ minum svefni: e6a man h£r
kominn Sigur6r Sigmundarson, er hefir hjalm Fatnis
ok hans bana i hendi?" P& svarar Sigur6r: W S£
er Volsunga aettar, er {>etta verk hefir gert, ok f#t
hefi ek spurt, at |>u ert riks konungs dottir, ok f>at
sama hefir oss sagt verit fr£ ydrum vaenleik ok vitru,
ok £at skulu ver reyna." Brynhildr segir, at tveir
konungar bordust, hel annarr Hjalmgunnarr; ,hann
var gamall ok hinn mesti hermaSr, ok hafdi Odinn
honum sigri heitit; en annarr Agnarr e6a^Au6abr66ir
„ek felda Hjalmgunnar i orrostu, en Odinn stakk
mik svemJ)orni i hefnd ]>ess ok kvad mik aldri
si6an skyldu sigr hafa ok kvad mik giptast skulu;
en ek strengda ]>ess heit |>ar i m6t at giptast engum-
|>eim, er hrae6ast kynni." Sigur6r maelti: w Kenn
oss r£6 til st6rra hluta!" Hon svarar: „p6v munuft
betr kunna, en me6 f)gkkum vil ek kenna y5r, ef
{>ess er npkkut, er veV kunnum, {>at er y6r maetti
lika, i runum e6a o6rum hlutum, er liggja til hvers
hlutar, ok drekkum baedi saman ok gefi go6in okkr
g66an dag, at \)6v verdi nyt ok fraegd at minum
vitrleik ok ]>u munir eptir, ]>at er vit rcedum."
Brynhildr fyldi eitt ker ok fcerdi Sigur6i ok maelti:
i
1
„Bjor foeri ek f)6r,
bryn|)ings apaldr!
magni blandinn
ok.megintiri;
fullr er lj66a
ok liknstafa,
g66ra galdra
ok gamanruna.
Sigrunar skaltu kunna,
ef {du vilt snotr vera,
— 77 -
ne, og sverdet beit jarnet som klaede. Sigurd
at no hadde ho visst sove hoste lenge. Ho
i kva det var som var so kvast at det beit
., „og skipla svevnen min. Eller skulde Sigurd
ndsson vera komen her, han som hev Faavnes
og banen hans i hondi si? w Daa svara Sigurd:
er av Volsunge-aett den som hev gjort dette
• Og eg hev fenge spurt at du er dotter til
legtug konge, og like eins hev det stade ord
nleiken og visdomen din, og det skal eg no
." Brynhild fortalde at tvo kongar slost. Den
et Hjelmgunnar. Han var gamall og den sterste
nn, og Odin hadde lova honom siger. Den
het Agnar Audbroder. „Eg fellde Hjelmgunnar
dag. Men Odin stakk meg med svevntorn til
for dette, og sagde at eg aldri sidan skulde
*er. Og han sagde at eg skulde giftast. Men
>rde den lovnaden imot, at eg aldri vilde gifta
ned nokon som kunde raeddast." Sigurd sagde:
meg korleis eg skal vinna storverk!" Ho svara:
veit visst du betre enn eg. Men eg vil gjerne
leg, so sant der er noko av det eg kann som
nde lika, i runer eller andre ting som trengst
ieve. Men lat oss no drikka saman! Og gjeve
ne oss ein god dag, so du kunde faa nytte og
av visdomen min, og minnast det som me reder!"
ild fyllde eit horn og gav Sigurd og maelte:
01 eg byd deg,
du brynje-tings apald!
blanda med magt
og manne-fraegd,
fullt av songar
og signe-bener,
gode galdrar
og gaman-runer.
Siger-runer skal du kunna,
vil siger du hava.
- 7 8-
ok rista a hjalti hjors,
a vettrimum
ok A valbostum,
ok nefna tysvar Ty.
Brimrunar skaltu gera,
ef J>u vilt borgit hafa
a sundi seglm^rum;
a stafni skal J>aer rista
ok a stj6rnar bladi,
ok leggja eld i ar;
fellrat sva brattr breki
ne blar unnir,
po kemstu heill af hafi.
Malrunar skultu kunna,
ef J>u vilt, at mangi |>er
heiptum gjaldi harm;
3aer urn vindr,
jaer urn vefr,
)aer urn setr allar saman
a }wi J)ingi,
er J)j66ir skulu
i fulla doma fara.
Olrunar skaltu kunna,
ef J)u vilt, annars kvaen
velit |)ik i tryg6, ef J)u tniir;
a horni skal J>aer rista
ok a handar baki,
ok merkja a nagli Nau6.
Full skaltu signa
ok vid fari sja
ok verpa lauk i lgg;
|>a ek J>at veit,
at |)6r ver5r aldri
meinblandinn mjpdr.
- 79 -
Paa sverdet du setje deim,
sume paa sida,
sume i bakken,
og nemn so tvo gonger Ty*).
Brimruner skal du gjera,
um berga du vil
seglhestar paa sje.
Paa stamnen deim rist
og paa styre-bladet,
og svid deim i aari inn.
Ei er bylgja so bratt
eller baara so blaa
— du kjem daa heilbrigd av hav.
Maalruner skal du kunna,
um ingen skal koma
og lena deg harm med hat.
Deim vind du,
deim vev du,
deim set du isaman
paa tinget, der folk
torpast i hop
og fer til fullsette domar.
01runer skal du kunna,
um annan manns kona
ei svik deg, som trur henne trygt.
Paa hornet deim rist
og paa handebaket,
og merk so paa naglen Naud*).
Staup skal du signa,
og for svik deg vara,
og kasta lauk i logen.
Daa veit eg for visst
du vert aldri fyre
meinblanda mjed.
*) Ty og Naud er namni paa runerne for / og «.
- 80 -
Bjargninar skaltu nema,
ef J)u vilt borgit f£
ok leysa kind fr& konu;
& l6fa skal £aer rista
ok um lidu spenna
ok bi6ja disir duga.
Limrunar skaltu kunna,
ef |)u vilt laeknir vera
ok kunna sar at sj&;
& berki skal J>aer rista
ok £ barri viSar,
|>ess er luti austr limar.
Hugrunar skaltu nema,
ef J)u vilt hverjum vera
ge6horskari guma;
]>aer of r6S,
{>ser of reist,
f>aer of hug6i Hroptr.
A skildi varu ristnar,
|>eim er^stendr fyr skinanda g
[£ eyra Arvakrs
ok £] Alsvinns h6fi,
ok & J)vi hveli, er stendr
undir reiS Rognis,
£ Sleipnis tonnum
ok & sleda fjotrum.
A bjarnar hrammi
ok £ Braga tungu,
a ulfs kl6m
ok £ bruar nefi,
£ bl66gum vaengjum
ok & bruar spordi,
- 8i -
Bergeruner skal du laera,
um leysa du vil
barn ifraa barnsengs-kona.
I love deim rist,
og um led deim spenn,
og bed so diserne berga.
Kvistruner skal du laera,
um du lsekjar vil vera
og kunna sjaa um saar.
I borken deim rist
og i bulen paa tre
som grivlar med greininn i aust.
Hugruner skal du kunna,
um klok du vil vera
meir enn alle andre.
Deim raadde,
deim riste,
deim fann Roft*) upp fyrst.
Paa skjold var dei riste,
som stend fyre skinande gud,
paa Aarvaks**) eyra
og Alsvinns**) hov,
paa hjulet som rullar
under Rognes*) vogn,
paa Sleipnes tenner
og paa slede-fjetra.
Paa bjernelabb
og paa Brages tunga,
paa ulvekler
og paa ernenebb,
paa blodutte vengjer
og paa bru-spord,
g Rogne er namn paa Odin.
k og Alsvinn er hestenamn.
ura Volsungarne.
- 82 -
£ lausnar l6fa
ok & liknar spori.
A gleri ok & gulli
ok & godu silfri,
i vini ok i virtri
ok & volu sessi,
f i guma holdi,
£ Gungnis oddi
ok * gygJ ar brjosti,
a nornar nagli
ok & nefi uglu.
Allar v&ru af skafnar,
J>aer er & v&ru ristnar,
ok hroer6ar vi6 inn helga mjo6
ok sendar & vi5a vegu;
faer 'ru me6,Alfum,
sumar me6 Asum
ok me6 visum Vgnum,
sumar hafa menskir menn.
Pat eru b6kninar
ok bjargrunar
ok allar olrunar,
ok maerar meginriinar,
hverjum, er |>aer kn& uviltar
ok lispiltar
s6r at heillum hafa.
Nj6ttu, ef £ii namt,
unz rjiifask regin!
Nu skaltu kj6sa,
alls \)6v er kostr of boSinn,
hvassa vdpna hlynr!
sogn e6a |>ogn
haf |)u J)6r sj&lfr of hug!
oil eru m&l of metin."
-8 3 -
i leysande love
og i lindrings spor.
Paa glas og paa gull
og det gode sylv,
i vin og i vyrter
og paa volve-sessen,
paa Gungnes*) odd
og paa Granes brjost,
paa norne-nagl
og paa uglenebb.
Alle vart av skavne,
som i var skorne,
og mengde i heilage mjod,
og sende paa vide vegjer.
No er dei hjaa aeser
no er dei hjaa alvar,
sume hjaa vise vaner,
og sume hev mannheims menn.
Det er bokruner
og bergeruner,
og alle olruner,
og maete mandomsruner.
Den som kann deim uvillte
og uspillte
honom vert dei til heppa.
Noyt deim og njot deim,
til aeserne eydest!
No skal du velja,
for val er deg bode,
du stridsmann sterke!
Sogn eller togn,
vel det du vil!
Alle ting longo er laga."
) Gungne er spjotet aat Odin.
-8 4 -
Sigur6r svarar:
„Munkat ek floeja,
J)<3tt mik feigan vitir,
emkat ek med bley6i borinn;
astr&d |)in
vil ek 9II of hafa
sv£ lengi sem ek lifi."
21.
Sigur6r maelti: w Aldri finnst £er vitrari kona
i veroldu, ok kenn enn fleiri spekir£6!" Hon svarar:
„Heimilt er ]>at at gera at ydrum vilja ok gefa
heilraedi fyrir ydra eptirleitan ok vitrleik. u V& maelti
hon: „Ver vel vi6 fraendr |)ina ok hefn litt radt
ger6a vi6 J>a ok ber vi6 |>ol, ok tekr J>u }>ar vid
langaeligt lof. S6 vi6 ilium hlutum, baedi vi6 meyjar
ast ok manns konu, ]>ar stendr opt ilt af. Vert
litt mishugi vi6 uvitra menn £ fjolmennum m6tum;
J>eir maela opt verra, en {>eir viti, ok ertu {>egar
bley6ima6r kalla6r ok aetladr, at ]>u s6r S911M
sag6r; drep hann annars dags ok gjalt honum sva*
heiptyr6i. Ef pi ferr ]>ann veg, er vandar vaettir
byggja, ver varr um J>ik; tak |)6r ekki herbergi naer
gotu, J36tt|)ik n£tti, |>vi at opt bua |>ar illar vaettir,
Jaaer menn villa. Lat eigi taela J>ik fagrar konur,
Jx3tt |)u sjdir at veizlum, sv& at J)at standi I>er fyrir
svefni e6a J)ii fair af {>vi hugarekka; teyg |>ser ekki
at £er med kossum e6a annarri blidu; ok ef jrt
heyrir heimslig or6 drukkinna manna, deil eigi vfo
])£, er vindruknir eru ok tapa viti sfnu; slikir hlutir
verd£ morgum at miklum m66trega ed£ bana. Berst
heldr vid livini |)ina, en ]>u ser brendr; ok sver eigi
rangan eid, |)viat grimm hefnd fylgif gridrofi. Ger
roekiliga vi5 dauda menn, sottdauda e5a saedauda eda
vapndau6a; bu6u vandliga um lik J>eira» ok tru ekki
|>eim, er |)u hefirfeldan fyrir fo6ur eSa brodureda annan
- 8 5 -
^*rd svarar:
n
Ei vil eg fly
um feig du meg veit,
eg er 'kje med blaudskap boren.
Vene-raadi dine
vael eg vil minnast,
so lenge som eg liver."
21.
Sigurd maelte: ,,Aldri finst det visare kvende
i verdi enn du. Og laer meg endaa fleire visdoms-
ttad! tf Ho svara: w Det samer seg aa gjera deg til
^jes og gjeva deg gode raad, du som er so spur-
vis og klok." Daa maelte ho: „Haldt deg vael med
frendarne dine, og ver sein til aa hemna det um dei
gjer deg noko imot. Ber det med tol, so faer du
aevordslegt lov for det. — Var deg vael for alt som
vondt er, baade for elskhug til mey og til annan
maims kona. Sovore kjem det ofte ilt av. — Gjev
deg inkje i ordkast med uvituge menner der mykje
folk motest. Dei talar ofte verre enn dei veit av,
og dei kallar deg snart ein blauting, og folk trur
det er sant. Drep slik ein mann andre dagen, og
ton honom soleis for vondordi. — Fer du den vegen
der vonde vette byggjer, so ver var um deg. Tak
deg inkje herbyrge naer vegen fyrst notti kjem paa
deg, for der bur ofte vonde vette som viller folk. —
Lat inkje fagre kvende daara deg, um du ser deim
i gjestebod, so at det spiller svevnen din, eller du
faer hugsott av det. Lokk deim inkje aat deg med
kyssar eller onnor blidka. — Og heyrer du faavise
ord av drukne menner, so traett inkje med deim som
er vindrukne og hev mist vitet sitt. Slike ting vert
mange til hjartesorg eller bane. — Slaast heller med
uvenerne dine enn aa lata deim brenna deg. — Og
sver aldrig rang eid, for det hemner seg hardt aa
- 86 -
idfrsenda, |)6tt ungr s6; opt er ulfr i ungum syn
>6 yandliga vi6 v6lr£6um vina })inna; en litt meg
6r sj£ fyrir um ydart lif, en eigi skyldi maga hat
. |)ik koma." Sigur6r maelti: „Engi finnst |)£r vitrai
ia5r; ok J>ess sver ek, at })ik skal ek eiga, ok J)
rt vi5 mitt cedi." Hon svarar: w Pik vil ek heb
iga, J>6tt ek kj6sa um alia menn"; ok })etta bund
>au ei6um me6 s6r.
22.
Nu ri6r Sigur6r £ br6tt; hans skjoldr var s\
narkafcr: laugadr i rau6u gulli ok skrifa6r a ein
Ireki; hann var dokkbriinadr it efra, en fagrrau6r
ie6ra, ok ]>ann veg var markadr hans hjaJmr c
q6u11 ok vapnrokkr; hann haf5i gullbrynjuna, <
11 hans vapn varu gulli buin; ok |)vi var dre
iarka6r & hans vapnum pllum, at, er hann er s6n
i£ vita, hverr J)ar ferr, af gllum |)eim, er fr6tt hal
t hann drap |>ann mikla dreka, er Vaeringjar kal
*&fni; ok fyrir |>vi eru vapn hans oil gulli buin <
»run at lit, at hann er langt umframm adra raei
t kurteisi ok allri hoefersku ok naliga at ollu
ilutum; ok |)£ er taldir eru allir inir stoerstu kapp
>k hinir agaeztu hofdingjar, |)£ mun hann ja&u
remstr taldr, ok hans nafn gengr i gllum tungt
yrir rtordan Grikklands haf, ok sv£ man vera, med;
eroldin stendr. H&r hans var brunt at lit ok fag
t lita, ok f6r i st6rlokka; skeggit var |)ykt ok ska
>k me6 sama lit; h&nefjaSr var hann ok hafdi bre
ndlit ok st6rbeinott; augu hans v£ru sv£ snor,
Ir einn J)or6i at lita undir hans brynn; her6ar ha
r aru sv£ miklar, sem tveir menn vaeri a at s
lans likami var skapa6r allr vi6 sik & hae6 ok di
sik ok |>ann veg, sem bezt ml sama; ok er
-8 7 -
brjota trygdi. — Tak deg vyrkleg av daude menner,
baade sottdaude og sjedaude og vaapendaude, og
stell vael med liki deira. — Tru ingen som du hev
iellt far eller bror eller annan naerfrende for, endaa
um han er ung. Ofte bur ulv i unge sonen. — Var
deg vael for svikraadi aat venerne dine. Lite kann
eg sjaa fram i livet ditt, men gjev at frendehatet
inkje maatte raaka deg."
Sigurd maelte: M Det finst ingen som er visare
enn du. Og det sver eg, at deg skal eg eiga, for
du er etter min hug." Ho svara: „Deg vilde eg
heist eiga, um eg kunde velja millom alle menner."
Og dette batt dei med eidar seg imillom.
22.
No rid Sigurd burt. Skjolden hans saag so ut:
Han var lauga i raude gullet, og der var maala paa
ein drake. Han var dekkbrun ovantil, men fager
raud nedantil, og paa same vis var hjelmen hans
merkt, og salen og vaapenkjolen. Han hadde gull-
brynja, og alle vaapni hans var gullslegne. Og difor
var draken maala av paa alle vaapni hans, at naar
han vart sedd, so skulde dei vita kven det var som
reid der, alle dei som hadde frett at han drap den
store draken som vaeringarne kalla Faavne. Og alle
vaapni hans var gullslegne og brune paa lit av di
han var langt framum andre menner i riddarsed og
hevisk framferd, ja mest i alle ting. Og naar dei
vert talde alle dei sterste kjempor og dei med-
gjetnaste hovdingarne, daa vert han jamnan sett
fremst, og hans namn gjeng i alle tungemaal nordan-
for Graeklandshavet, og so kjem det til aa verta
medan verdi stend. Haaret hans var brunt paa liten
og fagert aa sjaa, og hekk i store lokkar. Skjegget
var tykt og stutt og hadde same lit. Han var hog-
lasa, og hadde breidt andlit og store kinnbein. Augo
lans var so kvasse at berre faa torde sjaa under
irunerne hans. Herdarne var so breide som ein
- 88 —
mark urn hans hae6, at {)£ er hann gyr6i sik sver6inu
Gram, en ]>at var sjau spanna h&tt, ok er hann 6b
rugakrinn fullvaxinn, |)& t6k ni6r doggsk6rinn a
sverdinu akrinn uppstandanda; ok hans afl er meira
en voxtr. Vel kann hann sverdi at beita ok spjoti
at skj6ta ok skapti at verpa ok skildi at halda, boga
at spenna e6a hesti at ri6a, ok margskonar kurteisi
nam hann i oesku. Hann var vitr madr, sva" at hann
vissi fyrir uordna hluti, hann skildi fuglsrodd; ok
af slikum hlutum k6mu honum fair hlutir a uvart
Hann var langtala6r ok mdlsnjallr, sva" at ekki t5k
hann ]>at erendi at maela, at hann mundi fyrr haetta,
en sv& synist ollum, sem enga leid muni eiga at
vera nema sv£, sem hann segir; ok f>at er hans
skemtan, at veita li6 sinum monnum ok reyna sjalfan
sik i st6rrae6um ok taka fe af sinum uvinum ok gefa
sinum vinum. Eigi skorti hann hug, ok aldri var6
hann hraeddr.
23.
Sigur6r ri6r mi J)ar til, er hann kemr at einurfl
miklum boe; J>ar r6d fyrir einn mikill hftfdingi, s£
er Heimir h£t; hann &tti systur Brynhildar er Bekk-
hildr h6t, |)viat hon haf6i heima verit ok numi*
hannyroi, en Brynhildr for me6 hjalm ok brynju ok
g£kk a" vigum, var hon \>vi kollud Brynhildr. Heimir
ok Bekkhildr &ttu einn son, er Alsvidr h£t, mana3
kurteisastr. far leku menn uti; ok er f>eir sj£ rei&
mannsins at boenum, haetta \)eiv leiknum ok undrast
manninn, |)viat |)eir hof5u engan slikan s6t; g£ngU
i m6t honum ok fognu6u honum vel. Alsvi6r by6r
honum me6 s£r at vera ok af s6r at t>iggja slikt, er
hann vill; hann |)iggr |>at; honum er ok skipat veg*
liga at J)j6na; fjorir menn h6fu gullit af hestinum,
enn fimti t6k viS honum. Par m£tti sj£ marga g66a
-8 9 -
:ulde sjaa tvo andre menner. Og heile likamen
ir skapa det eine etter det andre, i hegd og fer-
ik, so alt sama seg paa det beste. Det er maal
aa hogdi hans, at naar han gyrde seg med sverdet
iram — og det var sju spann langt — og han vod
jenom ein fullvaksen rugaaker, so tok doggskoen
>aa sverdet ned i dei aksi som stod uppe. Og
»tyrken hans var endaa storre enn vokstren. Vael
risste han aa beita sverdet og skjota med spjot og
fcasta stongi og halda skj olden, spenna bogen og rida
hesten, og mange slags riddar-idtrotter laerde han
i ungdomen. Han var ein vis mann, so han visste
uvortne ting fyreaat. Og han skyna fuglemaal. Difor
var det faa ting som kom uventa paa honom. Han
var langtalande og ordhag, og tok han fyrst til aa
maalbera ei sak, so enda han aldri fyrr alle syntest
at det kunde inkje vera onnorleis enn han sagde.
Og det var hans gaman aa hjelpa mennerne sine og
reyna seg sjelv i storverk, og taka gods fraa uvenerne
sine og gjeva venerne. Inkje skorta det honom mod,
og aldri vart han raedd.
23.
Sigurd rid no til han kjem aat ein stor gard.
Der raadde ein stor hovding som het Heime. Han
var gift med syster til Brynhild, ei som dei kalla
Benkhild, av di ho hadde vore heime og laert kvende-
yrke. Men Brynhild for med hjelm og brynja og
gjekk i slag, difor vart ho kalla Brynhild. Heime
og Benkhild hadde ein son som het Alsvinn, ein
utifraa vaelseda mann.
Der leika folk ute. Men daa dei saag denne
mannen som kom ridande til gards, heldt dei upp
med leiken og undrast paa honom, for liken hans
hadde dei aldri s6tt. Dei gjekk imot honom og fagna
honom vael. Alsvinn bad honom vera hjaa seg, og
han skulde faa det som han vilde. Det tok han imot.
Og der vart sette folk til aa tena honom paa vyrdeleg
■ — 9o -
gripi ok f&sena; var pat at skemtan haft at sj;
brynjur ok hj&lma ok sttfra hringa ok undarlig;
mikil gullstaup ok allskonar herv&pn. Sigur&r dvels
par lengi i mikilli scemd; spyrst nu petta fraeg5ar
verk um gll lgnd, er hann haf&i drepit pann enr
tfgurliga dreka. Peir undu ser nu vel, ok var hvari
gdrum hollr. Pat hofdu peir s6r at skemtan at bifc
v&pn sin ok skepta grvar sinar ok beita haukum sinurn
24.
P& var heim komin til Heimis Brynhildr, fostra
hans; hon sat i einni skemmu vi6 meyjar sinar;
hon kunni meira hagleik en a6rar konur; hon lagtt
sinn bor6a me6 gulli ok saumadi & pau sttirmerki,
er Sigurdr hafdi gert: dr£p ormsins ok upptpku
fj&rins ok dauda Regins. Ok einn dag er fr£ f>vi
sagt, at Sigurdr rei& & skog vi6 hundum sinum o\
haukum ok miklu fjglmenni; ok er hann kom heim
fl6 hans haukr & h&van turn ok settist vi6 einn glugg
Sigur&r f6r eptir haukinum; p£ ser harm eina fagr
konu ok kennir, at par er Brynhildr; honum pikki
um vert alt saman fegr6 hennar ok pat, er ho
gerir; kemr i hgllina ok vill enga skemtan vi6 men
eiga. P& maelti Alsvi&r: „Hvf eru p6r sv& f£l£tir
pessi ski pan pin harmar oss ok pina vini; e6a \s\
m&ttu eigi gledi halda? haukar pinir hnipa ok sv
hestrinn Grani, ok pessa fam v6r seint b6t." Sigurfl
svarar: „G<5dr vinr! heyr, hvat ek hugsa! min
haukr fl6 A einn turn, ok er ek tok hann, s£ e
eina fagra konu; hon sat vi6 einn gulligan bord
ok las par £ min lidin ok framkomin verk/ Alsvifi
svarar: Jf Pu hefir s6t Brynhildi Bu61ad6ttur, €
mestr skgrungr er." Sigur6r svarar: w I > at mun sa
vera; e&a hversu [lgngu] kom hon h6r?" Alsvit
svarar: ^ess var skamt i milli ok per kv£mu5
- 9i —
vis. Fire mann hov gullet av hesten, og den femte
tok imot Grane. Der kunde ein sjaa mange gode
og sjeldsynte eigneluter, og dei hadde si moro av
aa skoda brynjor og hjelmar og store undarlege
ringar og gilde gullstaup og allskyns hervaapen.
Sigurd var der lenge i stor semd. No spurdest
dette fraegdarverket yver alle lond, at han hadde
drepe den kaldlege draken. Dei unde vael saman,
Sigurd og Alsvinn, og den eine var den andre holl.
Det hadde dei til gaman, aa setja vaapni sine i
stand og skjefta pilerne og veida med haukarne sine.
24.
Daa var ho komi heim til Heime Brynhild foster-
dotter hans. Ho sat i kvendestova med moyarne sine.
Ho var haevare i hagleik enn andre kvinnfolk. Ho
brogda veven sin med gull, og sauma paa dei stor-
verk som Sigurd hadde gjort: ormedraapet og skatte-
ranet og Regins daude.
Og ein dag er det sagt at Sigurd reid til skogs
med hundarne og haukarne sine og mykje folk. Og
daa han kom heim, flaug hauken hans upp i eit hogt
taarn og sette seg med ein glugg. Sigurd for etter
hauken. Daa ser han eit fagert kvende og kjenner
att Brynhild. Han tykkjer vent um alt saman, baade
fagerleiken hennar og det som ho gjer. Han kjem i
halli, men vil inkje skjemta seg med mennerne. Daa
segjer Alsvinn: „Kvi er du so faalaaten? Denne aatferdi
di harmar meg og venerne dine. Eller kvi kann du
inkje halda deg glad? Haukarne dine sturer, og
hesten Grane og, og seint faer me gjort dette godt
att* Sigurd svarar: „Gode ven! heyr kva eg
tenkjer paa. Hauken min flaug upp i eit hegt taarn, og
daa eg tok honom, saag eg eit fagert kvende. Ho
sat med ein gullvev, og der vov ho inn dei verk som
eg hev gjort." Alsvid svarar: „Du hev s6tt Bryn-
hild Budlesdotter, som er den gjaevaste av alle droser. u
Sigurd segjer: w Det er visst sant. Men naer kom ho
— 92 -
Sigurdr segir: ff Pat vissu v6r fyrir f£m dogum; su
kona hefir oss bezt synzt i vergldu." Alsvidr maelti:
„Gef ekki gaum at einni konu, {>vilikr madr; er |»t
ilt at syta, er madr faer eigi." „Hana skal ek hitta/
sag6i Sigur6r, „ok gefa henni gull ok n& hennar
gamni ok jafnadar|>okka." Alsvidr svarar: w Engi
fannst s& enn um aldr, er hon l£di rums hj& s6r eoa
gaefi gl at drekka; hon vill sik i herskap hafa ok
allskonar fraegd at fremja." Sigurdr maelti: „V6r
vitum eigi, hvart hon svarar oss e6a eigi, e6a l6r
oss sess hj& s6r." Ok annan dag eptir g£kk Sigurdr
til skemmunnar; en Alsvidr st6d hj& skemmuni liti
ok skepti orvar sinar. Sigurdr maelti: „Sit heil fru!
eda hversu megi \>6r? u Hon svarar: ,,Vel megu
v£r, fraendr lifa ok vinir, en h&ttung er i, hverja
giptu menn bera til sins endadags. " Hann sezt hj*
henni. Sidan ganga |>ar inn fj6rar konur med st6mm
bordkerum af gulli ok med enu bezta vini ok standa
fyrir |>eim; |)£ maelti Brynhildr: ^etta saeti man
f&m veitt vera, nema fadir minn komi." Hann svarar:
w Nu er veitt peim, er oss likar." Herbergit var
tjaldat af inum d^rstum tjoldum, ok |>akit klae6uin
alt gtilfit. Sigurdr maelti: „Nii er f>at framm komit,
er \>€r hetud oss." Hon svarar: „!>&• skulud h#
velkomnir!" Sidan reis hon upp, ok fjtfrar meyjar
med henni, ok g6kk fyrir hann med gullker ok bad
hann drekka. Hann r£ttir i m6t hgndina kerinu ok
t6k hond hennar med ok setti hana hj£ s6r; hann
tok um hals henni ok kysti hana ok maelti: „Engi
kona hefir |)6r fegri fcezt." Brynhildr maelti: „Vitr-
ligra r£d er pat, at leggja eigi triinad sinn £ konu
vald, fyviat J)aer rjiifa jafnan sin heit." Hann maelti:
„S£ koemi beztr dagr yfir oss, at v6r maettim nj6tast. a
Brynhildr svarar: „Eigi er |>at skipat, at vit buim
saman, ek em skjaldmaer, ok £ ek med herkonungum
hj&lm, ok })eim man ek at lidi verda, ok ekki er
m6r leitt at berjast." Sigurdr svarar: „Pa frjoumst
v£r mest, ef v£r buum saman, ok meira er at |>ola
- 93 -:
her?" Alsvinn svarar: „Det var inkje lenge imilloni
at du og ho kom." Sigurd svarar: w Eg hev berre
visst det nokre faa dagar. Henne tykkjer eg best
urn av alle kvende i heile verdi." Alsvinn segjer:
„Gjev inkje gaum etter eit kvinnfolk, slik mann som
du er. Det er ilt aa syta for det ein inkje kann
faa." — „Henne skal eg hitta," segjer Sigurd, „og
gjeva henne gull og vinna hennar venskap og kjaer-
leike." Alsvinn svarar: w Aldri fanst den mann som
ho let faa rom hjaa seg eller gav 0I aa drikka. Ho
vil ganga i herf erd og vinna allskyns fraegd. " Sigurd
maeler: „ Inkje veit eg um ho svarar meg eller inkje,
og um ho gjev meg sess hjaa seg."
Dagen etter gjekk Sigurd til kvendestova. Men
Alsvinn stod utanfor og skjefte pilerne sine. Sigurd
maelte: w Signe deg fruve! Korleis stend det til?"
Ho svara: „Det stend vael til med meg; frendarne
og venerne mine liver; men u visst er det kva slags
hikka ein ber til sin doyande dag." Han sette seg
hjaa henne. So kom der inn fire kvende med store
staup av gull og med det beste vin, og stod fyre
deim. Daa maelte Brynhild: „Dette saetet vert gjeve
til faa, utan far min kjem." Han svara: „No er det
gjeve til den som eg unner det best." — Herbyrget
var tjelda med dei dyraste tjeld, og der var breidt
klaede yver heile golvet. — Sigurd maelte: „No er
det kome fram, som du lova meg." Ho svara: „Du
skal vera vaelkomen her!" Sidan reis ho upp, og
fire meyar med henne, og gjekk fram fyre honom
nied gullstaup og bad honom drikka. Han rette hondi
nnot staupet, og tok hondi hennar med, og sette
henne hjaa seg. Han tok henne um halsen og kysste
henne og sagde: „Fagrare kvende enn du hev aldri
vorte fedd." Brynhild svara: w Det er det vitugaste
aa inkje leggja trunaden sin i kvende-vald, for dei
hryt jamnan lovnaden sin." Han sagde: w Det vere
den saelaste dagen for meg, fyrst me finge njota
einannan." Brynhild svara: „ Inkje er det so laga,
- 94 -
J)ann harm, er h£r liggr &, en hvgss vapn." Bryn-
hildr svarar: „Ek man kanna li6 hermanna, en {ju
munt eiga Gudrunu Gjukad6ttur. M Siguror svarar:
„Ekki taelir mik eins konungs d6ttir, ok ekki laer
mer tveggja huga um |>etta, ok £ess sver ek vi6
gudin, at ek skal J>ik eiga, e6a enga konu ella."
Hon maelti slikt. Sigurdr |>akkar henni J)essi um-
maeli ok gaf henni gullhring, ok svgrdu nil eida af
n^ju, ok gengr hann i brott til sinna manna ok er
£ar um hrid me6 miklum bl6ma.
25
Gjuki het konungr, hann hafdi riki fyrir sunnan
Rfn. Hann £tti |>rj£ sonu, er sv& hetu: Gunnarr,
Hggni, Gutthormr; Gudrun het d6ttir hans, hon
var fraegst maer; b&ru |>au born mjok af 95rum
konungabgrnum um alia atgervi, bae6i um vaenleik
ok vgxt. Peir varu jafnan i herna6i ok unnu morg
agaetisverk. Gjuki £tti Grimhildi ena fjglkunngu.
Bu61i het konungr, hann var rikari en Gjuki, ok j)6
b&6ir rikir. Atli het brtidir Brynhildar. Atli var
grimmr madj, mikill ok svartr ok |)6 tiguligr, ok
inn mesti hermadr. Grlmhildr var grimmhugu6 kona.
R&6 Gjukunga st66 me6 miklum bl6ma, ok mest
fyrir sakir barna hans, er mjgk v&ru um framm fiesta.
Eitt sinn segir Gu6riin meyjum sinum, at hon mi
eigi glg6 vera. Ein kona spyrr hana, hvat henni si
at ugledi. Hon svarar: „Eigi fengum ver tima i
draumum, er \>vi harmr i hjarta mer; r&6 drauminn,
£ar er J)ii frettir eptir." Hon svarar: „Seg mer
ok l&t |)ik eigi hryggja, J)viat jafnan dreymir fyrir
ve6rum. tt Gudrun svarar: ^etta er ekki vedr; {>at
dreymdi mik, at ek s£ einn fagran hauk mer a hendi;
fjadrar hans varu me6 gulligum lit." Konan svarar:
- 95 ~
at me tvo skal bu saman. Eg er skjoldmoy; eg maa
bera hjelm med herkongarne, og eg skal vera deim
til hjelp. Og inkje er eg leid av aa slaast." Sigurd
svara: „Me kom til aa trivast best um me budde
saman. Og verre er det aa tola den harm som dette
veld enn kvasse vaapen." Brynhild svara: „Eg maa
sjaa yver hermanns-flokkarne, men du faer Gudrun
Gjukesdotter." Sigurd svara: „ Inkje skal nokor kongs-
dotter lokka meg, og inkje tvihugast eg i dette.
Og det sv£r eg ved gudarne, at deg skal eg eiga,
eJJer ingi onnor." Ho sagde det same. Sigurd takka
henne for desse ordi, og gav henne ein gullring.
Og no svor dei eidar paa nytt. So gjekk han burt
til mennerne sine, og var der ei rid i beste blome.
25.
Gjuke het ein konge. Han hadde rike sunnan-
for Rin. Han hadde tri sener, som het so: Gunnar,
Hogne og Gudtorm. Gudrun het dotter hans. Ho
var ei fraeg may. Desse borni var mykje framum
andre kongsborn i all slags dugleik, baade i venleik
og vokster. Dei var jam nan i herferd og vann
mange storverk. Gjuke var gift med Grimhild den
trollkunnige. Budle het ein annan konge. Han var
megtugare enn Gjuke, endaa dei var megtuge baae.
Atle het bror til Brynhild. Han var ein grimm
mann, stor og svart, men drusteleg og den sterste
nermann. Grimhild var ei hardhuga kona. Magti
aat Gjukungarne stod i beste blome, og det var
mest borni si skuld, for dei var mykje gjaevare enn
folk flest.
Ei gong segjer Gudrun til meyarne sine at ho
kann inkje vera glad. Ei av deim spyr kva det er
som gjer henne uglad. Ho svarar: w Eg fekk ikkje
lukka i draumarne, og difor ber eg sorg i hjarta
mitt. Tyd draumen, sidan du spyr etter." Ho svarar:
„Seg meg draumen og ryggjast inkje, for jamt droymer
ein for uver." Gudrun segjer: ,, Dette er inkje uver.
- 9 6 —
„Margir hafa spurt af ydrum vaenleik, vizku ok
kurteisi; ngkkurs konungs son mun bioja J)in. a
Gudrun svarar: „Engi hlutr \>6tti m£r haukinum
betri, ok alt mitt fe vilda ek heldr l£ta en harm."
Konan svarar: „S£, er |>u faer, man vera vel mentr,
ok muntu unna honum mikit." Gudrun svarar: „ht
angrar mik, at ek veit eigi, hverr hann er, ok skuton
v6r hitta Brynhildi; hon mun vita." Paer bjuggusl
me6 gulli ok mikilli fegr6 ok fdru me6 meyjun
sinum, unz f>aer kdmu at hgll Brynhildar; su hgl
var buin me6 gulli ok st66 4 einu bergi. Ok «
sen er fer6 J>eira, {>£ er Brynhildi sagt, at margai
konur 6ku af, borginni me6 gyltum vognum. w rai
man vera Gudrun Gjukadtittir, " [segir hon]; „mil
dreymdi um hana i n<5tt, ok ggngum ut i m6t henni
ekki soekja oss fridari konur heim." Paer gengu u
i mdti |>eim ok fggnudu vel; J>aer g6ngu inn i j>
ina fggru hgll; salrinn var skrifadr innan ok rnj^l
silfri buinn; klaedi v&ru breidd undir foetr J>eim, ol
))j6nu6u allir f>eim; f)aer hgfdu margskonar leika
Gudrun var f&ord. Brynhildr maelti: „Hvi meg
{)6r eigi gledi bella; ger eigi £at! skemtum oss alia
saman, ok rcedum um rika konunga ok f>eira st6i
virki!" „Gerum £at!" segir Gudrun; w eda hverj
veiztu fremsta konunga verit hafa?" Brynhildr svarai
„Sonu [H&mundar] Haka ok Hagbard; J>eir unn
mgrg fraegdarverk i hernadi." Gudrun svarar: „ Mikli
vaxu |)eir ok &gaetir, en £6 nam Sigarr systur J>ein
en hefir adra inni brenda, ok eru f>eir seinir at hefns
eda hvi nefndir |)u eigi broedr mina, er mi f>ikkj
fremstir menn?" Brynhildr segir: ^Pat er i g66ui
efnum, en eigi eru J>eir enn mjgk reyndir, ok ve
ek einn mjgk af J)eim bera; en J>at er Sigurdr, so
Sigmundar konungs; hann var Jd& barn, er hann dra
sonu Hundings konungs ok hefndi fgdur sins c
Eylima, mtfdurfgdur sins." Gudrun maelti: Hv
var til merkja um J>at? segir |>u hann borinn, \&
fadir hans fell?" Brynhildr svarar: „M6dir ha
- 97 -
\g dreymde det, at eg saag ein fager hauk paa
tondi mi; fjorerne hans var som gull paa liten."
jrjenta svarar: „ Mange hev heyrt gjete venleiken
lin og ditt vit og ynde. Einkvan kongssonen vil
iria til deg." Gudrun segjer: „Ingen ting tottest
meg betre enn hauken, og alt mitt gods vilde eg
heller missa enn honom." Gjenta svarar: „Den som
du faer er nok ein framifraa kar, og du kjem til aa
elska honom mykje." Gudrun segjer: „Det gjer
meg sorgfull at eg inkje veit kven han er. Og no
3kal me av og finna Brynhild; ho veit det visst."
Dei budde seg med gull og mykje vent, og ho for
nued meyarne sine til dei kom til halli aat Brynhild.
Denne halli var klaedd med gull, og stod paa eit
berg. Og daa ferdi deira vart sedd, daa vart det
agt til Brynhild at mange kvende kom koyrande
aat borgi, med gyllte vogner. „Det maa vera Gudrun
Gjukesdotter," segjer ho. „Eg droymde um henne i
nott. Lat oss ganga ut imot henne! Inkje kann
tridare kvende vitja oss." Dei gjekk ut imot deim
og fagna deim vael. So gjekk dei inn i den fagre
halli. Salen var utmaala innvendes og mykje inn-
lagd med sylv. Klaede var breidde under feterne
deira, og alle tente deim. Dei hadde mange slags
leikar. Men Gudrun var faa-ordig. Daa sagde Brynhild:
„Kvi kann du inkje gleda deg? Gjer inkje dette! Lat
oss skjemta oss alle saman og reda um megtuge
kongar og storverki deira!" — „Ja lat oss gjera det!"
8egjer Gudrun. „Og kven tykkjer du hev vore dei
fremste kongarne?" Brynhild svarar: „Haamunds-
senerneHAKE ogHAGBARD. Dei vann mange fraegdar-
verk i herferd." Gudrun svarar: „ Store var dei og
taedgjetne, men endaa tok Sigar ei syster deira og
brende den andre inne, og dei er seine til aa hemna
let Men kvi nemner du inkje braderne mine, som
K) tykkjest vera dei fremste mennerne?" Brynhild
egjer: w Det er gode emne i deim, men dei er inkje
eynde stort enno. Og eg veit ein som gjeng mykje
Soga um Volsungarne. y
-98-
g6kk i valinn ok fann Sigmund konung saran
baud at binda sar hans, en hann kvezt of gam
sidan at berjast, en bad hana vid J)at huggast,
hon mundi oeztan son ala, ok var |)ar spa spa
geta; ,ok eptir andldt Sigmundar konungs f6r b
med Alfi konungi, ok var Sigurdr J>ar upp foeddi
mikilli vir6ingu, ok vann hann mgrg afreksverk
hverjum degi, ok er hann &gaeztr madr i veroldi
Gudrun maelti: „Af ast hefir |>u frettum til ha
haldit; en af |)vi kom ek her, at segja |>er draw
mina, er mer fengu mikillar &hyggju. tt Brynhil
svarar: „L£t Jjik eigi slikt angra! ver me6 fraendu
|)inum, er allir vilja J)ik gledja." ^at dreymdi mik
sagdi Gudrun, „at ver gengum fr£ skemmu marg;
saman ok sam einn mikinn hjort; hann bar Ian;
af 96mm d^rum, har hans var af gulli; ver vildii
allar taka dyrit, en ek ein n£da; dfrk |)6tti m«
gllum hlutum betra; sidan skauztu d^rit fyrir knji
mer, var mer |>at sv£ mikill harmr, at ek mft
trautt bera; s!6an gaftu mer einn ulfhvelp, sa dreif
mik. bl66i brcedra minna." Brynhildr svarar: ff B
mun r£da, sem eptir mun ganga: til ykkar mi
koma Sigurdr, s& er ek kaus mer til manns; Grii
hildr gefr honum meinblandinn mjod, er gllum oi
kemr i mikit strid; hann mantu eiga ok hann skjti
missa; pi munt eiga Atla konung; missa mun
broedra |rinna, ok |)£ mantu Atla vega." Gudri
svarar: „Ofrharmr er oss £at, at vita slikt*; <
fara J)ser mi i brott ok heim til Gjuka konungs.
- 99 -
i ni
narg
fcg
yver deim. Det er Sigurd, son til kong Sigmund.
Han var eit barn daa han drap senerne til kong
Hunding og hemnde far sin og Oylime mor-far sin."
Gudrun segjer: „Korleis kann ein vita det? Kann
du segja um han var fedd daa far hans fall?"
Brynhild svarar: „Mor hans gjekk i valen og fann
kong Sigmund saar, og baud seg til aa binda saari
hans. Men han sagde han var for gamall til aa
I hJ slaast meir, og bad henne hugga seg med det, at
iras ho skulde foda ein gjaev son. Og der vart klok
viiiij manns gissing til spaadom. Daa kong Sigmund
var avliden, for ho med kong Alv, og der vart
Sigurd fedd upp i stor vyrding. Han vann mange
starverk til kvar dag, og han er den aagjetnaste
nann i verdi." Gudrun segjer: „Av elskhug hev
du spurt so etter honom. Men eg kom her av di
eg vfide segja deg draumarne mine, som hev sett
Beg i stor hugverk." Brynhild svarar: „Lat inkje
slikt tyngja deg! Ver saman med frendarne dine,
dei vil gleda deg alle." — „Det draymde eg, a segjer
Gudrun, „at me gjekk fraa stova, mange kvende saman,
og saag ein stor hjort. . Han var mykje gildare enn
andre dyr, og haari hans var av gull. Me vilde alle
taka dyret, men eg aaleine naadde det. Hjorten
tottest meg betre enn alt anna. Sidan skaut du dyret
fyre knei mine, og det vart meg so stor ein harm
at eg snaudt kunde bera det. So gav du meg ein
ulvekvelp, og han dreivde paa meg blodet av broderne
mine." Brynhild svarar: „Eg skal tyda draumen som
det kjem til aa ganga: Sigurd kjem til deg, han som
eg kdra meg til maim. Grimhild gjev honom mein-
blanda mjod, og det veld oss alle stor usaela. Honom
faer du, men misser honom snart. Sidan faer du
kong Atle. Du misser broderne dine, og so drep
duAtle." Gudrun svarar: „Det er meg ei stor sorg
aa vita slikt.* Og no fer dei burt og heim til kong
Gjuke.
— ■ IOO —
26.
Sigur6r ri6r nu i brott me6 |>at mikla
skiljast £eir nil vinir; hann ridr Grana meo
sinum herbunadi ok farmi. Hann ri&r £ar
hann kom at holl Gjuka konungs; ridr nu i be
ok |>at s6r einn af konungs mgnnum ok maelti:
hygg ek, at her fari einn af go&unum; J>essi
er allr vid gull biiinn; hestr hans er miklu
en adrir hestar, ok afbur6arvaenn vapnabiinaftr,
er langt urn adra menn framm, en sjalfr berr
{)6 mest af o6rum mgnnum." Konungrinn ge:
me6 hir6 sina ok kvaddi manninn ok spyrr: „
ertu, er ri6r i borgina, er engi |>ordi, nema a
sona minna?" Hann svarar: „Ek heiti Sigur
em ek son Sigmundar konungs." Gjiiki ko
maelti: „Vel skaltu her kominn me6 oss ok
her slikt, sem J)ii vilt!" Ok hann gengr inn i h
ok varu allir lagir hj£ honum, ok allir |>j6nudu h
ok var hann |>ar i miklu yfirlaeti. reir rida
saman Sigur6r ok Gunnarr ok Hogni, ok
Sigur&r fyrir J>eim um alia atgervi, ok eru £<
miklir menn fyrir s6r. fat finnr Grimhildr
mikit Sigurdr ann Brynhildi, ok hve opt hanr
hennar; hugsar fyrir ser, at |>at vaeri meiri gi\
hann stadfestist £ar ok aetti dtittur Gjiika koi
ok s4, at engi matti vid hann jafnast, s£ ok,
traust at honum var, ok haf6i ofr fjar, miklu :
en menn vissi doemi til. Konungr var vid
sem vi6 sonu sina, en |>eir vir6u hann framar e
Eitt kveld, er |>eir s£tu vi6 drykk, riss dn5
upp ok g6kk fyrir Sigurd ok kvaddi hann ok i
„Fggnudr er oss a fnnni h6rvist, ok alt gott
ver til ydar leggja; tak her vi6 horni ok d
Hann t6k vid ok drakk af. Hon maelti: wfini
skal vera Gjuki konungr, en ek m66ir, brce6r
Gunnarr ok Hogni ok allir, er eida vinnid, ok
|)£ eigi y6rir jafningjar fast." Siguror t6k Jr
IOI
26.
Sigurd rid no burt med alt gullet, og dei skilst
>m vener. Han rid Grane med heile herbunaden
£ skatten sin. Han rid til han kjem aat halli hans
>ng Gjuke. Der rid han inn i borgi. Det ser ein
j kongsmennerne, og segjer: „Det trur eg, at her
em ein av gudarne. Denne mannen er klaedd i
sire gull. Hesten hans er mykje sterre enn andre
estar, og utifraa ven er vaapenbunaden. Og han
ielv er reint makelaus og mykje drustelegare enn
nna folk." Kongen gjeng ut med hirdi si og helsar
lannen og spyr: „Kven er du, som rid inn i borgi,
et som ingen torde utan loyve av senerne mine?"
Ian svarar: w Eg heiter Sigurd, og eg er son til
ong Sigmund." Kong Gjuke segjer: „Vaelkomen
kal du vera hjaa oss, og her skal du faa alt som
u vil!" Han gjeng inn i halli, og alle er laage
lot honom. Alle tener honom, og han er der i
tor vyrdnad. Dei rid i fylgje, Sigurd og Gunnar
g Hogne, men Sigurd er den beste av deim i all
lags dugleik, endaa dei er gjaeve karar alle. Grimhild
sgg merke til kor mykje Sigurd elskar Brynhild, og
or ofte han gjet um henne. Ho tenkte med seg
jelv, at det vore den sterste lukka um han gav seg
1 der og fekk dotter aat kong Gjuke. Ho saag at
igen kunde maela seg med honom, og at han var
I stor hjelp. Og han hadde ei mengd med gods,
lykje meir enn nokon visste liken til. Kongen var
led honom som med sine eigne soner, og dei vyrde
onom meir enn seg sjolve.
Ein kveld dei sat med drykkje-bordet, reis dron-
ingi upp og gjekk fyre Sigurd og helsa honom og
uelte: „Det er ein stor fagnad for oss at du er
er, og alt godt vil me gjera deg. Tak dette hornet
er og drikk!" Han tok imot, og drakk or. Ho
uelte: „Kong Gjuke skal vera far din, og eg mor
\ og Gunnar og Hogne broderne dine. Og de
— 102 —
ok vift J>ann drykk mundi hann ekki til Brynhildar
hann dvaldist |>ar um hrio. Ok eitt sinn g6kl
Grimhildr fyrir Gjuka konung ok lagoi hendr un
haUs honum ok maelti: „H6r er nti kominn em
mesti kappi, er finnast man i verol6u, vaeri at honun
mikit traust: gipt honum dtittur |)ina me& miklu fe
ok sliku riki, sem han vill, ok maetti hann heY ynd
nema!" Konungr svarar: „Fatitt er j>at, at bjdfla
framm doetr sinar, en meiri vegr er at bj6da honum,
en a6rir bi6i." Ok eitt kveld skerikir Gudrun.
Sigur6r s£r, at hon er vaen kona ok at ollu en
kurteisasta. Fimm misseri var Sigurdr J>ar, sva" at
J>eir s&tu me6 fraeg6 ok vingan, ok rce6ast konungar
nu vi6. Gjuki konungr maelti: „Mart gott veitir Jw
os, Sigur&r! ok rnjgk hefir |>u styrkt vart riki."
Gunnarr maelti: w Alt viljum ver til vinna, at J#
dvelizt h£r lengi, bae5i riki ok vara systur me6 bofli,
en eigi mundi annarr f&, f>6tt bae&i." Sigur&r svarar:
„Hafid £okk fyrir y6ra soemd! ok f>etta skal |)iggja."
feir sverjast nu i brcedralag, sem f>eir s6 sambornir
brcedr. Nu er ger agaetlig yeizla, ok st66 marga
daga; drekkr Sigur6r nu bruSlaup til Guortinar;
m&tti J>ar sja margskonar gleoi ok skemtan, ok vai
hvern dag veitt o&rum betr. feir f6ru nu vi6a um
lgnd ok vinna mgrg fraegdarverk, dr&pu marga kon
ungasonu, ok engir menn ger6u slfk afrek sem J»eir
fara mi heim me6 miklu herfangi. Sigurdr ga
Gu&runu at eta af F&fnis hjarta, ok sidan var hoi
miklu grimmari en £&r ok vitrari; f>eira son h6
Sigmundr. Ok eitt sinn g6kk Grimhildr at Gunnar
syni sinum ok maelti: w Y6art ra& stendr me6 mik
lum bloma, fyrir utan einn hlut, er p€r eru6 kv&
lausir; bi6i6 Brynhildar! £at er gofgast ra5, ok mu:
Sigur&r ri5a me6 y&r." Gunnarr svarar: ,,Vist c
hon vaen, ok eigi em ek £essa tifuss", og segir n
fe6r sinum ok hroe6rum ok Sigur6i, ok eru all
ffsandi.
- io3 -
skal sverja dykk saman med eidar, so kjem det inkje
til aa finnast dykkar jamlikar." Sigurd tok dette
vael, og etter den drykken mintest han inkje noko
til Brynhild. So var han der ei rid.
Ei gong gjekk Grimhild til kong Gjuke og lagde
henderne urn halsen hans og sagde: „Her er no
fo>mi den storste kjempa som finst i verdi, og me
kunde faa god studnad av honom. Gjev honom
dotter di med mykje gods og slik magt som han
vil hava, so kunde det henda han kom til aa una
her. a Kongen svara: „Faah0yrt er det aa bjoda
fcam datterne sine. Men det er sterre aera aa bjoda
honom enn um andre fridde."
Og ein kveld skjenkjer Gudrun. Sigurd ser at
ho er ei ven gjenta og greidsleg i alt sitt lag. Fern
halvaar er Sigurd der, og dei vinn fraegd saman, og
Jiver i venskap. Og no roder kongarne seg imillom.
Kong Gjuke segjer: „Mykje godt gjer du oss, Sigurd!
°g storleg hev du styrkt magti vaar., tt Og Gunnar
Segjer: „Me vil gjera alt til at du kunde verta her
jenge. Me byd deg baade rike og syster vaar, som
ingen annan fekk um han fridde til henne." Sigurd
svarar: „Hav takk for det aerefulle tilbodet dykkar!
Det vil eg taka imot." Dei sver seg no i broderlag,
%om dei skulde vera samborne broder. So vert det
gjort ei framifraa veitsla, som stend mange dagar.
Og Sigurd drikk brudlaup med Gudrun. Der kunde
ein sjaa mange slags gleda og gaman, og kvar dag
vart gjestebodet raustare enn den fyrre.
Dei for no vida um land, og vann mange
fraegdarverk og drap mange kongssoner. Og ingen
mann gjorde slike varp som dei. So for dei heim
med mykje herfang.
Sigurd let Gudrun eta av Faavnes hjarta, og
sidan vart ho mykje hardare enn fyrr, og visare.
Son deira het Sigmund.
Og ei gong gjekk Grimhild til Gunnar son sin
og maelte: „No stend du i din beste blome, for-utan
104 —
27.
feir biia nu fer6 sina listuliga, ri6a nil fjgll o
dali til Budla konungs, bera upp b6nor6it; hann toVk
J>vi vel, ef hon vill eigi nita, ok segir hana sv^l
st6ra, at f>ann einn mann mun hon eiga, er hon vill.
fd rida £eir i Hlymdali. Heimir fagnar |>eim vel;
segir Gunnarr mi erendin. Heimir kva5 hennar ker
vera, hvern hon skal eiga; segir J>ar sal hennar
skamt fr£ ok kvazt J>at hyggja, at |>ann einn mundi
hon eiga vilja, er ri6i eld brennanda, er sleginn er -J
um sal hennar. Peir finna salinn ok eldinn ok
sj& |>ar borg gulli bysta, ok brann eldr um utan.
Gunnarr rei6 Gota, en Hggni Holkvi. Gunnarr
keyrir hestinn at eldinum, en hann hopar. Siguror
maelti: „Hvi hopar |>u, Gunnarr?" Hann svarar:
„Eigi vill hestrinn hlaupa J>enna eld", ok bidr Sig- '
ur6r lj& s£r Grana; w heimilt er f>at a , segir Sigurdr. *
Gunnarr ri&r mi at eldinum, ok vill Grani eigi ganga. ^
Gunnarr m£ mi eigi ri6a J)enna eld; skipta mi litum,
sem Grimhildr kendi J>eim Sigur&i ok Gunnari. Si6an \
ri6r Sigur6r ok hefir Gram i hendi ok bindr gull- l
spora a fcetr s6r. Grani hleypr framm at eldinum, t,
er hann kendi sporans. Nu ver6r gn^r mikill, er ■
eldrinn t6k at oesast, en jgrd t6k at skj&lfa, loginn ,
st66 vift himin; J)etta |>or6i engi at gera fyrr, ok
var sem hann ridi i myrkva; |)£ laegdist eldrinn, en J
hann g£kk af hestinum inn i salinn. Sv£ er kve6it: ,'
t
fc
- 105 -
in ting, at du er kjeringlaus. Fri til Brynhild! Ho
r det gjaevaste gifte, og Sigurd kann rida med deg. "
iunnar svarar: „Visst er ho ven, og inkje er eg
fuss til dette." Han segjer det no til far sin og
>r©derne og Sigurd. Og alle talde til.
27.
Dei bur seg no til ei drusteleg ferd, og rid fjell
«>g dalar til kong Budle, og ber fram friingi. Han
tek det vael, so sant ho inkje vil neitta. Men ho er
so storlynd, segjer han, at ho tek berre den til mann,
som ho sjelv vil. So rid dei til Lymdalarne. Heime
fagnar deim vael. Gunnar segjer no aerendet sitt.
Heime svarar at valet stend til henne, kven ho vil
liava. Salen hennar er ikkje langt der ifraa, segjer
Ion, men han trur at ho einast vil hava den som
lid gjenom den brennande elden som er slegen um
salen hennar. Dei finn* salen og elden, og ser der
<ri bqrg med menebuster av gull. Og det brenn eld
ikring. Gunnar rid Gote, og Hogne Holkve. Gunnar
<Wv hesten aat elden; men han hopar. Daa segjer
Sigurd: „Kvi hopar du, Gunnar?" Han svarar:
„Hesten vil inkje laupa denne elden." Og han bed
Sigurd laana seg Grane. „Gjerne det," segjer Sigurd.
Gunnar rid no aat elden; men Grane vil inkje ganga.
Gunnar kann inkje rida elden, og so skifter dei hamar,
Sigurd og Gunnar, som Grimhild hadde laert deim.
Sidan rid Sigurd, og hev Gram i hondi, og bind
gullsporar paa feterne sine. Grane sprang fram aat
dden med same han kjende sporarne. Daa vart der
ein fael gny. Elden tok til aa esast, og jordi til aa
sijelva, og logen stod himmelheg. Dette hadde ingen
vaaga fyrr, og det var som han reid i myrker. Daa
aegdest elden, og han gjekk av hesten og inn i salen.
k> er kvede:
— 106 —
Eldr nam at oesask,
en jgrd at skjalfa,
ok har logi
vi6 himni gnaeva;
far treystisk |>ar
fylkis rekka
eld at rida
d6 yfir stiga.
Sigur6r Grana
sverdi keyr&i,
eldr slokna6i
fyr 961ingi,
logi allr lsegdisk
fyr lofgjgrnum,
bliku rei6i
er Reginn atti.
Ok er Sigur&r kom inn um logann, fann hann |»r
eitt fagrt herbergi, ok |)ar sat i Brynhildr. Hon
spyrr, hverr sa madr er. En hann nefndist Gunnarr
Gjiikason: „ertu ok aetlu6 min kona me6 jayr6i feftr
|)ins, ef ek rida £inn vafrloga, ok f6stra |)ins me6
y6ru atkvaedi." ,,Eigi veit ek gerla, hversu ek skal
]>essu svara", [segir hon]. Sigur&r st66 rettr i
g6lfinu ok studdist a sverdshj^ltin ok maelti til Bryn-
hildar: )f p6r i m6t skal ek gjalda mikinn mund i ;
gulli ok go&um gripum." Hon svarar af aliyggjuaf
sinu saeti, sem alpt af baru, ok hefir sver6 i hendi
ok hjalm £ hg£6i ok var i brynju: „ Gunnarr!" segir
hon, w rce6 ekki slikt vi6 mik, nema |>u s£r hverjuo
manni fremri, ok ])£ skaltu drepa, er min hafa be6it,
ef })u hefir traust til; ek var i orrostu me6 Garfta-
konungi, ok varu vapn var litufc i mannabltidi, ok
J>ess girnumst ver enn." Hann svarar: w MQrg st5r-
virki hafi |)6r unnit, en minnizt nu £ heit y&ur, ef
J)essi eldr vaeri ri6inn, at f>er mundid me6 £eim
manni ganga, er £etta gerfti." Hon finnr mi hfr
— 107 —
Eld tok til goysa,
og jord til skjelva,
og hoge logen
til himmels braga.
Faa torde der
av frsege kjempor
elden rida
hell yver stiga.
•
Sigurd Grane
av sverdet gav,
elden slokna
for avrings-kjempa,
logen laegdest
for lov-kjaer hovding,
gullet hans Regin
glitra i s&len.
i Sigurd kom inn um logen, fann han der
erbyrge, og der inne sat Brynhild. Ho
enne mannen er. Han kallar seg Gunnar
„Og du er etla til kona mi med ja-ord
og fosterfar din, um eg reid denne blakre-
*kk ditt eige ja-kvaede." — w Inkje veit eg
s eg skal svara paa dette," segjer ho.
rett paa golvet og studde seg paa sverds-
maelte til Brynhild: „Eg skal gjeva deg
ideskatt av gull og gode eigneluter." Ho
rfull, og sit i sitt saete som ei svana paa
g hev sverd i hondi og hjelm paa hovudet
rnja: „ Gunnar!" segjer ho, „seg inkje
y, utan so du er djervare enn alle andre
►g dei som hev fritt til meg, dei skal du
du troyster deg til det. Eg var i slag
kongen, og vaapni vaare var lita i manne-
t stend hugen min til enno." Han svarar:
>rverk hev du vunne, men minnest no
n: Um denne elden vart riden, so vilde
i
— io& —
sonn svor ok merki f>essa mils, stendr upp ok
fagnar honom vel. Par dvelst hann |)rj£r naetr, ok
btia eina rekkju. Hann tekr sver6it Gram ok leggr
i medal £eira bert. Hon spyrr, hvi |>at saettL Hann
kvad s6r £at skipat, at sv£ ger6i hann bni61aup tO
konu sinnar eda fengi ella bana. Hann t6k $l af
henni hringinn Andvaranaut, er hann gaf henni, en
fekk henni nu annan hring af F&fnis arfi. Eptir
f)etta ridr hann brott i £ann sama eld til sinna felaga,
ok skipta £eir aptr litum, ok ri6a si6an i HlymdaH
ok segja, nve farit hafdi. Pann sama dag f6r Bryn-
hildr heim til f6stra sins ok segir honum af tninaM,
at til hennar kom einn konungr, „ok rei6 minn
vafrloga ok kvazt kominn til r£6a vi6 mik ok nefndist
Gunnarr; en ek sag6a, at |>at mundi Sigur6r einn
gera, er ek vann ei6a £ fjallinu, ok er hann minn
frumverr." Heimir kva6 nti sv£ btiit vera mundu.
Brynhildr maelti: „Dottur okkar Sigur6ar, Aslaugu,
skal h£r upp foe6a med \>6r. tt Fara konungar nti
heim, en Brynhildr f6r til fedr sins. Grimhildr fagnar
}>eim vel ok f>akkar Sigur6i sina fylg6; er J>ar bilizt
vi6 veizlu, kom |>ar mikill mannfjoldi: |>ar kom Buftli
konungr med d6ttur sina ok Atli son hans, ok hefir
JDessi veizla sta6it marga daga; ok er lokit er jjessi
veizlu, minnir Sigur6 allra ei6a vi6 Brynhildi, ok
laetr £6 vera kyrt. Brynhildr ok Gunnarr situ vift
skemtan ok drukku gott vin.
28.
fat er einn dag, er J>aer g£ngu til irinnar Rinar
at f>v£ s6r, J)£ 66 Brynhildr lengra lit £ £na. Guftnin
spyrr, hvi f>at gegndi. Brynhildr segir: „Hvi skal
ek urn £>etta jafnast vi6 |>ik, heldr en um annat? ek
— 109 —
u fylgja den mannen som gjorde dette." Ho finn
t svari hans sannar denne reda, stend upp og fagnar
lonom vael. Han er der tri naeter, og dei ligg i ei
cng. Han tek sverdet Gram og legg det bert imillom
leim. Ho spyr kva det skulde tyda. Han sagde at
let var so laga, at han skulde gjera brudlaup med
tona si soleis, dies fekk han sin bane. Han tok daa
av henne ringen Andvare-naut, som han hadde gjeve
henne, og gav henne no ein annan ring av arven
etter Faavne. Etter dette reid dei burt gjenom den
same elden til felagarne sine. Og dei skifte hamar
att, og reid so til Lymdalarne og sagde korleis det
hadde gjenge.
Den same dagen for Brynhild heim til fosterfar
sin, og sagde honom i trumaal at der hadde kome
einkonge til henne. „Og han reid blakre-logen min,
og sagde at han var komen og vilde gifta seg med
meg. Han kalla seg Gunnar. Men eg sagde at
Sigurd var den einaste som kunde gjera dette, han
som eg svor eidar til paa fjellet. Og han er fyrste-
mannen min." Heime sagde at no laut det vera som
det var. Brynhild maelte: „Mi og Sigurds dotter
Aaslaug skal verta uppfedd her hjaa deg."
No for kongarne heim. Men Brynhild for til
far sin. Grimhild fagna deim vael, og takka Sigurd
for fylgdi. Der vart no laga til veitsla, og mykje
folk kom der. Der kom kong Budle med dotter si,
og Atle son hans, og gjestebodet stod i mange dagar.
Og daa veitsla var ende, mintest Sigurd alle eidarne
sine til Brynhild. Men han let det vera stilt.
Brynhild og Gunnar sat med gaman og drakk
det gode vin.
2S.
Det var ein dag Brynhild og Gudrun gjekk til
aai Rin og vilde tvaa seg. Daa vod Brynhild lenger
ut-paa enn hi. Gudrun spyr kva det skulde tyda.
Brynhild segjer: „Kvi skal eg vera jamlikendin i
— no
hugda, at minn fadir vaeri rikari en J)inn, ok mini
ma6r unnit morg snildarverk ok ri6i eld brennanda
en f>inn b6ndi var £raell Hjllpreks konungs." Gudnii
svarar me6 reidi: „!>£ vaerir |)u vitrari, ef J>ii j>eg6ir
en lastadir mann minn; er pat allra manna radl, a
engi hafi slikr komit i veroldina fyrir hversveta
sakir, ok eigi samir J)6r vel at lasta harm, f)via)
hann er f>inn frumverr, ok drap hann Fdfni ok reifi
yafrlogann, er f)u hugdir Gunnar konung, ok ham
la* hja" J)6r ok t6k af hendi \£r hringinn Andvaranaut,
ok m£ttu nu h6r hann kenna." Brynhildr s6r nu
[)enna hring ok kennir; ££ folnar hon, sem hon daufl
vaeri. Brynhildr f6r heim ok maelti ekki or6 urn
kveldit. Ok er Sigurdr kom i rekkju, spyrr Gudnin:
„Hvi er Brynhildr sv£ uk£t?" Siguror skarar:
„Eigi veit ek glogt, en grunar mik, at v€r munum
vita br£tt . nokkuru gerr." Gudrun maelti: w Hvi unii
hon eigi auo ok saelu ok allra manna lofi, ok fengit
JDann mann, sem hon vildi?" Sigur6r maelti: „Hvai
var hon \A, er hon sagdi J>at, at hon Jwettist em
aezta eiga eda J>ann, er hon vildi helzt eiga?'
Guftnin svarar: „Ek skal eptir spyrja 4 morgin
hvern hon vill helzt eiga." Siguror svarar: n ]?es&
let ek J)ik, ok i6rast muntu, ef £u gerir J>at. a 01
um morgininn s&tu {>aer i skemmu sinni, ok vai
Brynhildr hlj6d. Pa maelti Gudrun: „Ver kit
Brynhildr! angrar J)ik okkart vi6rtal? eda hvat stench
f)6r fyrir gamni?" Brynhildr svarar: „Ut eitt gengi
j)6r til £essa, ok hefir £u grimt hjarta." „Vird eig
sv£", segir Gudrun, „ok seg heldr." BrynhilA
svarar: „Spyr f>ess eina, at betr s6 attu vitir, {#
samir rikum konum; ok er gott g66u at una, er yfti
gengr alt at oskum." Gu&run svarar: „Snemt e:
Jyvi enn at hoela, ok er f)etta nokkur sii forspd; hva
reki \>6r at oss? ver geroum y6r ekki til angrs.
Brynhildr svarar: ^ess skaltu gjalda, er |)u at
Sigur6, ok ek ann f>6r eigi hans at nj6ta n6 gullsin
mikla." Gudrun svarar: „Eigi vissa ek y6ur un
— Ill —
tte meir enn i anna? Eg tenkte at min far var
igtugare enn din. Og min mann hev vunne mange
>rverk, og ride gjenom brennande eld, men din
isbonde var trael hjaa kong Hjalprek." Gudrun
r arar med vreide: „Det were vitugare av deg aa
gja enn aa lasta mannen min. Det er alle manns
rd at liken hans aldri hev kome til verdi, ikkje i
okon ting. Og inkje samer det deg vael aa lasta
onom, for han er fyrstemannen din, og han dfap
aavne og reid logen, daa du trudde det var kong
sunnar, og han laag hjaa deg, og tok ringen
Vndvare-naut av hondi di, — og her kann du sjaa
lonom." Brynhild ser no ringen og kjenner honom.
Daa folnar ho som ho vore daud. Brynhild for heim,
og maelte inkje eit ord um kvelden.
Og daa Sigurd kom i seng, spurde Gudrun:
„Kvi er Brynhild so sturi?" Sigurd svarar: w Eg
veit inkje so glogt, men eg tenkjer at me braadt faer
vita det noko vissare. " Gudrun segjer: ,,Kvi er ho
inkje negd med rikdom og saela og alle manns lov?
Ogho som hev fenge den mannen ho vilde!" Sigurd
segjer: „Kvar var ho daa ho sagde det, at ho tottest
hava den gjaevaste mannen, og den som ho heist
vilde eiga?" Gudrun svarar: „Eg skal spyrja etter
i morgon, kven ho heist vil hava." — „Det tel eg
deg ifraa," segjer Sigurd, „og du kjem til aa trega
um du gjer det."
Morgonen etter sat Brynhild og Gudrun i stova
si. Og Brynhild var tagall. Daa segjer Gudrun: „Ver
fjaag, Brynhild! Er det samreda vaar som angrar
(leg? Eller kva er det som tek gleda ifraa deg?"
Brynhild svarar: „Berre ilt driv deg til dette, og
du hev eit vondt hjarta." — w Dom inkje so," segjer
Gudrun, „men tal heller ut. w Brynhild svarar: „Spyr
berre etter det som du hev godt av aa vita. Det
samer seg for gjaeve kvende. Og det er snart aa
una godt, fyrst alt gjeng deg etter ynskje." Gudrun
>varar: „Det er tidlegt aa rosa seg av det enno.
— 112 —
maeli, ok vel maetti fadir minn sj& ri
|)<5ttu vaerir ekki at hitt. u Brynhildr s
hyium ver launmaeli haft, ok {)6 hpram a
ok vissu |)6r \>at, at p€r veltud mik,
hefna." Gudnin svarar: ,,1*11 er betr £
ligt er, ok f>inn ofsi man ilia sjatna, o
margir gjalda." „Una mundu ver", se
„ef eigi settir J>ii gpfgare mann." Gi
„Attu sva ggfgan mann, at tivist er,
konungr er, ok gn6tt fjar ok rikis.
svarar: „Sigur6r v£ at Falni, ok er |
en alt riki Gunnars konungs, sva sem
Sigurdr va at ormi,
en J>at si6an man
engum fyrnask,
me6an g\d lifir;
en hlyri J>inn
hvarki |x>r6i
eld at rida
ne yfir stiga."
Gudnin svarar: „Grani rann eigi
Gunnari konungi, en hann |)ordi at i
honum eigi hugar at fryja." Bryn
„Dyljumst eigi vi6,^ at ek hy gg Grimhi
Gudrtin svarar: „Amael henni eigi, f)\
|)in, sem til d6ttur sinnar." Brynhildr s
veldr Qllum upphgfum |>ess bpls, er <
bar Sigurfti grimt 9I, sva at eigi mun
nam." Gu6rtin svarar: w Mart rangt c
- H3 -
. Og dette spaar vel eitkvart anna. Men kva hev du
aa segja paa meg? Eg gjorde deg aldri noko vondt."
Brynhild svarar: „Det skal du umgjelda, at du fekk
Sigurd. Eg unner deg korkje honom eller alt gullet."
„Eg visste inkje um avtalen dykkar," segjer Gudrun.
„0g far min kunde vel gifta meg burt, um inkje du
vart spurd um det." Brynhild svarar: „ Inkje hev
me halde det loynt at me hadde svore oss saman
med eidar, so de visste vael at de sveik meg. Og
det skal eg hemna." Gudrun svarar: „Du er betre
gift enn du vere verd. Og det store modet ditt
kjem til aa enda ille, og det faer mange lida for."
„Eg skulde vore vsel fari," segjer Brynhild, „um
inkje du hadde havt gjaevare mann enn eg." Gudrun
svarar: „Du hev so gjaev ein mann at det er uvisst
um her finst storre konge, og nogdi av gods og
rike." — „Men Sigurd drap Faavne," svarar Brynhild,
„og det er meir verdt enn heile riket aat kong
Gunnar, som kvede er:
Sigurd vog ormen,
og sidan skal det
i alder og aeva
uppe vera.
Men venen din
vaaga korkje
elden aa rida
hell yver stiga."
Gudrun svarar: „Grane vilde inkje springa elden
under Gunnar, men han torde rida, og du tarv inkje
neisa honom for modleysa." Brynhild segjer: w Eg
vil inkje dylja for, at eg inkje trur Grimhild vael."
Gudrun svarar: „Last inkje henne, for ho er mot
deg som mot si eigi dotter." — „Ho er upphavet til
all den ulukka som meder meg," segjer Brynhild.
„Ho bar forgjort el fyre Sigurd, so han inkje mintest
namnet mitt." Gudrun svarar: „Mangt eit rangt
Soga um Volsungarne. 8
- ii4 —
ok mikil lygi er slikt." Brynhildr s varan
J3er sv£ Sigur6ar, sem J)6r hafid mik eigi svifc
er ydart samveldi timakligt, ok gangi y6r sva
ek hygg." Guorun svarar: „Betr mun ek nj6
|)u mundir vilja, ok engi gat £ess, at hanr
ofgott vi6 mik n€ eitt sinn." Brynhildr s
„Illa maelir J>u ok, er af f)6r rennr, mantu
ok hendum eigi heiptyr6i.'' Gudrun segir:
kasta6ir fyrri heiptarordum a mik; laetr £u nu
\>u munir yfir boeta, en £6 byr grimt undir."
gjum ni6r unytt hjal", segir Brynhildr; „ek
lengi yfir minum harmi, ]>eim er m£r bj6 i t
en ek ann f)inum br66ur at eins, ok tokum
tal." Guorun segir: „Langt s6r hugr J)in
framm." Ok |)ar af st66 mikill ufagnadr, e
g<§ngu a ana, ok hon kendi hringinn, ok J>ar a
|)eira vi6roe6a.
29.
Eptir f)etta tal legst Brynhildr i rekkj
k6mu ])essi ti6endi fyrir Gunnar konung, at
hildr er sjuk; hann hittir hana ok spyrr, hvat
s6; en hon svarar engu ok liggr, sem hon se
Ok er hann leitar eptir fast, J)£ svarar hon:
gerdir |>u af hring £>eim, er ek selda |)6r, er
konungr gaf m£r at efsta skilnadi, er £ €r Gjiil*
k6mu6 til hans ok h£tu6 at herja e6a brenna,
\>€r naedid m£r; si6an leiddi hann mik 4 tal ok
hvern ek kera af |)eim, sem komnir v£ru;
bu6umst til at verja landit ok vera hofdin§
f)ri6jungi lids; varu |)£ tveir kostir fyrir hen
ek munda |)eim verda at giptast, sem hann
eoa vera In alls fjar ok hans vin£ttu, kva6 J>
vin&ttu m6r mundu betr gegna en rei6i; |)£ hi
ek med m£r, hv&rt ek skylda [hlyoa] hans vil
drepa margan mann; ek |)6ttumst vanfoer til at
— 11^ —
°*~d maeler du, og stor lygn er dette." Brynhild
s ^gjer: „Gjev du maatte njota so godt av Sigurd som
du hev vore trugi mot meg. Samlivet dykkar er
uliklegt. Og gjev det maatte ganga dykk som eg
vilde." Gudrun svarar: „Eg skal nok faa det betre
enn du vil. Og ingen gat um det, at han fekk for
rnykje godt av meg nokor gong." — „ Ille talar du,
og naar vreiden gjeng av deg, so kjem du til aa
trega det," segjer Brynhild. „Men lat os inkje skifta
vondord lenger." Gudrun segjer: „Du kasta fyrst
vondord til meg. No laet du som du vilde gjera det
godt att, men der bur vondt under." „Lat oss leggja
ned dette gagnlause kjavet," segjer Brynhild. „Lenge
tagde eg med den sorgi som budde i brjostet mitt; men
l>ror din er den einaste eg elskar. Og lat oss no taka
anna tal." Gudrun segjer: „Langt ser hugen din fram."
Der kom mykjen ufagnad av dette, at dei gjekk
til aai, og at ho kjende ringen. Det var det som
volde ordskiftet deira.
29.
Etter denne samreda legg Brynhild seg til sengs,
og dei tidender kjem for kong Gunnar, at ho er sjuk.
Han gjeng til henne, og spyr kva det er som bilar
henne. Men ho svarar inkje, og ligg som ho var
daud. Og daa han fregar hardt, svarar ho: „Kva
gjorde du av den ringen du fekk av meg, den som
kongBudle gav meg, sist me skildest, daa de Gjukungar
kom til honom og lova aa herja og brenna um de inkje
fekk meg? Sidan tok han meg paa tal og spurde
kven eg vilde velja av deim som var komne. Men
eg baud meg til aa verja landet og vera hovding
for ein tridjung av heren. Der var daa tvo vilkdr
for hand, at eg maatte giftast med den som han
vilde, eller verta utan all arv og venskapen hans.
Og han sagde at venskapen hans skulde bata meg
meir enn vreiden. Daa tenkte eg yver med meg
sjelv kva eg skulde, lyda hans vilje eller drepa mang
- n6 -
vi6 hann, ok par kom, at ek h£tumst peim, er ridi
hestinum Grana med Flfnis arfi ok ridi minn vafr-
loga ok draepi p£ menn, er ek kvad £; mi treystist
engi at ri6a, nema Sigur6r einn; hann reid eldinn,
pviat hann skorti eigi hug til; hann drap orminn ok
Regin ok fimm konunga, en eigi |>ii, Gunnarr! er
pti folna6ir sem n£r, ok ertu engi konungr n€ kappi;
ok pess strengda ek heit heima at fedr mins, at ek
munda peim einum unna, er £gaeztr vaeri alinn, en
pat er Sigurdr; nti erum v6r eidrofa, er v6r eigum
hann eigi, ok fyrir petta skal ek r&dandi pins dauoa;
ok eigum v£r Grimhildi ilt at launa, henni finnst
engi kona huglausari n€ verri." Gunnarr svarar,
sv£ at fair heyrdu: „Morg flaer6aror6 hefir J>ii maelt,
ok ertu illu6ig kona, er pti ajnaelir peiri konu, er
mjok er urn pik framm, ok eigi undi hon verr sinu,
sv£ sem pti gerir, e6a kvaldi dauda menn, ok engan
myr6i hon ok lifir vi6 lof." Brynhildr svarar: „Ekki
hofum v6r launping haft n6 udadir gert, ok annat
er v£rt e61i, ok fiisari vaerim v£r at drepa y&r.*
Si6an vildi hon drepa Gunnar konung, en rfygni
setti hana i fjotra. Gunnarr maelti p£: „Eigi vil
ek, at hon bui i fjotrum." Hon svarar: „Hir6
eigi pat, pviat aldri s6r pu mik glada sidan i |)inni
holl e6a drekka ne tefla n£ hugat maela n£ gulli
leggja g66 klaedi n6 y6r r&6 gefa"; kva6 hon sfr
pat mestan harm, at hon £tti eigi Sigurd. Hon
settist upp ok sl6 sinn bor6a sv£, at sundr g6kk,
ok ba6 sv£ luka skemmudyrum, at langa lei6 maetti
heyra hennar harmtolur. Nti er harmr mikill, ok
heyrir um allan boeinn. Gu6rtin spyrr skemmu-
meyjar sinar, hvi paer s£ sv£ tik&tar e6a hryggar:
„e6a hvat er y6r, e6a hvi fari p6r sem vitlausir
menn, eoa hverr gyzki er y6r or6inn? a I>£ svarar
hir6kona ein, er Svafrlo6 h£t: ^fetta er titimadagr,
v£r holl er full af harmi." ?£ maelti Gu6rtin til
sinnar vinkonu: „Stattu upp! v6r hofum lengi sofit,
vek Brynhildi, gongum til borda ok verum kdtar!"
- H7 -
mann. Eg tottest ufor til aa setja meg upp imot
om, og det vart til det, at eg lova meg til den
reid hesten Grane med Faavnes-arven og reid
xe-logen min og drap dei mennerne som eg vilde.
treyste ingen seg til aa rida, utan Sigurd. Han
elden, for honom skorta det inkje mod til det.
[ drap ormen og Regin og fern kongar, .men inkje
Gunnar! For du folna som ein naae, og du er
tn konge og ingi kjempa. Og den lovnaden
*de eg heime hjaa far min, at eg berre vilde elska
fraegaste som er fodd, og det er Sigurd. No
ig meinsvori, med di eg inkje eig 'honom, og for
:e skal eg valda dauden din. Og Grimhild hev
mykje ilt aa lena for. Hjartelausare og verre
nde enn ho finst inkje." Gunnar svarar, men
at faa hoyrer det: „ Mange falske ord hev du tala,
illkyndt er du, naar du lastar ei kona som er
kje betre enn du. Inkje var ho misnegd med
naden sin, som du er, eller pinte folk i hel, og
en myrde ho, men hev godt lov." Brynhild svarar:
kje hev eg havt leynmote, og ingen udaad gjort.
norleis er mitt lynde. Og eg kunde vera mest
til aa drepa deg." Sidan vilde ho drepa kong
mar. Men Hogne sette henne i jam. Daa segjer
inar: „ Inkje vil eg at ho skal sitja i jam." Ho
rar: „Bry deg inkje um det, for aldri ser du meg
i meir i di hall. Aldri skal eg sitja i drykkjelag
r leika tavl, aldri faa ei hugnadsam reda, aldri
sauma gode klaede, og aldri gjeva deg raad."
var hennar sterste harm, sagde ho, at ho inkje
e Sigurd. Ho reis upp og slo veven sin so hardt
lan gjekk i sund. Og ho bad deim lukka upp
redyri, so dei kunde heyra klagingi hennar lang
. Og sorgi var so stor at dei heyrde det yver
e garden.
Gudrun spyr stovemoyarne sine kvi dei er so
ide og modfallne. „Kva er det som gjeng aat
k, og kvi fer de som vitlause folk? Eller kva
- n8 -
„I > at geri ek egi," sag6i hon, „at vekja hana, ne
vi6 hana maela, ok mgrg doegr drakk hon eigi mjgo
n€ vin, ok hefir hon fengit go6a reidi." ?£ maelti
Gu6riin til Gunnars: „Gakk at hitta hana," segir
hon, M ok seg oss ilia kunna hennar meini." Gunnarr
svarar: )t Psit er m£r bannat at hitta hana e6a hennar
fe at skipta." 1*6 ferr Gunnarr at hitta hana ok
leitar marga vega maUsenda vio hana ok faer ekki
af um svgrin; gengr nu & brott ok hittir Hogna ok
bi6r hann finna hana, en hann kvezt vera ufuss ok
ferr J)6 ok f£kk ikki af henni; ok er hittr Sigurdr
ok be6inn at finna hana; hann svarar engu, ok er
sv£ buit um kveldit. Ok annan dag eptir, er hann
kom af dyraveifti, hitti hann Gu6ninu ok maelti: M Pann
veg hefir fyrir mik borit, sem J>etta muni til mikils
koma hrollr sj&, ok mun Brynhildr deyja." Gu&rtin
svarar: w Herra minn! mikil kynsl fylgja henni; hon
hefir nii sofit sjau doegr, sv£ at engi |)or6i at vekja
hana." Sigurftr svarar: w Eigi sefr hon, hon hefir
st6rrae6i me6 hondum vi6 okkr." Pi maelti Gu6nin
me6 gr£ti: ^at er mikill harmr at vita |)inn bana;
far heldr ok finn hana ok vit, ef sjatni hennar ofsi,
gef henni gull og myk sv& hennar reidi!" Sigur5r
g£kk ut ok fann opinn salinn; hann hugdi hana sofa,
ok br& af henni klaeoum ok maelti: „Vaki f>u Bryn-
hildr! s6l skinn um allan boeinn, ok er oerit sofit;
hritt af ])6r harmi ok tak gle&i." Hon maelti: „Hvi
saetir ])in dirfft, er J>ti ferr mik at hitta; mer var
engi verri i fyessum svikum." Sigur6r spyrr: w Hvi
maelir {m eigi vi6 menn, e6a hvat angrar {A?"
Brynhildr svarar: 1f p€r skal ek segja mina rei6i. a
Siguror maelti: ,,Heillu6 ertu, ef f>ii aetlar grimman
minn hug vi6 ])ik, ok er sj& J)inn ma6r, er 6u kaust!"
„Nei, w segir hon, w eigi rei6 Gunnarr eldinn til v£r,
ok eigi gait hann mer at mundi feldan val; ek undro-
6umst f>ann mann, er kom i minn sal, ok J>6ttumst
ek kenna y6ur augu, ok f6kk ek |x3 eigi vist skilit
fyrir |>eiri huldu, er £ l£ & minni hamingju." Sig-
— ii9 -
inder hev det hendt dykk?" Daa svarar ei
ney, som heiter Svavrlod: „Dette er ein
kedag. Halli vaar er full av sorg." Daa segjer
run til vena si: „Statt upp! Me hev lenge nok
:. Vekk Brynhild, og lat oss ganga til veven og
fjaage!" — w Det gjer eg aldri," segjer ho, „aa
:ja henne eller tala til henne. 1 mange doger
k ho korkje mjed eller vin, og gudarne hev
e vreide paa henne." So segjer Gudrun til
nar: „Gakk og finn henne, og seg at hennar
i gjer meg vondt." Gunnar svarar: „Det er
lka meg aa koma til henne eller aa faa noko
;odset hennar." Men han gjeng til henne likvel,
treistar paa mange vis aa faa henne til aa tala,
fser inkje svar. So gjeng han burt og finn
ne, og bed honom ganga til henne. Han segjer
er ufus, men gjeng daa — og faer inkje eit
av henne. So vert Sigurd beden um han vil
>a til henne. Han svarar inkje. Og soleis gjeng
kvelden. Dagen etter, daa han kom av dyre-
ing, gjekk han til Gudrun og sagde: „Det hev
ist meg fyre, at denne grysjelege vreiden kjem
la draga mykje etter seg, og at Brynhild skal
." Gudrun svarar: „Ja herre, det gjeng undarleg
ned henne. No hev ho sove halvfjorde doger,
ngen tor vekkja henne." Sigurd svarar: „Inkje
ho. Ho legg upp store raad mot meg." Daa
er Gudrun med graat: „Det er stor sorg aa vita
bane. Gakk heller og tal med henne og sjaa
ofsen hennar kunde leggja seg. Gjev henne gull
ieyv soleis vreiden hennar."
Sigurd gjekk ut og fann salen open. Han tenkte
ov, og breidde av henne klaedi og maelte: „Vakne
brynhild! Soli skin yver heile garden, og lenge
hev du sove. Kast sorgi av deg og tak gleda."
segjer: „Kva tyder denne djervleiken din, at
:jem og vekkjer meg? Ingen var meg verre i
le sviki enn du." Sigurd spyr: „Kvi talar du
— 120 —
ur6r segir: „Ekki erum v£r ggfgari menn en synir
Gjiika; J>eir drapu Danakonung ok mikinn hyfdingja
br6dur Bu61a konungs." Brynhildr svarar: „Mart
ilt eigum v€r |>eim upp at inna, ok minn oss ekki
a harma vara; |>u Sigurdr v&tt orminn ok reitt eldinn
ok of mina sgk, ok varu |>ar eigi synir Gjiika kon-
ungs." Sigur6r svarar: „Ekki vard ek J)inn ma6r
ok vartu min kona, ok gait vid p€r mund agaetr
konungr." Brynhildr svarar: „Eigi s6 ek sva
Gunnar, at minn hugr hlaeja vi6 honum, ok grimm
em ek vi6 hann, J)<3tt ek hylma yfir fyrir Qdrum.*
„I>at er 6gurligt," segir Sigurdr, w at unna eigi slikum
konungi; e6a hvat angrar J>ik mest? m6r synist,
sem hans ast s6 |)6r gulli betri." Brynhildr svarar:
^Pat er m£r sarast minna harma, at ek fae eigi {>vi
til lei6ar komit, at bitrt sverd vaeri rodit i [)inu
blddi." Sigurdr svarar: „Kvi6 eigi |>vi! skamt
mun at bi6a, £dr bitrt sverd man standa i minu
hjarta, ok ekki muntu |)6r verra bi6ja, J)viat |ni munt
eigi eptir mik lifa, munu ok fair varir lffsdagar h6dan
ifraV' Brynhildr svarar: „Eigi standa |)in or6 af
litlu fari, sidan {>er svikud mik fr& gllu yndi, ok
ekki hirdi ek um lifit." Sigurdr svarar: „Lif J)ii
ok unn Gunnari konungi ok m6r, ok alt mitt f6 vil
ek til gefa, at f>u deyir eigi." Brynhildr svarar:
„Eigi veizt J>ii gerla mitt edli, J>ii berr af olluro
mgnnum, en |)6r hefir engi kona ordit ledari en ek.*
Sigurdr svarar: „Annat er sannara: ek unna {)6r
betr en m6r, J)6tt ek yrda fyrir J>eim svikum, ok
ma J)vi nu ekki bregda, J>viat &valt, er ek g£da mins
geds, })& harmadi mik f>at, er J>u vart eigi min kona;
en af m£r bar ek, sem ek malta, |)at er ek var i
konungshpll, ok unda ek |>vi J>6, at v6r varum 9II
saman; kann ok verda, at framm verdi at koma J>at
sem fyrir er spat, ok ekki skal f>vi kvida." Bryn
hildr svarar: „Ofseinat hefir |>u at segja, at |)il
angrar minn harmr, en nu fam v6r enga likn.'
Sigurdr svarar: „Gjarna vilda ek, at vit stigim ;
121 —
nkje med folk, og kva er det som angrar deg?"
frynhild svarar: „Deg skal eg segja alt um vreiden
min. a Sigurd segjer: „Forgjord er du um du trur
it eg er vond paa deg. Og den hev du til mann,
som du sjolv k6ra ut." — „Nei," segjer ho, „ inkje
reid Gunnar gjenom elden til meg, og inkje gav han
meg ein val med fallne kjempor i br.udegaava. Eg
andrast paa den mannen som kom inn i salen min,
og eg tottest kjenna augo dine. Men eg fekk inkje
dolt det greidt for den toka som laag yver lukka
mi." Sigurd segjer: „Inkje er eg gjaevare mann enn
Gjuke-sonerne. Dei drap danekongen og ein stor
hovding, bror til kong Budle." Brynhild svarar:
,Mangt ilt hev eg aa telja upp for deim, og minn
meg inkje um sorgerne mine. Du Sigurd drap ormen,
og du reid elden for mi skuld. Men der var inkje
senerne til kong Gjuke." Sigurd svarar: „ Inkje vart
eg din maim og du mi kona. Men ein aagjeten
konge gav deg brudeskatt." Brynhild svarar: „ Inkje
ser eg med slike augo paa Gunnar at eg legg hugen
min til honom. Og grim er eg mot honom, endaa
egdjyl det for andre." — „Det er eit bisn at du inkje
ekkar slik ein konge," segjer Sigurd. „Men kva er
det som angrar deg mest? Eg tykkjer at kjaerleiken
bans maatte vera betre enn gull." Brynhild svarar:
,Det er den saaraste av sorgerne mine, at eg inkje
fcr laga det so, at eit kvast sverd were lita i blodet
ditt." Sigurd svarar: „Kvid inkje for det. Det vert
inkje lenge aa bida fyrr det kvasse sverdet stend i
hjarta mitt. Men inkje kann du beda deg noko verre,
for du kjem inkje til aa liva lenge etter meg. Og
faa vert livedagarne vaare her etter." Brynhild
svarar: „ Inkje lite vonde er ordi dine, sidan du
sveik all hugnad ifraa meg. Og inkje bryr eg meg
jm livet." — „Liv du, og elsk kong Gunnar og meg,"
segjer Sigurd. „Og alt mitt gods vil eg gjeva til
t du inkje skal day." — „ Inkje kjenner du hug-
fndet mitt rett," svarar Brynhild. w Du gjeng yver
— 122 —
einn bed bsedi, ok vaerir J>u min kona." Brynhildr
svarar: „Ekki er slikt at maela, ok eigi mun ek
eiga tv£ konunga i einni hpll, ok fyrr skal ek iff
l£ta, en ek svikja Gunnar konung," — ok minnist
nu £ J>at, er J>au fundust & fjallinu ok s6rust ei6a
— „en nu er pvi ollu brug6it, ok vil ek eigi Ufa/
„Eigi munda ek pitt nafn, ft sag6i Sigur6r, „ok eigi
kenda ek |)ik fyrr, en J)\i vart gipt, ok er petta enn
mesti harmr." !>£ maelti Brynhildr: „Ek vann ei6
at eiga £>ann mann, er ri6i minn vafrloga, en |»nn :
■
ei6 vilda ek halda e6a deyja ella." w Heldr en J>u
deyir, vil ek J)ik eiga, en fyrirl£ta Gu6runu, a segir
Sigurdr; en sv& priitnudu hans si6ur, at i sundr gengu
brynjuhringar. „ Eigi vil ek J)ik," sag6i Brynhildr,
„ok ongan annarra." Siguror g£kk i brott; svlsegir :
i Sigur6ar kvi6u:
Ut g6kk Siguror
andspjalli fr£
hollvinr lof&a
ok hnipnadi,
svd at ganga nam
gunnarfusum
sundr of si6ur
serkr jarnofinn.
— 121 —
fcje med folk, og kva er det som angrar deg?"
•ynhild svarar: „Deg skal eg segja alt um vreiden
in." Sigurd segjer: w Forgjord er du um du trur
eg er vond paa deg. Og den hev du til mann,
>m du sj0lv k6ra ut." — „Nei," segjer ho, ,,inkje
dd Gunnar gjenom elden til meg, og inkje gav han
eg ein val med fallne kjempor i br.udegaava. Eg
idrast paa den mannen som kom inn i salen min,
g eg tottest kjenna augo dine. Men eg fekk inkje
rilt det greidt for den toka som laag yver lukka
i. a Sigurd segjer: „ Inkje er eg gjaevare mann enn
juke-sonerne. Dei drap danekongen og ein stor
Dvding, bror til kong Budle." Brynhild svarar:
Vlangt ilt hev eg aa telja upp for deim, og minn
eg inkje um sorgerne mine. Du Sigurd drap ormen,
I du reid elden for mi skuld. Men der var inkje
merne til kong Gjuke." Sigurd svarar: „ Inkje vart
I din mann og du mi kona. Men ein aagjeten
>nge gav deg brudeskatt." Brynhild svarar: „ Inkje
tr eg med slike augo paa Gunnar at eg legg hugen
tin til honom. Og grim er eg mot honom, endaa
I dyl det for andre." — „Det er eit bisn at du inkje
iskar slik ein konge," segjer Sigurd. „Men kva er
et som angrar deg mest? Eg tykkjer at kjaerleiken
ans maatte vera betre enn gull." Brynhild svarar:
Det er den saaraste av sorgerne mine, at eg inkje
er laga det so, at eit kvast sverd vere lita i blodet
itt. ft Sigurd svarar: „Kvid inkje for det. Det vert
lkje lenge aa bida fyrr det kvasse sverdet stend i
jarta mitt. Men inkje kann du beda deg noko verre,
>r du kjem inkje til aa liva lenge etter meg. Og
la vert livedagarne vaare her etter." Brynhild
varar: „ Inkje lite vonde er ordi dine, sidan du
veik all hugnad ifraa meg. Og inkje bryr eg meg
ni livet." — „Liv du, og elsk kong Gunnar og meg,"
egjer Sigurd. „Og alt mitt gods vil eg gjeva til
t du inkje skal day." — w Inkje kjenner du hug-
yndet mitt rett," svarar Brynhild. w Du gjeng yver
122 —
einn bed baedi, ok vaerir pu min kona." Brynhildr *
svarar: „Ekki er slikt at maela, ok eigi mun ek
eiga tva konunga i einni hpll, ok fyrr skal ek lif
l£ta, en ek svikja Gunnar konung," — ok minnist
nu £ f>at, er f>au fundust a fjallinu ok s6rust ei6a
— „en nii er pvi ollu brug6it, ok vil ek eigi life."
„Eigi munda ek J>itt nafn," sag6i Sigur6r, „ok eigi
kenda ek |)ik fyrr, en £u vart gipt, ok er J>etta enn
mesti harmr." fa maelti Brynhildr: „Ek vann ei6
at eiga J>ann mann,_er ri6i minn vafrloga, en J»nn
ei6 vilda ek halda e6a deyja ella." w Heldr en J»
deyir, vil ek |)ik eiga, en fyrirlala Gu6runu, tt segir
Sigur6r; en sv& J>rutnu6u hans si6ur, at i sundr gengu
brynjuhringar. „Eigi vil ek J)ik, ft sag6i Brynhildr,
„ok engan annarra." Sigur6r g6kk i brott; sv£ segir
i Sigurdar kvi6u:
Ut g£kk Siguror
andspjalli fr&
hollvinr lof6a
ok hnipnaoi,
sv& at ganga nam
gunnarfusum
sundr of si6ur
serkr jarnofinn.
- 125 ~
Daa Sigurd kom inn i halli, spurde Gunnar urn
'bn visste kva det var for ein meintrege ho bar paa,
^f <£ urn ho hadde fenge att maalet sitt. Sigurd sagde
It ho kunde tala. Og no gjekk Gunnar til henne
todre gong, og spurde korleis det var med meinet
hcnnar, og urn der kunde vera nokor botevon. w Eg
ril inkje liva," sagde Brynhild, „av di Sigurd hev
svike meg, og deg inkje mindre, daa du let honom
koma i mi seng. No vil eg inkje hava tvo menner
i senn i ei hall. Og dette skal verta Sigurds bane,
eller din, eller min, for han hev sagt Gudrun alt, og
ho brigslar meg."
• 30.
Etter dette gjekk Brynhild ut og sette seg under
stoveveggen, og heldt paa med klagingi si. Ho sagde
at ho var leid av alt, baade land og rike, sidan ho
inkje fekk Sigurd. Og endaa ei gong kom Gunnar
til henne. Daa maelte Brynhild: „Du skal missa baade
riket og godset, livet og meg, og eg skal fara heim til
frendarne mine og sitja der sorgfull, utan so du drep
Sigurd og son hans. Al inkje upp ulve-kvelpen!"
Gunnar vart no mykje hugsjuk, og tottest inkje vita
kva han skulde gjera, av di han var i eid med Sigurd.
Det leika ymist i hugen, men det totte han daa var
den sterste svivyrding, um kona skulde ganga ifraa
honom. „Brynhild er meg kjaerare enn alt," sagde
han, „og ho er den fraegaste av alle kvende, og fyrr
skal eg livet lata enn tyna kjaerleiken hennar." No
kallar han til seg Hogne bror sin og segjer: „Eg hev
kome i so stor ein vande." Og han segjer at han
vil drepa Sigurd, som hev svike honom i trygdi.
„So raader me tvo for gullet og heile riket." Hogne
segjer: w Inkje samer det oss aa brjota eiden med
ofred, og me hev god studnad i honom. Ingi
kongar er jamlikarne vaare so lenge denne hunske
kongen liver, og slik ein maag faer me aldri att.
Og tenk paa kor godt det vore um me kunde eiga
— 124 ~~
Ok er Sigurftr kom i hollina, spyrr Gunnarr, hvart
hann viti, hverr meintregi henni vaeri, e6a hv£rt
hon hefir m£l sitt. Sigurftr kva6 hana maela mega.
Ok nu ferr Gunnarr at hitta hana i annat sinn ok
spyrr, hvi gegndi hennar mein, eoa hvart nokkur
b<3t mundi til liggja. „Ek vil eigi lifa," sagdi Bryn-
hildr, „{)viat Sigur6r hefir mik v6lt, ok eigi si6r {)ik,
J)£ er J)ii l6zt hann fara i mina saeng; nii vil ek eigi
tva* menn eiga senn i einni holl, ok |>etta skal vera
bani Sigur6ar e6a |)inn e6a minn, J)viat hann hefir
J>at alt sagt Gu6runu, en hon brigzlar m£r. ft
30.
Eptir J>etta g£kk Brynhildr ut ok sezt undir
skemmuvegg sinn ok haf6i margar harmtglur, kva6
s6r alt leitt baedi land ok riki, er hon atti eigi Sigurft;
ok enn kom Gunnarr til hennar. Pa* maelti Bryn-
hildr: w Pu skalt lata bae6i rikit ok feit lifit ok mik,
ok skal ek fara heim til fraenda minna og sitja far
hrygg, nema J)ii drepir Sigur6 ok son hans; al eigi
upp ulfhvelpinn!" Gunnarr vard mi mjok hugsjubr
ok J)6ttist eigi vita, hvat helzt -14 til, alls hann var
i ei6um vi6 Siguro, ok \6k ymist i hug, |)6tti {»t
J)6 mest svivir6ing, ef konan g6ngi fra honum. Gunn-
arr maelti: „ Brynhildr er m£r ollu betri, ok fraegst
er hon allra kvenna, ok fyrr skal ek lif lata en tyna
hennar ast;" ok kallar til sin Hpgna, br66ur sinn,
ok maelti: ,,Fyrir mik er komit vandmaeli mikit;"
segir, at hann vill drepa Sigur6, kvad hann hafa
v£lt sik i tryg6: ,,ra5um vit {)£ gullinu ok qIIu
rikinu." Hogni segir: „Ekki samir okkr soerin at
rjufa me6 iifri6i, er oss ok mikit traust at honum,
eru engir konungar oss jafnir, ef sj£ inn hynski
konungr lifir, ok slikan m&g f&m v6r aldri, ok hygg
at, hversu gott vaeri, ef v£r aettim slikan mag ok
systursonu, ok s£ ek, hversu £etta stenzt af, {#1
hefir Brynhildr vakit, ok hennar r&& koma oss
~ 125 -
Daa Sigurd kom inn i halli, spurde Gunnar urn
lan visste kva det var for ein meintrege ho bar paa,
>g urn ho hadde fenge att maalet sitt. Sigurd sagde
it ho kunde tala. Og no gjekk Gunnar til henne
indre gong, og spurde korleis det var med meinet
lennar, og um der kunde vera nokor bote von. „Eg
ril inkje liva," sagde Brynhild, „av di Sigurd hev
svike meg, og deg inkje mindre, daa du let honom
soma i mi seng. No vil eg inkje hava tvo nienner
i senn i ei hall. Og dette skal verta Sigurds bane,
dler din, eller min, for han hev sagt Gudrun alt, og
ho brigslar meg."
• 30.
Etter dette gjekk Brynhild ut og sette seg under
stoveveggen, og heldt paa med klagingi si. Ho sagde
at ho var leid av alt, baade land og rike, sidan ho
inkje fekk Sigurd. Og endaa ei gong kom Gunnar
til henne. Daa maelte Brynhild: „Du skal missa baade
riket og godset, livet og meg, og eg skal fara heim til
frendarne mine og sitja der sorgfull, utan so du drep
Sigurd og son hans. Al inkje upp ulve-kvelpen!"
Gunnar vart no mykje hugsjuk, og tottest inkje vita
kva han skulde gjera, av di han var i eid med Sigurd.
Det leika ymist i hugen, men det totte han daa var
den sterste svivyrding, um kona skulde ganga ifraa
honom. „ Brynhild er meg kjaerare enn alt," sagde
han, „og ho er den fraegaste av alle kvende, og fyrr
skal eg livet lata enn tyna kjaerleiken hennar." No
kallar han til seg Hogne bror sin og segjer: w Eg hev
kome* i so stor ein vande." Og han segjer at han
vil drepa Sigurd, som hev svike honom i trygdi.
,So raader me tvo for gullet og heile riket." Hogne
segjer: „ Inkje samer det oss aa brjota eiden med
ufred, og me hev god studnad i honom. Ingi
kongar er jamlikarne vaare so lenge denne hunske
kongen liver, og slik ein maag faer me aldri att.
Og tenk paa kor godt det vere um me kunde eiga
— 128 —
honum, J>ordi Gutthormr eigi at veita honum tilraedi
ok hvarf lit aptr, ok sv£ ferr i annat sinn; augu
Sigur6ar varu sv£ snpr, at far einn |>or6i gegn at
sj&; ok it £ri6ja sinn g£kk hann inn, ok var Sigurflr
J>£ sofna6r. Gutthormr br& sver6i ok leggr a Sigurd
sv& at bl<36refillinn st<36 i dvnum undir honum.
Sigur6r vaknar vi6 sarit, en Gutthormr g6kk lit til
dyranna; {)& t<3k Sigur6r sver6it Gram ok kastar
eptir honum, ok Jkom a bakit ok t6k i sundr i mi&ju,
fell annan veg fotahlutr, en annan hofudit ok hendrnar
aptr i skemmuna. Gu6nin var sofnu6 i fadmi Sig-
ur6ar, en vakna6i vi6 <5umrce6iligan harm, er hon
flaut i hans bl<5di, ok sv& kveina6i hon med grit
ok harmtolur, at Siguror reis upp vi6 hcegendit ok
maelti: „Grat eigi!" sag6i hann; „{)inir broefir life
\)6r til gamans, en J>ess til ungan son a ek, er kann
eigi at varast fjandr sina, ok ilia hafa |>eir fyrir
sinum hlut s£t; ekki fa J)eir slikan mag at ri6a i her
me6 s£r, n€ systurson, ef sja nae6i at vaxa; ok nii
er £at framm komit, er fyrir longu var sp£t, okvdr
hofum dulizt vi5, en engi m£ vi6 skopum vinna; en
])essu veldr Brynhildr, er m£r ann um hvern mann
framm, ok |>ess m& ek sverja, at Gunnari geroa ek
aldri mein, ok {>yrmda ek okrum ei&um, ok eigi var
ek ofmikill vinr hans konu; ok ef ek hefda vitat
Detta fyrir, ok stiga ek & mina foetr med min vapn,
3& skyldu margir tyna sinu lffi, £dr en ek f6lla, ok
allir f>eir broe6r drepnir, ok torveldra mundi |)eim
at drepa mik en enn mesta visund e6a villigglt
Konungrinn l6t mi lif sitt. En Gu6riin blaes moeSi-
liga ondunni; J>at heyrir Brynhildr ok hl<3, er hon
heyrfti hennar andvarp. ?& maelti Gunnarr: ,,Eigi
hlaer J)ii af J>vi, at |)£r s£ glatt um hjartaroetr, efca
hvi hafnar J)ii |)inum lit? ok mikit fora6 ertu, ok
meiri van, at J>ii s6r feig, ok engi vaeri makligri til
at sj£ Atla konung drepinn fyrir augum J)6r, o\
aettir |)ii £ar yfir at standa; mi ver6um v£r at sitjj
yfir magi varum ok br66urbana." Hon svarar: „Eng
— 129 ~~
etter, medan han kvilde i sengi si. Men daa Sigurd
saag paa honom, torde Gudtorm inkje gjera honom
noko, og kvarv ut att. Og same leis gjekk det andre
gongi. Sigurd hadde so kvasse augo at berre faa
torde sjaa imot deim. Og tridje venda gjekk han
inn, og daa var Sigurd sovna. Gudtorm drog
sverdet og lagde til Sigurd, so at odden stod i dyna
under honom. Sigurd vakna av saaret, men Gudtorm
skunda seg til dyri. Daa tok Sigurd sverdet Gram
og kasta etter honom, og det raaka i ryggen og skar
honom av i midja, so fot-luten datt ein veg og
hovudet og henderne hin, inn att i stova.
Gudrun var sovna i fanget hans Sigurd, men
vakna med usegjeleg sorg daa ho flaut i blodet hans.
Og ho kveina so med graat og ank at Sigurd reis
upp med hegjendet og sagde: „ Graat inkje! Brederne
dine liver til gaman for deg. Men eg hev so ung
ein son at han kann inkje vara seg for fiendarne
sine. Og ille hev dei skyna sin eigen bate. Inkje
feer dei att slik ein maag til aa rida i heren med
seg, eller slik systerson, um han hadde fenge vakse
upp. No hev det kome fram, som longo var spaatt,
og som eg hev dult ned. Og ingen kann si for-
loga fly. Dette veld Brynhild, som elskar meg meir
enn nokon annan mann. Men det kann eg sverja
paa, at Gunnar gjorde eg aldri noko mein, og eg
heldt eidarne vaare, og inkje var eg for god ven
med kona hans. Hadde eg visst dette fyrr, og hadde
eg fenge stige paa foter med vaapni mine, daa skulde
mange ha tynt livet sitt fyrr eg hadde falle, og alle
dei broderne skulde ha vore drepne. Og vandare
skulde det ha vore for deim aa drepa meg enn den
sterste bison-ukse eller villgalt." Kongen let no livet
sitt. Men Gudrun drog anden tungt. Det heyrde
Brynhild, og log daa ho heyrde andvarpi hennar.
Daa sagde Gudrun: „ Inkje laer du av di du er glad
um hjarteroterne. Eller kvi misser du liten din?
Eit stort utjon er du, og det er vel meire von at du
Soga um Volsungarne. Q
— 126 —
mikla svivir6ing ok ska6a." Gunnarr svarar: „Petta
skal framm fara, ok s£ ek r£dit: eggjum til Gutthorm,
br<56ur okkarn, hann er ungr ok fas vitandi ok fyrir
utan alia ei6a. a Hggni segir: „Pat r£d lizt mto
ilia sett, ok p6tt framm komi, \>£ munu v€r qqU
fyrir taka at svikja slikan mann." Gunnarr segir
Sigurd deyja skulu, w e6a man ek deyja ella." Hann
bidr Brynhildi upp standa ok vera k&ta; hon st65
upp ok segir |)<5, at Gunnarr mun eigi koma iyrr i
sama rekkju henni, en £etta er framm komit. Nu
roe6ast |)eir vid broedr. Gunnarr segir, at £etta er
gild banasgk, at hafa tekit meydtim Brynhildar: „ok
eggjum Gutthorm at gera J>etta verk; tt okkallahann
til sin ok bj66a honum gull ok % mikit riki at vinna
£>etta til. reir t<3ku orm einn ok af vargsholdi ok
l6tu sj<56a ok gafu honum at eta, sem skaldit kvafl:
Sumir vidfisk t6ku,
sumir vitnishrae skif6u,
sumir Gutthorm i gaiu
gera hold
vi6 mung&ti
ok marga hluti
a6ra i tyfrum
Ok vi6 f>essa foezlu var6 hann svci aefr ok agjarn,
ok alt saman ok fortglur Grimhildar, at hann h6Ut
gera £etta verk; £eir h£tu honum ok mikilli scemd
i moti. Sigur6r vissi eigi van |>essarra veHraeftaf
m&tti hann ok eigi vi6 skgpum vinna n€ sinu aldr-
lagi; Sigur5r vissi sik ok eigi v6la ver6an fr£ peim-
Gutthormr g£kk inn at Sigur6i eptir um morgininn,
er hann hvildi i rekkju sinni; ok er hann leit vtf
- 133 —
[en inkje gjeng det dykk vael for det um eg doyr."
>aa reis Gunnar upp og lagde henderne um halsen
tennar, og bad at ho skulde liva og taka imot boter.
)g alle andre talde henne 6g av med aa day. Men
10 skuva ifraa seg kvar ein som kom til henne, og
agde det kunde inkje hjelpa aa telja henne ifraa det
som ho hadde etla seg til. So kalla Gunnar paa
Hogne og spurde honom til raads, og bad honom
ganga og freista um han kunde faa mykt skaplyndet
bennar. Det trongst no saart, sagde han, at sorgi
dennar kunde lina til det leid paa. Hogne svara:
,Ingen skal telja henne av med aa day, for ho hev
ildri vore oss eller nokon mann til gagn sidan ho
kom hit."
No let Brynhild deim taka fram mykje gull,
Dg bad deim koma der, alle som vilde faa gods.
3o tok ho eit sverd og stakk det inn i sida si, og
balla seg upp med dynorne og sagde: „Tak no
pill her, kvar den som hava vil!" Alle tagde. Daa
sagde ho: ,,Tak gullet og njot det vael!" Enn maelte
Brynhild til Gunnar: ,,No skal eg paa ei liti stund
segja deg korleis det kjem til aa ganga her etter:
Du og Gudrun vert snart samde, og det er Grimhild
fen trollkunnige som faer det til. Dotter til Gudrun
ag Sigurd skal heita Svanhild, og ho vert den venaste
iv alle kvende. Gudrun vert gjevi til Atle, mot sin
irilje. Oddrun vil du hava, men det set Atle seg
imot. Daa hev de leynmete de tvo, og ho elskar
feg. Atle svik deg, og set deg i ormegarden. So
Pert Atle drepen, og senerne hans. Gudrun drep
feim. Sidan skal store bylgjor bera henne til borgi
iat kong Jonaker. Der feder ho aagjetne soner.
Svanhild vert send ut or landet, og gift med kong
[ormunrek. Men dei vonde raadi hans Bikke tyner
lenne. Og daa er all aetti dykkar oydd, og Gudrun
lev di storre sorger. — No bed eg deg, Gunnar! mi
iste bon: Lat gjera eit stort baal paa slette vollen
at oss alle, aat meg og Sigurd og deim som vart
i
— 128 —
honum, J>or6i Gutthormr eigi at veita honum tilraeti
ok hvarf lit aptr, ok sva ferr i annat sinn; augi
Sigur6ar varu sv& snpr, at far einn J)or6i gegn a
sj£; ok it f)ridja sinn g£kk hann inn, ok var Sigurfo
\>£ sofna6r. Gutthormr br& sver&i ok leggr & Sigurfi,
sv& at bl<36refillinn st66 i dynum undir honum.
Sigurdr vaknar vi6 spirit, en Gutthormr g€kk lit til
dyranna; J>a t6k Sigur6r sver6it Gram ok kastar
eptir honum, ok kom a bakit ok t6k i sundr i miftju,
f6ll annan veg fotahlutr, en annan hpfudit ok hendrnar
aptr i skemmuna. Gu6run var sofnu6 i fadmi Sig-
ur6ar, en vakna6i vi6 <5umrce6iligan harm, er hon
flaut i hans bl6di, ok sv& kveina6i hon me6 grit
ok harmtolur, at Sigurdr reis upp vi6 hcegen6it ok
maelti: „Gr£t eigi!" sag6i hann; „{)inir brce&r life
J)6r til gamans, en J>ess til ungan son a ek, er kann
eigi at varast fjandr sina, ok ilia hafa |>eir fyrir
sinum hlut s£t; ekki fe J>eir slikan mag at ri6a f her
me6 s£r, n6 systurson, ef sj£ nae6i at vaxa; ok nu
er J)at framm komit, er fyrir longu var sp£t, okvfr
hofum dulizt vi6, en engi m£ vi6 skopum vinna; en
[Dessu veldr Brynhildr, er m£r ann um hvern mann
framm, ok |>ess ma ek sverja, at Gunnari gerfta ek
aldri mein, ok f>yrmda ek okrum ei&um, ok eigi var
ek ofmikill vinr hans konu; ok ef ek hefda vitat
J>etta fyrir, ok stiga ek £ mina foetr me6 min vapn,
\)£ skyldu margir tyna sinu lifi, £6r en ek fdla, ok
allir {)eir brce6r drepnir, ok torveldra mundi f>eim
at drepa mik en enn mesta visund e6a villigglt"
Konungrinn l6t mi lif sitt. En Gudnin blaes mceo>
liga ondunni; |)at heyrir Brynhildr ok hl6, er hon
heyrfti hennar andvarp. ?£ maelti Gunnarr: „Eigi
hlaer J>u af £vi, at |)6r s€ glatt um hjartaroetr, e&a
hvi hafnar J>u })inum lit? ok mikit forad ertu, ok
meiri van, at f>u s£r feig, ok engi vaeri makligri til
at sj£ Atla konung drepinn fyrir augum p6r, o\
aettir f>u {>ar yfir at standa; nu verfium v£r at sitj<
yfir magi v&rum ok br66urbana." Hon svarar: w Eng
- 133 —
Men inkje gjeng det dykk vael for det urn eg doyr."
Daa reis Gunnar upp og lagde henderne urn halsen
hennar, og bad at ho skulde liva og taka imot beter.
Og alle andre talde henne 6g av med aa day. Men
ho skuva ifraa seg kvar ein som kom til henne, og
sagde det kunde inkje hjelpa aa telja henne ifraa det
som ho hadde etla seg til. So kalla Gunnar paa
Hogne og spurde honom til raads, og bad honom
Ipnga og freista urn han kunde faa mykt skaplyndet
hennar. Det trongst no saart, sagde han, at sorgi
hennar kunde lina til det leid paa. Hogne svara:
,Ingen skal telja henne av med aa day, for ho hev
aldn vore oss eller nokon mann til gagn sidan ho
kom hit."
No let Brynhild deim taka fram mykje gull,
og bad deim koma der, alle som vilde faa gods.
So tok ho eit sverd og stakk det inn i sida si, og
halla seg upp med dynorne og sagde: „Tak no
gull her, kvar den som hava vil!" Alle tagde. Daa
sagde ho: „Tak gullet og njot det vael!" Enn maelte
Brynhild til Gunnar: „No skal eg paa ei liti stund
segja deg korleis det kjem til aa ganga her etter:
Du og Gudrun vert snart samde, og det er Grimhild
den trollkunnige som faer det til. Dotter til Gudrun
og Sigurd skal heita Svanhild, og ho vert den venaste
av alle kvende. Gudrun vert gjevi til Atle, mot sin
vilje. Oddrun vil du hava, men det set Atle seg
imot. Daa hev de loynmete de tvo, og ho elskar
deg. Atle svik deg, og set deg i ormegarden. So
vert Atle drepen, og senerne hans. Gudrun drep
deim. Sidan skal store bylgjor bera henne til borgi
aat kong Jonaker. Der fader ho aagjetne saner.
Svanhild vert send ut or landet, og gift med kong
Jormunrek. Men dei vonde raadi hans Bikke tyner
henne. Og daa er all aetti dykkar oydd, og Gudrun
hev di sterre sorger. — No bed eg deg, Gunnar! mi
siste ban: Lat gjera eit stort baal paa slette vollen
aat oss alle, aat meg og Sigurd og deim som vart
120 —
ur6r segir: „Ekki erum ver gpfgari menn en syni
Gjiika; peir drapu Danakonung ok mikinn h9f6ingj;
br66ur Bu61a konungs." Brynhildr svarar: „Mar
ilt eigum ver peim upp at inna, ok minn oss ekk
A harma vara; pii Sigur6r valt orrainn ok reitt eldinr
ok of mina spk, ok varu par eigi synir Gjiika kon
ungs." Sigur6r svarar: „Ekki var6 ek |)inn ma6i
ok vartu min kona, ok gait vid per mund agaeti
konungr." Brynhildr svarar: „Eigi s6 ek svi
Gunnar, at minn hugr hlaeja vi6 honum, ok grimm
em ek vi6 hann, p<5tt ek hylma yfir fyrir 96mm. *
^Pat er ogurligt," segir Sigur6r, w at unna eigi slikum
konungi; e6a hvat angrar |)ik mest? m6r synist,
sem hans ast se per gulli betri." Brynhildr svarar:
„^at er mer sarast minna harma, at ek fae eigi pvi
til lei&ar komit, at bitrt sverd vaeri ro6it i pini
bl6di." Sigur6r svarar: „Kvi6 eigi |)vi! skam!
mun at bi6a, &6r bitrt sverd man standa i mini
hjarta, ok ekki muntu per verra bidja, pviat pii muni
eigi eptir mik lifa, munu ok fair varir lifsdagar he6ai
ifr£." Brynhildr svarar: „Eigi standa pin or6 a
litlu fari, si6an per sviku6 mik fr£ 9II11 yndi, o\
ekki hir6i ek um lifit." Sigur&r svarar: „Lif j)i
ok unn Gunnari konungi ok mer, ok alt mitt fe vi
ek til gefa, at pu deyir eigi." Brynhildr svarar
„Eigi veizt pii gorla mitt e61i, pu berr af qIIuh
mpnnum, en per hefir engi kona or6it le6ari en ek.*
Sigur6r svarar: ,,Annat er sannara: ek unna p£i
betr en mer, p6tt ek yrda fyrir peim svikum, ol
m£ pvi nu ekki breg6a, pviat &valt, er ek g&6a mini
geds, p£ harmadi mik pat, er pu vart eigi min kona
en af mer bar ek, sem ek malta, pat er ek var
konungshpll, ok unda ek pvi p6, at ver varum 9I
saman; kann ok ver6a, at framm verdi at koma pal
sem fyrir er sp&t, ok ekki skal pvi kvida." Bryr
hildr svarar: „Ofseinat hefir pu at segja, at pi
angrar minn harmr, en nu fam ver enga likn.
Sigur6r svarar: „Gjarna vilda ek, at vit stigim
- 137 -
meg slik ein mann, som var fremst av. alle. Dei
kunde ikkje sova fyrr dei fekk drepe honom. Og stor
gny gjorde Grane. daa han saag herren sin saar. Eg
redde med honom som med ein mann, men han
hengde med hovudet mot jordi og visste at Sigurd
var fallen. u — Sidan kvarv Gudrun burt i skogarne,
og hoyrde varge-tot ikring seg paa alle leider, og
daa totte ho det var best aa dey. Gudrun for til
dess ho kom til halli hans kong Halv, og sat der
hjaa Tora Haakonsdotter i Danmark i sju halvaar,
og vart vael fagna. Ho slo veven for Tora, og brogda
inn mange storverk og fagre leikar som var i bruk
i den tidi, sverd og brynjor og full kongsbunad, og
skipi kong Sigmunds som skreid fram-med landet.
Og det brogda dei i veven, at Sigar og Siggeir
slost sud paa Fyn. Slikt var deira gaman, og no
huggast Gudrun noko i sorgi si.
Dette faer Grimhild spurt, kvar Gudrun er komi
av, og tek sonerne sine paa tal og spyr um dei vil
gjeva Gudrun boter for sonen og mannen hennar.
For det er skyldnaden deira, segjer ho. Gunnar
segjer at han vil gjeva henne gull og soleis beta
sorgi hennar. Dei sender bod etter venerne sine,
og reider til hestarne sine, og hjelmar og skjoldar,
sverd og brynjor og allskyns herklaede. Denne ferdi
vart budd paa det grummaste, og ingi kjempa, som
var noko tids, sat no heime. Hestarne deira var
brynjeklaedde, og kvar riddar hadde an ten gyld hjelm
eller 6g skinande bjart. Grimhild raadde seg til ferd
nied deim. Ho sagde at aerendet deira visst inkje
vart fullgjort um ho sat heime. Dei hadde alt i alt
fern hundrad mann, og dei hadde aagjetne menner
nied seg. Der var Valdemar av Danmark, og 0ymod
og Jarisleiv. Dei gjekk inn i halli hans kong Halv.
Der var langbardar, frankar og saksar. Dei gjekk i
full herbunad og hadde raude pels-kaapor yver seg,
som kvede er:
122
einn bed bae&i, ok vaerir f>u min kona." Brynhildr
svarar: „Ekki er slikt at maela, ok eigi mun ek
eiga tv£ konunga i einni hpll, ok fyrr skal ek iff
lata, en ek svikja Gunnar konung/' — ok minnist
nu £ f>at, er J)au fundust a fjallinu ok s6rust ei6a
— „en nu er |>vi pllu brug6it, ok vil ek eigi life."
„Eigi munda ek f)itt nafn," sag&i Sigurdr, w ok eigi
kenda ek J)ik fyrr, en J)u vart gipt, ok er J>etta enn
mesti harmr." fd maelti Brynhildr: „Ek vann ei6
at eiga f>ann mann,_er ridi minn vafrloga, en paxm
ei& vilda ek halda efta deyja ella." „Heldr en {ni
deyir, vil ek f>ik eiga, en fyrirldta Gu6runu, ft segir
Sigurdr; en sv£ |>rutnu6u hans si5ur, at i sundr g6ngu
brynjuhringar. „Eigi vil ek f>ik, ft sag6i Brynhildr,
„ok engan annarra." Sigur5r g6kk i brott; sv£ segir
i Sigur6ar kvidu:
Ut g£kk Sigur&r
andspjalli fra
hollvinr lofda
ok hnipna&i,
sv£ at ganga nam
gunnarfusum
sundr of sidur
serkr jarnofinn.
- 139 -
Stutte brynjor,
stoypte hjelmar,
sverd i belte,
— og brunhaerde var dei.
Dei vilde velja ut gode gaavor til syster si, og
tala vael med henne. Men ho trudde inkje nokon
av deim. So bar Grimhild fram villardrykk aat henne,
og ho maatte taka imot, og sidan mintest ho ingen
ting. Denne drykken var blanda med jordkraft og
sja og sonande blod, og i det hornet var der riste
allskyns runer, og dei var lita i blod, som her er sagt:
Allskyns runer
var riste i hornet,
skrivne med raudt
eg skyna deim inkje:
lyngfisken lange,
Haddingje-lands
uskorne aks,
og innvol av dyr.
Mange uting
i elet var blanda:
brende aakorn,
urter fraa skogen,
sot or aaren,
innmat av blot-dyr,
svinelivr sodi,
som saker doyver.
Etter dette samdest dei, og det vart stor fagnad.
Daa Grimhild fann Gudrun, maelte ho: „Vael vere
deg, dotter! Eg gjev deg gull og all slags eigneluter
i arv etter far din, dyrverdige ringar, og sengje-
umheng som er vovne av dei gjaevaste hunske meyar.
Daa faer du boter for mannen din. Sidan skal eg
gifta deg med kong Atle den megtuge. Daa kjem
- 138 -
Stuttar brynjur,
steypta hj&lma,
skalmum gyr5ir,
ok hofdu skarar jarpar.
feir vildu velja systur sinni g66ar gjafir ok maeltu
vel vi6 nana, en hon tru&i engum |>eira. Sidan
fcer&i Grimhildr henni meinsamligan drykk, ok var&
hon vi6 at taka ok mundi sidan engar sakar; sa
drykkr var blandinn med jar6ar magni ok sae ok
dreyra sonar hennar, ok i f>vi horni v£ru ristnir
hverskyns stafir ok rodnir med bl66i, sem her segir:
V&ru i Jjvi horni
hverskyns stafir
ristnir ok ro6nir,
rada ek ne mattak;
lyngfiskr langr,
lands Haddingja
ax liskorit,
innleift dyra.
V&ru £>eim bj6ri
bol morg saman:
urt alls vi&ar
ok akarn brunnin,
umdogg arins,
idrar blotnar,
svins lifr so&in,
J)viat sakar deyf6i.
Ok eptir bat, er vili |>eira kom saman, gerdist fagna6r
mikill. P£ maelti Grimhildr, er hon fann Gudninu;
w Vel ver6i J)er, d6ttir! ek gef J)6r gull ok allskonar
gripi at {)iggja eptir |)inn fedr, dyrliga hringa ok
arsal hynskra meyja J)eira er kurteisastar eru, f>a er
f>er boettr f)inn ma6r; si6an skal j)ik gipta Atla kon-
ungi inum rika, \>£ muntu r£6a hans au6i, ok lat
- 139 -
Stutte brynjor,
steypte hjelmar,
sverd i belte,
— og brunhaerde var dei.
Dei vilde velja ut gode gaavor til syster si, og
tela vael med henne. Men ho trudde inkje nokon
av deim. So bar Grimhild fram villardrykk aat henne,
og ho maatte taka imot, og sidan mintest ho ingen
ting. Denne drykken var blanda med jordkraft og
sje og sonande blod, og i det hornet var der riste
allskyns runer, og dei var lita i blod, som her er sagt:
I Allskyns runer
var riste i hornet,
skrivne med raudt
eg skyna deim inkje:
lyngfisken lange,
Haddingje-lands
uskorne aks,
og innvol av dyr.
Mange uting
i diet var blanda:
brende aakorn,
urter fraa skogen,
sot or aaren,
innmat av blot-dyr,
svinelivr sodi,
som saker deyver.
Etter dette samdest dei, og det vart stor fagnad.
Daa Grimhild fann Gudrun, maelte ho: „Vael vere
deg, dotter! Eg gjev deg gull og all slags eigneluter
i arv etter far din, dyrverdige ringar, og sengje-
umheng som er vovne av dei gjaevaste hunske meyar.
Daa faer du boter for mannen din. Sidan skal eg
gifta deg med kong Atle den megtuge. Daa kjem
— 140 —
eigi fraendr |)ina fyrir sakir eins manns ok ger heldr,
sem v£r biojum." Gu6riin svarar: „Aldri vil ek
eiga Atla konung, ok ekki samir okkr aett saman at
auka." Grimhildr svarar: „Eigi skaltu mi £ heiptir
hyggja ok l£t, sem lifi Sigur&r ok Sigmundr, ei Jm
£tt sonu." Gu6run s£gir: „Ekki mi ek af honum
hyggja, hann var gllum fremri." Grimhildr segir:
„renna konung man J>£r skipat at eiga, en engan
skaltu elligar eiga." Gudrun segir: „Bj66i |>er mer
eigi J)enna konung, er ilt eitt man af standa |>essi
aett, ok mun hann sonu £ina illu beita, ok {»r
eptir man honum grimmu hefnt vera." Grimhildr
vard vid hennar fortolur ilia ok maelti: M Ger, sem
v£r beidum, ok muntu |)ar fyrir taka mikinn metnaft
ok vara vinittu ok f>essa stadi, er sva heita: Vin-
bjprg ok Valbjgrg." Hennar or6 stodust svi mikit,
at |>etta vard framm at ganga. Gudnin maelti: w Petta
mun verda framm at ganga ok {)6 at minum uvilja,
ok mun |>at litt til yndis, heldr til harma. " Si&an
stiga |>eir i hesta sina, ok eru konur J)eira settar i
vagna, ok f6ru svi sjau daga £ hestum, en a6ra
sjau £ skipum, ok ena J)rioju sjau enn landveg, |>ar
til er |>eir komu at einni h&ri holl; henni g6kk |)ar
i m6t mikit fjolmenni, ok var J)ar biiin agaetlig veizla,
sem adr hofdu or 6 i mi Hi farit, ok f6r hon framm
me6 soemd ok mikilli prydi. Ok at |)essi veizlu
drekkr Atli brtidlaup til Gudrunar; en aldri ger6i
hugr hennar vid honum hlaeja, ok me6 litilli bliou
var J>eira samvista.
33.
Nii er |>at sagt einhverja n6tt, at Atli konungr
vaknar 6r svefni, maelti hann vid Gudninu: „r*at
dreymdi mik," segir hann, „at f>u leg6ir £ in6r
sverdi." Gudrtin r6d drauminn og kva6 |>at fyrir
eldi, er jam dreymdi, „ok dul |>eiri, er pb aedar
- 141 -
du til aa raada rikdomen hans. Og rym inkje ifraa
frendarne dine For ein manns skuld, men gjer heller
som eg bed deg." Gudrun svara: „Aldri vil eg eiga
kong Atle, og inkje samar det seg at me aukar aett
saman." — ,,No skal du inkje tenkja paa hat meir,"
sagde Grimhild. „Og faer du sener, skal du lata
som Sigurd og Sigmund livde." Gudrun svara: w Eg
kann inkje venda tankarne fraa honom, han var
framum alle." Grimhild sagde: „Denne kongen er
du lage til aa eiga, og ingen annan skal du faa." —
„Bjod meg inkje denne kongen/ svara Gudrun, „for
det kjem berre ilt fraa den aetti. Han kjem til aa
fara ille med sonerne dine, og der etter naar den
harde hemnen honom." Grimhild vart ilt med av
fyretolorne hennar, og maelte: „Gjer som eg bed
deg, og du skal faa mykjen vyrdnad for det, og
venskapen min, og dei staderne som heiterValbjorg
og Vinbjorg." Ordi hennar viga so mykje at ho
dreiv sitt fram. Gudrun sagde: „Dette faer ganga
fram daa, men mot min vilje. Og det vert nok til
liti gleda, men heller til harm."
So steig dei paa hestarne sine, og kvendi deira
vart sette i vogner, og dei for sju dagar med hestar,
men hine sju paa skip, og dei tridje sju landvegen
att, til dess dei kom aat ei heg hall. Der gjekk ein
stor mannfjolde imot henne, og der var laga til ei
utifraa veitsla, for det hadde fare ord imillom deim
i fyrevegen. Gjestebodet gjekk fram med semd og
gleda. Og i denne veitsla drakk Atle brudlaup med
Gudrun. Men aldri lagde ho hugen til honom, og
liti blidka var det i samlivet deira.
33.
No er det sagt at ei nott vakna kong Atle or
svevnen og tala til Gudrun: w Det droymde eg,"
sagde han, w at du lagde eit sverd igjenom meg."
Gudrun tydde draumen, og sagde at det var for eld
naar ein dreymde um jarn. w Og so kjem det av
— 142 —
f)ik pllum fremra." Atli maelti: „Enn dreymdi mik,
sem h£r vaeri vaxnir tveir reyrteinar, ok vilda ek
aldri skjedja; si&an v&ru f>eir rifnir upp me6 rdtum
ok rodnir i bl66i ok bornir £ bekki ok bodnir mer
at eta; enn dreymdi mik, at haukar tveir flygi mer
af hendi ok vaeri bra6alausir, ok f6ru til heljar, {)6tti
mer f>eira hjprtum vi6 hunang blandit, ok Jwfttumst
ek eta; sidan |)<3tti m£r, sem hvelpar fagrir laegi
fyrir m£r, ok gullu vi6 h&tt, ok at ek hrae {>eira at
minum uvilja." Gu5run segir: „Eigi eru draumar
g66ir, en eptir munu ganga; synir £>inir munu vera
feigir, ok margir hlutur fungir munu oss at hendi
koma." ^at dreymdi mik enn," segir hann, „atek
laegi i kgr, ok vaeri r&dinn bani minn." Nu li6r
f>etta, ok er {^eira samvista f&lig. Nu ihugar Atli
konungr, hvar ni6r man komit £>at mikla gull, er
alt hafdi Sigurdr, en J)at veit nu Gunnarr konungr
ok |>eir broedr. Atli var mik ill konungr ok rikr,
vitr ok fjplmennr, gerir mi r£d vi5 sina menn, hversu
me6 skal fara; hann veit, at f>eir Gunnarr eigu miklu
meira fe, en n6 einir menn megi vi6 J)£ jafnast;
tekr nu {>at r£6 at senda menn a fund |)eira broedra
ok bj66a J)eim til veizlu ok at soema £>£ morgum
hlutum; s& madr var fyrir £>eim, er Vingi er nefndr.
Dr6ttningin veit nti J>eira einmaeli, ok grunar, at
vera muni v6lar vi6 broedr hennar. Gu&run ristr
runar, ok hon tekr einn gullhring ok knytti i vargs*
har ok faer |>etta i hendr sendimpnnum konungs.
Sidan f6ru J)eir eptir konungs bodi; ok &6r |>eir stigi
a land, sa* Vingi riinarnar ok sneri £ a6ra lei5 ok,
at Gu5run fysti i runum, at |>eir kvaemi & hans
fund. Si6an k6mu |)eir til hallar Gunnars konungs,
ok var tekit vi6 Jjeim vel, ok gervir fyrir |>eim eldar
st6rir; ok sidan drukku J)eir me6 gle6i enn bezta
drykk. p£ maelti Vingi: „ Atli konungr sendi mik
hingat ok vildi, at £it scettid hann heim me6 mikluffl
soma ok |>aegid af honum mikinn soma, hjalma ok
skJQldu, sverd ok brynjur, gull ok g66 klaedi, herlio
- 143 -
det ovmodet, at du held deg betre enn alle andre."
Atle sagde: „Det dreymde eg 6g, at her hadde vakse
upp tvo reyrteinar, som eg aldri vilde skada. Men
so vart dei rivne upp med rot, og lita i blod, og
borne fram paa benkjerne og bodne meg aa eta.
Og so dreymde eg at tvo haukar flaug av hondi mi.
Dei vart utan fengd og svalt i hel. Eg totte at hjarto
deira var blanda med honning, og at eg aat deim.
So totte eg at tvo fagre kvelpar laag framfyre meg.
Dei geydde hegt, og eg aat liki deira mot min vilje."
Gudrun sagde: „Inkje er draumarne gode, men det
kjem til aa ganga etter deim. Senerne dine er feige,
og mange tunge ting kjem yver oss. w — „Det dreymde
eg og, at eg laag i sengi mi og fekk min bane."
No lid tidi, og samlivet deira er ublidt. Daa
kjem det kong. Atle i hug kvar det kann ha vorte
av alt gullet som Sigurd aatte. Men det veit kong
Gunnar og dei brederne. Atle var ein stor og megtug
konge, klok og fjelment. Han legg no raad med
mennerne sine, korleis dei skal fara aat. Han veit
at Gunnar og bror hans eig so mykje gods at in gen
mann kann maela seg med deim. Han tek no det
raad aa senda folk til brederne og bjoda deim til
veitsla, og han vil heidra deim paa mange vis. Den
mannen som stod fyre ferdi er nemndViNGE. Dron-
ningi visste um einmaelet deira, og var raedd det
kunde vera svik mot brederne hennar. Ho riste
runer, og tok ein gullring og knytte i eit vargehaar,
og gav dette til sendemennerne. So for dei etter
kongen sitt bod. Og ' fyrr dei steig i land, saag
Vinge runerne, og vende deim, so Gudrun talde
brederne sine til i runerne at dei skulde koma til
honom. Sidan kom dei til halli hans kong Gunnar,
og det vart teke vael imot deim. Store eldar vart
gjorde upp for deim, og so drakk dei med gleda
den beste drykk. Daa maelte Vinge: „Kong Atle
sende meg hit, og vilde at de skulde vitja honom
paa vyrdeleg vis, og ' stor aera skulde de faa att av
— 144 -
ok hesta ok mikit \6n, ok ykkr lezt hann be;
sins rikis." Pa bra Gunnarr hofdi ok maelti til
„Hvat skulum vit af J)essu bo6i {)iggja? han
okkr at f>iggja mikit riki, en enga konunga '
jafnmikit gull eiga, sem okkr, f>viat vit hofi
gull alt, er £ Gnitaheidi l£, ok eigum vit
skemmur fullar af gulli ok inum beztum hogg^
ok allskonar herklae6um; veit ek minn hestinn
ok sver6it hvassast, gullit agaetast." Hpgni
„Undrumst ek bod hans, J)viat f>at hefir hann
gert, ok ura61igt man vera at fara a hans fu
]>at undrumst ek, er ek s£ gersimar f>aer, <
konungr sendi okkr, at ek sa vargshari knytt
gullhring, ok ma vera, at Gudrunu J)ikki han
hug vid okkr hafa, ok vili hon eigi, at vit
Vingi s^nir honum mi riinarnar J>aer, # er ham
Gu&ninu sent hafa. Nu gengr alb^6a at s(
J>eir drukku vi6 nokkura menn. Pa g£kk a
Hogna, er het Kostbera, kvenna fri6ust, ok
riinarnar; kona Gunnars het Glaumvor, sk
mikill; J>aer skenktu. Konungar ger6ust ;
druknir; f>at finnr Vingi ok maelti: „Ekki
at leyna, at Atli konungr er Jmngfcerr nv
gamla6r mok at verja sitt riki, en synir hans
ok til engis foerir; mi vill hann gefa y6r va
rikinu, medan f>eir eru sva ungir, ok ann y£
at nj6ta." Nu var baedi at Gunnarr var mjok
inn, en bo6it mikit riki, m£tti ok eigi vid s
vinna, heitr mi fer6inni ok segir Hogna
sinum; hann svarar: „Y6art atkvae6i mun
hlj6ta, ok fylgja mun ek J>6r, en lifuss em el
arrar fer6ar."
- 145 -
honom, hjelmar og skjoldar, sverd og brynjor, gull
og gode klaede, hersveinar og hestar, og eit stort
lea. Og han let um at hann unnte dykk best riket
sitt.* Daa kasta Gunnar med hovudet og sagde til
Hogne: „Skal me taka imot dette bodet? Han byd
oss eit stort rike. Men ingi kongar veit eg um som
eig jam-mykje gull med oss, for me hev alt det
gullet som laag paa Gnitaheid, og me eig store stovor
fulle av gull og dei beste hoggvaapen og allskyns
herklaede. Eg veit at min hest er den beste, mitt
sverd det kvassaste, og mitt gull det medgjetnaste."
Hogne svara: „Eg undrast paa bodet hans, av di
han sjelden hev gjort sovore, og det er visst uraade-
legt aa fara til honom. Og det undra meg, daa eg
saag dei eigneluterne som kong Atle sende oss, at
eg saag eit vargehaar knytt i ein gullring. Det kann
vera at Gudrun tykkjer han hev ulvehug imot oss,
og at ho inkje vil me skal fara." Vinge synte honom
daa dei runerne som han sagde Gudrun hadde sendt.
No gjekk folk flest til sengs. Men brederne sat etter
og drakk med nokre andre. Daa gjekk kona til Hogne
burt og skoda runerne, — ho het Kostbera, og var
utifraa ven. Kona Gunnars het Glaumvor, og var
eit gripa kvende. Desse tvo skjenkte. Kongarne
vart mykje drukne. Det skyna Vinge og sagde:
„Det er inkje aa Leyna at kong Atle er mykje tung-
for, og vael gamall til aa verja riket sitt. Og sonerne
hans er unge og inkje fore til noko slag. No vil
han gjeva dykk vald yver riket medan dei er so
unge, for han unner dykk det best." No var det
baade det, at Gunnar var mykje drukken, og at eit
stort rike var bode, og at han inkje kunde si forloga
fly, — han lova daa ferdi, og sagde det til Hogne
bror sin. Han svara: „Avtalen dykkar lyt standa, og
eg skal fylgja deg. Men urns er eg til denne ferdi."
Soga um Volsungarne. IO
— 146 —
34.
Ok er menn hofou drukkit, sem likadi, |>a foru
{>eir at sofa; tekr Kostbera at lita & runarnar ok
inti stafina ok s£, at annat var £ ristit, en undir
var, ok viltar varu runarnar; hon fekk £6 skilit af
vizku sinni; eptir J)at ferr hon till rekkju hj& b6nda
sinum. Ok er |>au vpknu&u, maelti hon til Hogna:
„Heiman aetlar J)u, ok er {)at ur&61igt, far heldr i
annat sinn! ok eigi mantu vera gloggrynn, ef ]&x
f>ikkir, sem hon hafi i £>etta sinn bo6it |)6r systir
{>in; ek r66 runarnar, ok undrumst ek um sv£ vitra
konu, er hon hefir vilt ristit, en sv£ er undir, sem
bani ydarr liggi &, en J)ar var annathvart, at henni
var6 vant stafs, e5a ellegar hafa adrir vilt; ok nu
skaltu heyra draum minn. Pat dreymdi mik, at mer
|)6tti her falla inn a har61a strong, ok bryti upp
stokka i hgllinni." Hann svarar: „Per eru6 opt
illudgar, ok a ek ekki skap til f>ess at fara illu i
mot vi6 menn, nema J)at s€ makligt; mun hann oss
vel fagna." Hon segir: )f i*6r munu6 reyna, en eigi
mun vinatta fylgja bo6inu. Ok enn dreymdi mik,
at onnur £ felli her inn ok £yti grimmliga ok bryti
upp alia palla i hollunni ok bryti foetr ykra beggja
broedra, ok mun |>at vera nakkvat." Hann svarar:
^ar munu renna akrar, er |)u hug6ir ana, ok er
ver gongum akrinn, nema opt st6rar agnir foetr vara."
„ Pat dreymdi mik," [segir hon], „at blaeja |)in brynni,
ok hryti eldrinn upp ai holluni." Hann svarar: ^fat
veit ek gorla, hvat £>at er: klaedi var liggja her litt
roekt, ok munu J>au {)ar brenna, er f>ii hug6ir blaejuna/
„Bjorn hug6a ek her inn koma," segir hon, w ok
braut upp konungs hasaetit ok hristi sv£ hrammana,
at ver ur6um oil hraedd, ok haf&i oss 9II senn s£r
i munni, sv& at ekki mattum v£r, ok st66 |>ar af
mikil ogn." Hann svarar: w I>ar man koma vefr
mikit, er 6u aetlaftir hvitabjorn." „Qrn fjotti m#
h£r inn koma," segir hon, „ok eptir hollunni, ok
- 147 -
34.
Og daa kararne hadde drukke som dei lika, daa
dei og skulde sova. Kostbera tok og skoda paa
lerne, og las stavarne og saag at noko anna var
t yver enn det som var under, og at runerne var
Ite. Men ho var so glegg at ho skyna deim. So
:kk ho til sengs hjaa husbonden sin. Og daa dei
kna, sagde ho til Hogne: „Du etlar deg heiman-
a, men det er uraadelegt. Far heller ei onnor
ng! Og inkje kann du vera glegg til aa skyna
ler um du tykkjer at syster di hev bode deg denne
ngi. Eg tydde runerne, og eg undrast paa at so
)k ei kona som ho hev rist gale. Men under stend
r at det gjeld livet dykkar. Og eitt av tvo maa
gjenge fyre seg, anten hev ho gleymt ein stav,
er dg hev andre villt runerne. Og no skal du
yra draumen min: Det droymde eg, at ei hardla
id aa tottest falla inn her, og ho braut upp stok-
rne i halli." Han svarar: „De kvende er ofte
cyndte, men eg hev inkje hug til aa fara med ilt
)t folk, utan dei er det verde. Og Atle vil fagna
s vael." — „Det faer de royna," segjer ho. w Men
cje fylgjer det venskap med dette bodet. Eg
9ymde dg at ei onnor aa rann inn her og dura
Idleg, og braut upp alle pallarne i halli, og braut
erne paa baae dykk broderne. Og det maa vera
• eitkvart." Han svarar: „Der kann liggja aakrar
r du totte aai rann, og fyrst me gjeng gjenom
kren, so sting ofte store agner foterne vaare." —
o dreymde eg," segjer ho, „at blaeja di brann og
elden raut upp or halli." Han svarar: „Det veit eg
eidt kva det er: Klaedi vaare ligg her lite vyrdsla,
; dei kjem vel til aa brenna. Det er blaeja som du
ttest sjaa." — „Ein bjern totte eg kom inn her,"
gjer ho, „og braut upp hegsaetet aat kongen, og
ste labbarne so me vart raedde alle. Han tok oss
le med ei gong i munnen sin, so me maadde inkje
- 148 —
dreifdi mik bl66i ok oss gll, ok mun pat ilt vita,
f>viat m€v f)6tti, sem |>at vaeri hamr Atla konungs."
Hann svarar: „Opt sl&trum ver grliga ok hgggum
st6r naut oss at gamni, 6k er f>at fyrir yxnum, er
grnu dreymir, ok mun heill hugr Atla vi6 oss." Ok
nu haetta |)au |>essu tali.
35.
Nu er at segja fr£ Gunnari, at |>ar er sams
doemi, er J>au vakna, at Glaumvgr kona Gunnars
segir drauma sina marga, |)& er henni |)6ttu likligir
til svika, en Gunnarr r66 alia J)vi a moti. w Pessi
var einn af |>eim," sagdi hon, w at m£r J)6tti bl66ugt
sverd borit her inn i hollina, ok vartu sver&i lag&r
i gegnum, ok emjudu ulfar £ b£6um endum sverosins."
Konungrinn svarar: „Smair hundar vilja oss |>ar
bita, ok er opt hundagnpll fyrir vapnum me6 bl66i
lituoum." Hon maelti: „Enn f>6tti mer her inn
koma konur, ok varu daprligar, ok [vildu] J)ik kjdsa
s£r til manns; m& vera, at |)inar disir hafi [)at verit."
Hann svarar: „Vant gerist nu at r£6a, ok ma ekki
for6ast sitt aldrlag, en eigi ulikt, at ver verdum
skammaeir." Ok um morgininn spretta J>eir upp ok
vilja fara, en adrir lgttu. Si&an maelti Gunnarr vifl
J>ann mann, er Fjgrnir het: w Statt upp! ok gef oss
at drekka af storum kerum gott vin, f)viat vera nA
at sj& s6 var en sidarsta veizla, ok nu mun enn
gamli ulfrinn komast at gullinu, ef veY deyjum, ok sva
bjorninn mun eigi spara at bita sinum vigtonnum.
Sidan leiddi lidit \>a lit me& gr&ti. Son Hggna maelti:
„Fari6 vel ok hafi5 g66an tima!" Eptir var meiri
hlutr li5s f>eira. S6larr ok Snaevarr synir Hogn*
foru ok einn kappi mikill, er Orkningr h6t, hann
- 149 -
oss, og der vart ei tfgjeleg raedsla av 'det." Han
irar: „Her kjem eit stort uver. Det er kvite-
urnen som du saag." — „Ei 0m tottest meg koma
1 her," segjer ho. w Ho flaug gjenom halli, og
*ivde blod paa meg og paa oss alle. Og det maa
rsla eitkvart ilt, for det tottest meg som were det
men aat kong A tie." Han svarar: ,,Ofte slaatrar
i flust og hegg ned store naut til gaman for oss.
I det tyder uksar naar ein droymer um erner.
m Atle er trugen mot oss." Og no endar dei
tte talet.
35.
No er aa segja um Gunnar at det gjekk sameleis
r. Daa dei vakna, sagde Glaumvor kona hans
aumarne sine, og dei tottest henne like til aa tyda
ik. Men Gunnar lagde deim alle ut tvert imot.
)ette var ein av deim," sagde ho, „at eg totte eit
Ddutt sverd vart bore inn i halli, og det vart lagt
jenom deg. Og ulvar emja i baae endar av sverdet. "
)ngen svara: ,,Smaa hundar vil bita oss der me
*m, og hundegnell varslar ofte vaapen som er lita
3lod." — „So totte eg her kom inn nokre kvende,"
gde ho. „Dei var daplege, og vilde kdra deg til
inn. Det kann vera at det hev vore diserne dine."
in svara: „Vandt vert det no aa tyda. Men ingen
nn si forloga fly, og det er inkje ulikt til at livs-
li vaar vert stutt."
Um morgonen spratt dei upp og vilde fara.
en dei andre talde ifraa. Daa maelte Gunnar til
n mann som het Fjorne: „Statt upp, og gjev oss
)dt vin aa drikka av store staup! For det kann
>ra at dette er siste veitsla vaar. Og no faer den
utile ulven tak i gullet, um me doyr, og like eins
lernen, han skal nok inkje spara aa bita med hogg-
mnerne sine." Sidan leidde folk deim ut med graat.
on hans Hogne maelte: „Far no vael, og hav god
lkka!" Den sterste luten av heren deira var etter.
— 150 -
var br66ir Beru. Folkit fylgdi J)eim til skipa, ok
lQttu allir |)£ fararinnar, en ekki tj6a6i. P& maelti
Glaum vor: w Vingi!" segir hon, „meiri van at mikil
uhamingja standi af J)inni kvamu, ok munu st6rti6endi
gerast i for J)inni." Hann svarar: ^fess sver ek,
at ek lyg eigi, ok mik taki har g&lgi ok allir gramir,
ef ek lyg nakkvat ord!" ok litt eir6i hann ser i
slikum ordum. P& maelti Bera: „Fari6 vel ok me6
go6um tima!" Hogni svarar: „Veri6 katar, hversu
sem med oss ferr!" far skiljast J)au me6 sinum
forlogum. Si6an reru £eir sv£ fast ok af miklu afli,
at kjolrinn gekk undan skipinu mjok sva halfr; j)eir
knu6u fast arar me6 storum bakfollum, sv& at brot-
nu6u hlumir ok h£ir; ok er J)eir komu at landi, festu
peiv ekki skip sin. Si6an ri6u J>eir sinum agaetum
hestum myrkar sk6g um hrid; nu sj& J>eir konungs-
boeinn; J>angat heyra J>eir mikinn gny ok vapnabrak
ok sj& J)ar mannfjplda ok mikinn vi6rbiina6, er
hof6u, ok 9II borgarhli6 v£ru full af monnum.
rida at borginni, ok var hon byrg6; Hogni braut
upp hlidit, ok ri5a nu i borgina. P& maelti Vingi:
„Petta maettir J)ii vel ugert hafa, ok bi6id nu h6r,
me6an ek sceki y6r g£lgatr6; ek bad y6r me6 bli6u
h£r koma, en flalt bj6 undir; nu man skamt at bi6a,
£5r J)6r munu6 upp festir." Hpgni svarar: w Eigi
munu v6r fyrir ])6r vaegja, ok litt hygg ek, at v&
hrykkim J)ar, er menn skyldu berjast, ok ekki tj6ar
J>6r oss at hraeda, ok {)at man J)6r ilia gefast;"
hrundu honum sidan ok bordu hann oxarhomrum
til bana.
36.
feir rida nu at konungshollinni. Atli konungr
skipar H6i sinu til orrostu, ok sv£ vikust fylkingar,
at gardr nokkurr vard i milium J)eira. w Veri6 vel
- i5i -
logne-senerne Solar og Sn^var for, og ei stor
jempa som het Orkning. Han var bror til Bera.
olket fylgde deim til skipi, og alle talde deim av
led ferdi. Men det nytta inkje. Daa maelte Glaumvor:
Vinge, " sagde ho, „det er meire von at der fylgjer
lyki ulukka med di koma, og at store tidender kjem
il aa henda i ferdi di." Han svara: „Det sver eg,
t eg lyg inkje. Og take meg den hoge galgen og
lie devlar um eg lyg eit einaste ord!" Og lite
parde han seg i slike ord. Daa maelte Bera: „Far
rael, og lukka til!" Hogne svara: „Ver fjaage, korleis
let gjeng med oss." Der skildest dei, og gjekk
agnaden sin i mote.
Sidan rodde dei so kvast og med slik magt, at
nest halve kjolen gjekk undan skipet. Dei drog
lardt paa aararne og kasta seg drjugt att-yver, so
it lomar og keipar brotna. So reid dei paa dei
medgjetne hestarne sine gjenom ein myrk skog ei
rid. No ser dei kongsgarden. Der ifraa hoyrer dei
mykje til gny og vaapenbrak, og der ser dei ein
heil mannfjolde som er i ferd med aa bu seg til.
Og alle borgeled er fulle av folk. Dei rid aat borgi,
men ho er stengd. Hogne bryt upp ledet, og dei
rid no inn i borgi. Daa maelte Vinge: w Dette kunde
du vael hava ugjort. Men bid no her, medan eg finn
dykk eit galgetre. Med blidlaete bad eg dykk koma
her, men der budde svik under. No skal det ikkje
verta lenge aa bida fyrr de vert hengde upp." Hogne
svara: „ Inkje vaegjer me for deg, og lite tenkjer eg
me skal vika undan der folk slaest. Og inkje nyttar
det deg aa raedda oss. Det skal du sleppa ille ifraa."
So steytte dei honom ned, og sidan slo dei honom
i hel med eksehamrarne.
36.
Dei rid no aat kongshalli. Kong Atle skipar
folket sitt til slag, og fylkingarne steller seg upp
so, at der er eit gjerde imillom deim. „Ver vael-
- 152 -
komnir med oss!" segir hann, „ok f£i6 mer gull
{iat it mikla, er veY erum til komnir, J>at f6, er Sigur6r
itti, en nu £ Gu6nin." Gunnarr segir: „Aldri faer
J)u J>at f6, ok dugandi menn munu \>6r her fyrir
hitta, a6r ver l&tim lifit, ef p€r bj66io oss ufri6;
kann vera, at J)u veitir J>essa veizlu st6rmannliga
ok af litilli eymd vi5 9m ok ulf." „ Fyrir tyngu
haf6a ek |>at mer i hug," [segir Atli], „at n& y6m
lifi, en r£da gullinu ok launa y6r J)at ni6ingsverk,
er J>er sviku6 y6arn enn bezta m£g, ok skal ek
hans hefna." Hogni svarar: „l>at kemr y6r verst
at haldi at liggja lengi 4 f)essu r£5i, en eru6 J)q at
engu bunir." Nu slaer i orrostu har6a, ok er fyrst
skothri6. Ok nu koma fyrir Gu6ninu ti6endin; ok
er hon heyrir f>etta, ver6r hon vid gneyp ok kastar
af ser skikkjunni. Eptir £at g£kk hon ut ok heilsafli
£>eim, er komnir varu, ok kysti brcedr sina ok syndi
|>eim ast, ok J>essi var J)eira kvedja en si5arsta. Pa
maelti hon: „Ek J>6ttumst r£& hafa vi6 sett, at eigj
koemi {)6r, en engi m£ vi6 skopum vinna;" p£ maelti
hon: „Mun nokkut tj6a at leita um saettir?" en allir
neitu6u-|)vi Jwerliga. Nu seY hon, at sart er leikit
vid brce6r hennar, hyggr nu £ har6rae6i, for i brynju
ok t6k s£r sver6 ok bar5ist me6 brcedrum sinum
ok g6kk sv£ framm sem hinn hraustasti karlmadr,
ok J)at sog6u allir £ einn veg, at varla saei meiri
vorn en J>ar. Nu gerist mikit mannfall, ok berr {x3 af
framganga £>eira broe6ra; orrostan stendr nu lengi
framm, alt um midjan dag. Gunnarr ok Hogni gengu
i gegnum fylkingar Atla konungs, ok sv£ er sagt,
at allr vgllr flaut i bl66i. Synir Hogna ganga nu
hart framm. Atli konungr maelti: „V6r hof6um lid
mikit ok fritt ok stora kappa, en nu eru margir af
oss fallnir, ok eigum v6r y5r ilt at launa, drepit
nitj£n kappa mina, en ellifu einir eru eptir;" ok verftr
hvild & bardaganum. £& maelti Atli konungr: w Fj6rir
varu ver brcedr, ok em ek mi einn eptir; ek
hlaut mikla maego, ok hugfta ek m£r |iat til frama;
- 153 -
c omne hjaa oss!" segjer han. „Og gjev meg den
**ore gullmengdi som eg er rettkomen til, det godset
*om Sigurd aatte, og som Gudrun no eig." Gunnar
segjer: „Aldri faer du det godset. Og dugande karar
^Wal de finna her, fyrr me let livet, um so er at de
t>^rd oss ufred. Det kann vera at du her lagar til
^1 stormannsleg og raust veitsla aat ern og ulv." —
»X-ongo hev eg havt det i min hug," segjer Atle,
»aa taka livet dykkar og raada gullet og lona dykk
5or det nidingsverk, at de sveik den gjaeve maagen
dykkar. Og no skal eg hemna honom." Hogne
svarar: „Det er verst for deg sjolv at du hev lege
^o lenge og klekt paa dette raadet og inkje endaa
er budd."
No slaer det i med eit hardt slag, og fyrst er
det ei skot-rid. Desse tidender kjem for Gudrun.
Og daa ho hoyrer det, vert ho vond og kastar av
seg kaapa. So gjekk ho ut og helsa paa deim som
var komne, og kysste broderne sine og synte deim
kjaerleike. Og dette vart siste helsingi deira. Daa
maelte ho: „Eg tottest ha greidt det so, at de inkje
skulde koma. Men ingen kann standa lagnaden imot."
So spurde ho: „Kann det nytta noko aa freista med
ei semja? a Men alle svara tvert nei. No saag ho
at dei for ille med broderne hennar, og daa tok ho
eit djervt raad: Ho for i brynja og tok seg eit sverd
og slost saman med broderne sine, og gjekk fram
som den raustaste karmann. Og det sagde alle som
ein, at dei snaudt hadde sett nokon som varde seg
betre. Det vart eit stort mannfall, og broderne gjekk
hardt fram. Slaget stod lenge paa, alt til yver mid-
dag. Gunnar og Hogne gjekk igjenom fylkingarne
aat kong Atle, og so er sagt, at heile vollen flaut i
Mod. Hogne-sonerne gjekk hardt fram. Daa maelte
kong Atle: „Me hadde mykje og fagert folk og store
kjempor. Men no er mange av oss fallne, og me
hev mykje ilt aa lona dykk for. De hev drepe nittan
av kjemporne mine, og berre elleve liver etter." No
- 154 -
konu atta ek vaena ok vitra, st6rlynda ok hardiidga,
en ekki ma" ek njdta hennar vizku, J>viat sjaldan
v£ru vit s£tt; per hafi6 nu drepit marga mina fraendr,
en svikit mik fra* rikinu ok fenu, ra6it systur mina,
ok pat harmar mik mest." Hogni segir: „Hvi getr
J)u sliks? p6r brug6u6 fyrri fridi; pu t6kt mina iraend-
konu ok sveltir i hel ok myrdir ok t6kt feit, ok var
pat eigi konungligt; ok hlcegligt pikkir m6r, er Jnj
tinir {>inn harm, ok go6unum vil ek pat pakka, er
per gengr ilia."
37.
Nu eggjar Atli konungr li6it at gera harda sokn;
berjast nu snarpliga, ok soekja Gjiikungar at sva fast,
at Atli konungr hrokkr inn i hpllina, ok berjast nu
inni, ok var orrostan allhor6. Sj£ bardagi var6 me&
miklu mannspelli, ok lykr sv£, at fellr alt Ii6 f»eira
hrce6ra, sv£ at peir standa tveir upp, ok f6r i5r
margr ma6r til heljar fyrir peira v£pnum. Nu er
sott at Gunnari konungi, ok fyrir sakir ofreflis var
hann hondum tekinn ok i fjotra settr. Si&an bardist
Hogni af mikilli hreysti ok drengskap ok feldi ena
stoerstu kappa Atla konungs tuttugu; hann hratt
morgum i |>ann eld, er par var gerr i hollunni; allir
urdu a eitt s£ttir, at varla saei slikan mann; en J)d
var6 hann at lyktum ofrli6i borinn ok hondum tekinn.
Atli konungr maelti: „Mikil fur6a er pat, hve margr
ma6r h6r hefir farit fyrir honum; nu skeri 6r honum
hjartat, ok s6 pat hans bani." Hpgni maelti: „Geri,
sem per likar; gla61iga mun ek h£r bi6a pess, er
p6r vilid at gera, ok pat muntu skilja, at eigi er
hjarta mitt hraett, ok reynt hefi ek fyrr harda hluti,
ok var ek gjarn at pola mannraun, p£ er ek var
I
155 -
• - \-
— «*
21-2
sen:
mi
' rf
- <■>
vart det ei kvild i bardagen. Daa sagde kong Atle:
„Fire breder var me, og eg er no etter aaleine. Eg
maagast med ei stor aett, og tenkte at det skulde
verta meg til bate. Ei kona hadde eg som var baade
vea og vitug, storlynd og hugfast; men inkje fekk
fig njota godt av visdomen hennar, for sjeldan var
me samde. De hev no drepe mange av frendarne
mine, og svike gods og rike ifraa meg. Og so hev
1 J de drive syster mi inn i dauden, og det harmar meg
mest." Hogne svara: „Kvi nemner du slikt? Du
braut fyrst freden. Du tok frenka mi og svelte henne
i hel og myrde henne, og tok godset. Og det var
inkje kongelegt. Eg tykkjer det gaman fyrst du tel
upp sorgerne dine, og eg vil takka guderne naar
det gjeng deg ille."
37.
No eggjar kong Atle folket sitt til aa gjera ein
hard aateoknad. Dei slaest kvast, og Gjukungarne
sekjer paa so fust at kong Atle vik undan, inn i
halfi. No slaest dei inne, og striden er ovhard. Det
er stort mannspille i denne bardagen, og det lyktar
so, at alt folket aat brederne fell, og berre dei tvo
stend uppe. Men fyrr det kom til det, hadde mang
ein mann fare til Hel for vaapni deira. No sokte
dei inn paa kong Gunnar, og yvermagti var so stor
at han vart teken til fange og sett i jam. Sidan
slost Hogne med mod og manndom og fellde dei
tjuge sterste kjemporne hans kong Atle. Og mange
skuva han i den elden som var gjord upp der i halli.
Alle var samde um eitt, at slik mann hadde dei snaudt
sett. Men likevel laut han til slutt gjeva seg for yver-
magti og vart teken. Kong Atle maelte: „Det er
mykje til furda kor mang ein mann her hev fare
for honom. Skjer no or honom hjarta og lat det vera
banen hans." Hogne svara: w Gjer som du likar.
Gladeleg skal eg bida her paa det som du vil gjera.
Og det skal du faa sjaa, at inkje er hjarta mitt raedt.
-156-
lisarr, en nu eru ver mjok sarir, ok mantu einn r£6a
varum skiptum." Pa, maelti r£6gjafi Atla konungs:
„S6 ek betra r&d: tokum heldr J>raelinn Hjalla, en
for&um Hogna; {>raell J>essi er skapdaudi, hann lifir
eigi sva lengi, at hann se eigi daligr." fraellinn
heyrir ok oepir halt ok hleypr undan, hvert er honum
J)ikkir skj6ls van, kvezt lit hlj6ta af iifri6i J)eira ok
vass at gjalda, kve6r £ann dag illan vera, er hann
skal deyja fr& sinum g66um kostum ok svina geymslu.
Peir J)rifu hann ok brug6u at honum knifi; hann
oepti hatt, adr hann kendi oddsins. ?& maelti Hogni,
sem faerum er titt, pa\ er i mannraun koma, . . hann
arna6i j>raelinum lifs ok kvezt eigi vilja skraektun
[heyra], kva6 ser minna fyrir at fremja J>enna leik;
|>raellinn var6 [f)iggja] \>a\ fjorit. Nu eru J>eir baoir
i fjotra settir Gunnarr [ok Hogni]. ?£ maelti Atli
konungr til Gunnars konungs, at hann skyldi segja
til gullsins, ef hann vill lifit |)iggja; hann svarar:
„Fyrr skal ek sj£ hjarta Hogna bro&ur mins bl66ugt a
Ok nu priiu praelinn i annat sinn ok skaru 6r
honum hjartat ok baru fyrir konunginn Gunnar;
hann svarar: „ Hjarta Hjalla m£ h6r sj& ens blauda,
ok er ulikt hjarta Hogna ins froekna, £viat mi skelfr
mjok, en h&lfu meir, lpa\ er i brj6sti honum laL a Nu
g6ngu £eir eptir eggjun Atla konungs at Hogna ok
skaru or honum hjartat; ok sv£ var mikill })r6rtr
hans, at hann hlo, me6an hann bei6 J>essa kvgl,
ok allir undru6ust |)rek hans, ok f)at er sidan at
minnum haft. Peir syndu Gunnari hjarta Hogna; [hann
svarar: „Her ma sj£ hjarta Hogna] ins froekna, ok
er ulikt hjarta Hjalla ins blau8a, {iviat mi hroerist
litt, en mi8r, me6an i brjdsti honum l£; ok sv£ mantu,
Atli! lata f)itt lif, sem nu latum ver; ok nii veit
ek einn, hvar gullit er, ok mun eigi Hogni segja
Jjer; mer lek ymist i hug, {)£ er vit lifdum b£oir,
en nu hefi ek einn r£dit fyrir mer, skal Rin nu
r&da gullinu, fyrr en Hynir beri J)at & hondum sen
Atli konungr maelti: „Farid a brott me& bandingjann!
- 157 -
; hev roynt harde tak fyrr, og eg var lysta paa
tola mann-royne daa eg var usaar. Men no er
so mykje saar at du kann raada aaleine oss
illom/ Daa sagde raadgjevaren hans kong Atle:
)g ser eit betre raad: Lat oss heller taka traelen
rALLE, og spara Hogne. Denne traelen er lagleg
aa doy. Han liver aldri so lenge at han vert
na enn ein stakar." Traelen heyrde dette og gaula
igt, og sprang undan og vilde loyna seg einkvan
iden. Han gat um at han maatte lida for ufreden
ira og umgjelda for ulukka. Og det vart ein usael
g, sagde han, naar han skulde doy fraa den gode
nesta si og fraa svine-gjaetingi. Dei triv honom
; svinga ein kniv fyre honom. Han skreik hogt,
rr han kjende odden. Daa sagde Hogne det som
a gjer naar dei kjem i mann-royne. Han bad at
aelen maatte faa liva, og sagde at han vilde inkje
jyra paa skraektingi hans. Det var mindre fyre
r honom aa tola denne leiken, gat han. Traelen
kk daa hava livet.
No vart dei baae sette i jam, Gunnar og Hogne.
aa sagde kong Atle til kong Gunnar at han skulde
gja kvar gullet var, um han vilde berga livet.
an svara: „Fyrr skal eg sjaa hjarta aat Hogne
or min blodutt." No treiv dei traelen andre gongi,
* skar hjarta or honom, og bar det fyre kong
unnar. Han sagde: „Det er hjarta aat Hjalle den
aude eg ser her, og ulikt er det hjarta hans Hogne
in frokne, for det skjelv mykje no, og ei gong til
) mykje daa det laag i brjostet hans." No gjekk
si etter kong Atles eggjing til Hogne og skar or
Dnom hjarta. Og so hard var han, at han log
iedan han leid dette. Alle undrast paa styrken
sins, og det er sidan halde i minne. Dei synte
tunnar Hognes hjarta. Daa sagde han: „Her ser
5 hjarta aat Hogne den frekne, og ulikt er det
jarta hans Hjalle den blaude, for det bivrar lite
o, og endaa mindre medan det laag i brjostet hans.
- 158 -
ok sva var gert. Gu6riin kvedr nii med ser menn
ok hittir Atla [ok segir]: „Gangi \>6r nii ilia, ok
eptir J)vi, sem {)6r h6ldu6 or& vi6 mik ok [Gunnar]."
Nu er Gunnarr konungr settr i einn ormgard; Jw
v£ru margir ormar fyrir, ok varu [hendr] hans fast
bundnar; Gu6riin sendi honum horpu ei[na, en] hann
syndi sina list ok sl6 horpuna me6 mikilli list, at
hann drap strengina me6 tanum, ok lek sv£ vel
ok afbragoliga, at f£ir J)6ttust heyrt hafa sv£ med
hondum slegit, ok J>ar til \€k hann |>essa i|>r6tt, at
allir sofnu6u ormarnir, nema ein nadra mikil ok
illilig skrei6 til hans ok grof inn sinum rana, par
til er hon hj6 hans hjarta, ok J)ar let hann sitt lif
me6 mikilli hreysti.
38.
Atli konungr J>6ttist nii hafa unnit mikinn sigr
ok sag6i Gu6runu sv£ sem med nokkuru spotti eda
sva, sem hann hoeldist: ,,Gu5run! w segir hann,
„mist hefir J)u nii broe6ra f)inna, ok veldr f>ii {)vi
sjalf." Hon svarar: „Vel likar J>6r nii, er f)ii lysir
vigum |>essum fyrir m6r, en vera m£, at J)ii idrist,
J>a er pu reynir f>at, er eptir kemr, ok sii mun erf6in
lengst eptir lif a at tyna eigi grimdinni, ok mun \&
eigi vel ganga, me6an ek lifi." Hann svarar: „Vit
skulum nii gera okra saett, ok vil ek boeta f>er brce&r
J)ina med gulli ok dyrum gripum eptir £>inum vilja."
Hon svarar: „Lengi hefi ek eigi verit hoeg vi6r-
eignar ok matta um hraefa, me5an Hpgni lifdi; muntu
ok aldri baeta brcedr mina sva, at mer hugni, en opt
ver6u ver konurnar riki bornar af y6ru valdi; nii
w Og so skal du Atle lata ditt liv, som me no let
r vaart. No er eg den einaste som veit kvar gullet
' pr, og Hogne kann inkje segja det. Det leika ymist
i lugen min daa me livde baae, men no er eg aaleine
i raadet. No skal Rin hava gullet, fyrr hunarne skal
fe.a det i sine hender." Kong Atle sagde: „Gakk
fc>*irt med fangen!" Og so vart gjort.
Gudrun faer med seg folk og gjeng til Atle og
s^gjer: „Gjev det no maatte ganga deg ille og like
^ins som du heldt ord mot meg og Gunnar."
No vart kong Gunnar sett i ein ormegard. Der
"var mange ormar, og henderne hans var bundne fast.
Cjudrun sende honom ei harpa. Og han synte tamen
sin og slo harpa med stor kunst, med di han slo
strengjerne med taerne, og spela so ovbragdsleg vent
^t faa tottest ha hoyrt so siege med henderne. Han
heldt paa med denne idtrotti til dess alle ormarne
sovna, so naer som ei stor og ill fjorfotla, som kraup
hurt til honom og grov inn tranten sin til ho hogg
hjarta hans. Og der let han livet med mykjen
manndom.
38.
Kong Atle tottest no ha vunne ein stor siger,
og han sagde til Gudrun, liksom med spott, eller
som han vilde gjera seg til: „ Gudrun!" segjer han,
„no hev du mist brederne dine, og det veld du sjolv."
Ho svarar: ,,Du likar deg vael no du lyser desse
draapi for meg. Men det kann vera at du irar fyrst
du royner det som etter kjem. Og den arven varer
lengst, at du aldri faer tyna hatet mitt, og inkje skal
det ganga deg vael medan eg liver." Han svarar:
„No skal me tvo gjera semja vaar, og eg vil beta
for broderne dine med gull og dyre eigneluter etter
din vilje." Ho svarar: w Lenge hev eg inkje vore
greid aa eigast med. Men eg kunde daa slaa meg
til tols medan Hogne livde. Og du kann aldri leggja
slike boter for broderne mine, at eg huggar meg.
— 160 —
era minir fraendr allir dau5ir, ok muntu nu einn
mik r£6a; mun ek nu penna kost upp taka, ok la
gera mikla veizlu, ok vil ek nu erfa broe6r r
ok sv£ j)ina fraendr." Gerir hon sik nu bli<
or6um, en £6 var samt undir raunar; hann var
hlydinn ok trudi a hennar ord, er hon ger6i
l6tt um roe6ur. Gu6run gerir nu erfi eptir
brce6r, ok sva Atli konungr eptir sina menn,
J)essi veizla var vi6 mikla svorfun. Nu h]
Gudrun £ harma sina ok sitr um |>at at veita kon
nokkura mikla skomm; ok um kveldit t6k hon s
J)eira Atla konungs, er |>eir lelcu vi6 stokki; s^
arnir glupnu6u ok spur6u, hvat J>eir skyldu.
svarar: „Spyri6 eigi at! bana ska! ykkr ba6i
feir svoru6u: „R£6a muntu bornum J>inum,
J>u vilt, f)at man engi banna {)£r, en \>6r er sk<
i at gera J>etta." Si6an skar hon J)d £ h£ls. 1
ungrinn spur6i eptir, hvar synir hans vaeri. Gu<
svarar: „Ek mun |>at segja J>er ok gla6a J)itt hj<
j)u vaktir vi6 oss mikinn harm, J>a er pu d
broe6r mina, nu skaltu heyra mina rce&u: f)ii
mist pinna sona, ok eru peira hausar h6r at t
kerum haf6ir, ok sj&lfr draktu peira bl66 vi6
blandit; si6an t6k ek hjortu |)eira, ok steikta <
teini, en J>u &zt." Atli konungr svarar: w Gr
ertu, er Jm myr6ir sonu Jnna ok gaft mer f>eira
at eta, ok skamt laetr pii ills i milli. u Gudrun s<
„ Vaeri minn vili til at gera per miklar skammir
verdr eigi fullilla farit vi6 slikan konung." Kon
maelti: w Verra hefir pu gert, en menn viti d
til, ok er mikil uvizka i slikum har6rae6um, ok
ligt, at pii vaerir a bali brend ok barin £6r grj
hel, ok hef6ir pii p£ pat, er pii ferr £ leid."
svarar: „Pu spaY pat per sjaifum, en ek man h
annan dau6a." Pau maeltust vid morg heiptai
Hogni £tti son eptir, er Niflungr h6t; hann 1
mikla heipt vi6 Atla konung ok sag6i Gudnini
hann vildi hefna fe6r sins; hon tok pvi vel, ok
V.
- 161 -
Men ofte vert me kvende kuva av dykkar vald. No
er alle frendarne mine daude, og du raader aaleine
yver meg. Eg faer no taka imot dette vilk6ret. Og
lat oss gjera ei stor veitsla, so vil eg gjera erve
etter broderne mine, og like eins etter dine frendar."
Ho gjorde seg no blid i ordi, men i reyndi var det
clet same under. Han var lett aa tala for, og ban
trudde ordi hennar daa ho gjorde seg venleg i
redorne.
Gudrun gjorde no erve etter brederne sine, og
kong Atle etter sine menner. Og denne veitsla stod
med mykjen svarm. No hugsa Gudrun harmen sin,
eg sat um aa gjera kongen eikor stor skomm. Og
um kvelden tok ho sonerne sine, som ho hadde med
Atle, daa dei leika attmed benken. Sveinarne vart
raedde og spurde kva dei skulde. Ho svara: „Spyr
aldri etter. Eg skal drepa dykk baae." Dei svara:
»Du raader borni dine som du vil, det kann ingen
neitta deg. Men det er ei skomm av deg aa gjera
dette." So skar ho halsen av paa deim. Kongen
s Purde etter, kvar sonerne hans var. Gudrun svara:
»Det skal eg segja deg og gleda hjarta ditt. Du
^olde meg stor sorg daa du drap broderne mine.
**Ien no skal du hoyra mi reda: Du hev mist senerne
**itie, og hausarne deira er havde til bordkjerald her,
°U sjolv drakk du blodet deira blanda med vin. Sidan
J^k eg hjarto deira og steikte paa tein, og du aat."
*Cong Atle svara: „Hjartelaus er du, som myrde dine
^igne soner og gav meg kjotet deira aa eta, og stutt
^*r det millom illgjerningarne dine." Gudrun svara:
»Det var min vilje aa gjera deg store skjemdor, og
^Idri faer ein fare full-ille med slik ein konge."
■^Congen sagde: „Verre hev du gjort enn nokon hev
*Voyrt maken til, og det er reint vitlaust med slikt
Viardlynde. Med retten skulde du vore brend paa
t>aal, og fyrst kasta i hel med stein. Daa hadde du
^enge det, som du stemner imot." Ho svara: „Det
Soga um Volsungarne. 1 1
— l62 —
r£6 sin; hon kva6 mikit happ i, ef J>at yrdi ger
Ok of kveldit, er konungr haf6i drukkit, gekk han
til svefns; ok er hann var sofna6r, kom Guorun pz
ok son Hpgna. Gudrun t6k eitt sver6 ok legg
fyrir brj6st Atla konungi, vela J>au um bse6i ok so;
Hogna. Atli konungr vaknar vi6 sarit ok maelti
„Eigi man her Jmrfa um at binda e6a umbu6 at veita
e6a hverr veitir m£r £enna averka?" Gu6nin segir
M Ek veld nokkuru um, en sumu son Hpgna." Atl
konungr maelti: ,,Eigi soemdi |)6r |>etta at gera
pdat npkkur spk vaeri til, ok vartu m6r gipt al
fraenda r£6i, ok mund gait ek vi6 J)6r, |>rj^. tigi
g66ra riddara ok soemiligra meyja ok marga menr
a6ra, ok p6 l6ztu p6r eigi at h6fi, nema {>u redii
londum £>eim, er alt haf6i Bu61i konungr, ok J)ina
svaeru l6ztu opt me6 grali sitja." Gudrun maelti:
„Mart hefir |>u maelt usatt, ok ekki hir6i ek f)at, ok
opt var ek lihoeg i minu skapi, en miklu j6k })u i\
h6r hefir verit opt mikil styrjold i |)inum gardi, ok
bordust opt fraendr ok vinir, ok yf6ist hvat vi6 annat;
ok var betri aevi var J)£, er ek var me6 Siguroi,
drapum konunga ok r66um um eignir |>eira ok garum
gri6 J>eim, er sv£ vildu, en hof6ingjar gengu £ hendi
oss, ok l6tum J>ann rikan, er sv£ vildi; sidan mistuni
v6r hans, ok var J>at litit at bera ekkju nafn, en Jjal
harmar mik mest, er ek kom til |)in, en &tt £dr enr
agaezta konung, ok aldri komtu sv& 6v orrostu, at
eigi baerir f>u enn minna hlut." Atli konungr svarar
„Eigi er jiat satt, ok vi6 slikar fortplur batnai
hvarigra hluti, J>viat v6r hofum skar6an; ger nu ti
min s6masamliea ok l£t bua um lik mitt til agaetis!'
Hon segir: „Pat mun ek gera at l£ta J)6r gen
vegligan groft ok gera J)6r virduliga steij>r6 ok vefj*
{)ik i fogrum dukum ok hyggja J)£r hverja J^rf.'
Eptir |)at deyr hann; er hon gerdi, sem hon h#
si6an let hon sl& eldi i hollina. Ok er hir6in vaknafi
vi6 ottann, J>& vildu menn eigi £ola eldinn ok hjugg
ust sjalfir ok fengu sv& bana; lauk {>ar aevi Atla
— 163 -
aar du deg sjelv. Men eg faer annan daude." Og
ti gav einannan mange vondord.
Hogne hadde ein son etter seg som het Nivlung.
an bar stort hat til kong Atle, og sagde til Gudrun
: han vilde hemna far sin. Ho tok det vael, og dei
imraadde seg. Ho sagde at det var ei stor heppa
m dette kunde verta gjort. Ut paa kvelden daa
ongen hadde drukke, gjekk han til sengs. Og daa
ian var sovna, kom Gudrun der, og son til Hogne.
iudrun tok eit sverd og sette i brjostet paa kong
Ule, og Hogne-sonen hjelpte til. Kong Atle vakna
iv saaret og sagde: „Her nyttar det inkje aa binda
il eller vyrdsla um. Men kven gav meg denne
ikaden?" Gudrun svara: „Eg veld noko, og son
lans Hogne noko." Kong Atle maelte: „ Inkje somde
let deg aa gjera dette, endaa um der kunde vera
iom ein grunn til det. Du vart gift med meg med
lamtykke av frendarne dine, og i brudeskatt gav eg
leg tretti gode riddarar og snaale moyar og mykje
mna folk. Men endaa let du um at det inkje var
10k utan du raadde dei londi som kong Budle hadde
latt. Og vermor di let du ofte sitja med graat."
judrun maelte: „ Mykje usant hev du sagt, men
nkje bryr eg meg um det. Eg var ofte vandlynd,
nen du gjorde meg verre. Her hev ofte vore
nykje uppstyr i garden din, og tidt slost frendar
)g vener, og den eine eggja hin upp. Betre dagar
ladde eg daa eg var hjaa Sigurd. Me drap kongar
)g raadde for eignerne deira, og gav deim grid som
rilde hava. Og hovdingar gjekk oss til hande, og
ne let den faa magt, som vilde det so. So miste
-g honom. Men det var lite aa bera enkje-namn
not den sorgi at eg kom til deg, eg som fyrr hadde
lavt den aagjetnaste kongen. Du kom aldri or slag
Jtan du bar den minste luten." Kong Atle svara:
»Det er inkje sant, og slik tale batar ingen av oss,
tor me lid ulut baae. Far no sameleg med meg og
stell um liket mitt paa vyrdeleg vis." — „Det skal
— 164 —
konungs ok allrar hir&ar hans. Gu6riin vildi n
eigi lifa eptir J>essi verk, en endadagr hennar va
eigi enn kominn. Vglsungar ok Gjiikungar, at |n
er menn segja, hafa verit mestir ofrhugar ok rikis
menn, ok sva finnst i pllum fornkvaedum; ok nii st$fi
vadist J)essi ufri&r me5 J>eima haetti at H6num J)essun
tidendum.
39.
Gu6riin atti ddttur vi5 Sigur&i, er Svanhildi
h6t; hon var allra kvenna vaenst ok hafdi snor augu
sem fa6ir hennar, sva at far einn |x>r&i at sja undi
hennar brynn; hon bar sva mjpk af 96mm konun
um vsenleik, sem s6l af p&rum himintunglum. Gu6nii
g6kk eitt sinn til ssevar ok tok grj6t i fang ser ol
g6kk a saeinn lit ok vildi tapa s6r; f>£ hofu ham
st6rar barur framm eptir sjanum, ok fluttist hon mei
J>eira fulltingi ok kom um sidir til borgar J6nakr
konungs; hann var rikr konungr ok fJQlmennr; ham
fekk Gudninar, £eira bgrn vara J>eir Ham6ir
Soj-li ok Erpr. Svanhildr var J>ar upp foedd.
40.
Jprmunrekr hefir konungr heitit, hann var rik
konungr i |>ann tima; hans son h6t Randver. Koi
ungr heimtir a tal son sinn ok maslti: tf p}l ska
fara mina sendifor til Jbnakrs konungs, ok min
ra6gjafi, er Bikki heitir; f>ar er upp foedd Svanhild
d6ttir Sigurdar Fafnisbana, er ek veit fegrsta me
- i6 5 -
gjera," sagde ho. „Og eg skal faa gjort ei someleg
av og ei gild steinkista aat deg, og sveipa deg i
*re dukar, og syta for alt du treng." fitter det
jydde han. Og ho gjorde som ho hadde lova.
dan let ho setja eld paa halli. Og daa hirdi vakna
•aedsla, vilde mennerne inkje tola elden, men hogg
nannan i hel, og soleis fekk dei bane. Der enda
>ng Atle livet sitt, og heile hirdi hans. Gudrun
lde no inkje liva etter desse verki. Men ende-
igen hennar var inkje komen endaa.
Volsungarne og Gjukungarne hev, etter det folk
Jgjer, vore yvergongs kjempor og stormenne. Og
) lyder det i alle fornkvaede. Men no stogga ufreden
la denne maaten, daa desse tidender var lidne.
39.
Gudrun hadde ei dotter med Sigurd, ei som het
vanhild. Ho var den venaste av alle kvende, og
adde kvasse augo som far sin, so at berre faa torde
aa henne under brun. Ho gjekk so mykje yver
idre kvende i venleik, som soli yver hine himmel-
osi. Gudrun gjekk ei gong til strondi og tok stein
fanget sitt, og gjekk paa sjoen og vilde tyna seg.
aa lyfte store baaror henne, og med deira hjelp
art ho bori fram yver havet, og kom umsider til
)rgi hans kong Jonaker. Han var ein megtug konge
£ fjolment. Han fekk Gudrun, og borni deira var
amde, Sorle og Erp. Svanhild vart uppfodd der.
40.
Jormunrek hev ein konge heitt. Han var ein
egtug konge i den tidi. Son hans het Randver.
ongen tek son sin paa tal og segjer: „Du skal
ra ei sendeferd for meg til kong Jonaker, du og
ikke, raadgjevaren min. Der vert Svanhild fodd
pp, dotter til Sigurd Faavnesbane, og ho er den
- 166 -
undir heimstilu; hana vilda ek helzt eiga, ok hennar
skaltu bidja til handa m6r." Hann segir: „Skylt
er J>at, herra! at ek fara ydra sendifor;" laetr nu
bua fer6 J>eira soemiliga. Fara J>eir nu, unz {>eir
koma til J6nakrs konungs, sja Svanhildi, ok frikkir
mikils um vert hennar fri61eik. Randver heimti
konung & tal ok maelti: w Jormunrekr konungr vill
bj6da y6r maegi sitt, hefir hann spurn til Svanhildar,
ok vill hann kjosa hana s6r til konu, ok er us^nt,
at hon s6 gefin rikara manni, en hann er. u Konungr
segir, at J)at var vir6uligt r&6: „ok er hann mJ9k
fraegr." Gu6riin segir: „Valt er hamingjunni at
treystast, at eigi bresti hon." En med fysing kon-
ungs ok ollu J>vi, er & 1&, er J>etta nu r£6it, ok ferr
nu Svanhildr til skips me6 vir6uligu foruneyti, ok
sat i lyptingu hja konungs syni. fa maelti Bikki til
Randvers: „Sannligt vaeri J>at, at J)6r aettid svd
fri6a konu, en eigi sva gamall ma6r. " Honum fellst
|>at vel i skap, ok maelti til hennar med bliou ok
hvart til annars; koma heim i land ok hitta konung.
Bikki maelti: ^at samir, herra! at vita, hvat titt er
um, J)6tt vant s6 upp at bera, en £at er um vdar
|>aer, er sonr J)inn hefir fengit fulla ast Svanhildar, ok
er hon hans frilla, ok [lit] slikt eigi lihegnt." Mprg
ill rad haf6i hann honum adr kent, |)6at J>etta biti
fyrir of hans ra6 ill. Konungr hlyddi hans morguni
vandum radum; hann maelti, ok matti eigi stilla sik
af rei6i, at Randve skyldi taka ok £ galga festa.
Ok er hann var til leiddr gilgans, J>a t6k hann hauk
einn ok plokkadi af honum allar fjadrirnar ok maelti,
at syna skyldi fedr hans; ok er konungrinn si, maelti
hann: w Par ma nu sja, at honum Jrikki ek |>ann veg
hnugginn soemdinni, sem haukrinn fjodrunum;" ok
bi6r hann taka af galganum. Bikki hafdi f>ar um
v6lt a medan, ok var hann dau6r. Enn maelti Bikki:
„Engum manni attu verri at vera en Svanhildi, 1#
hana deyja me6 skomm." Konungr svarar: „*&
ra6 munu v6r taka." Si6an var hon bundin i borgar-
— 167 —
igraste moy eg veit under soli. Henne vilde eg
telst eiga, og henne skal du bela etter for meg."
Ian svarar: „Det er skyldnaden min, herre! at eg
er sendeferdi di." Han let no ferdi si bu som best.
)g so fer dei til dei kjem til kong Jonaker. Der
ler dei Svanhild og tykkjer at venleiken hennar er
rtifraa. Randver tek kongen paa tal og segjer:
,Kong Jormunrek vil bjoda deg maagskapen sin.
rlan hev hoyrt gjete Svanhild, og no vil han k6ra
»eg ut henne til kona. Og det er uvisst um ho
cann verta gift med megtugare mann enn han er."
fCongen segjer at det var eit maett gifte, „og han
sr mykje namngjeten." Gudrun segjer: „Det er
vaalundt aa lita paa lukka. Ho kann so snart
bresta." Men kongen var fus, og det var eit godt
tilbod, og so slo dei til. Svanhild gjekk no til
skipet med vyrdelegt fylgje. Ho sat i lyftingi hjaa
kongssonen. Daa sagde Bikke til Randver: „Herve-
legt vore det at du aatte so frid ei kona, og inkje
so gamall ein mann." Dette fall vael i hugen hans,
og han tala blidsleg til henne, og ho til honom. Dei
kom heim til landet og fann kongen. Bikke maelte:
„Det samer seg, herre! at du veit kva tids er, endaa
det kann vera vondt aa bera det fram. Men det er
svik det gjeld. Son din hev fenge Svanhild sin fulle
kjaerleike, og ho er frilla hans. Og slikt byr du inkje
lata urefst." Mange vonde raad hadde Bikke gjeve
honom fyrr, men dette var daa det verste av illraadi
hans. Kongen lydde alle vonde raadi hans. Han
sagde — og daa kunde han inkje styra seg av vreide —
at dei skulde taka Randver og festa honom i galgen.
Og daa han vart leidd til galgen, daa tok han ein
hauk og plukka av honom alle fjorerne, og sagde
at dei skulde syna honom til far hans. Daa kongen
saag hauken, maelte han: „Der kann ein no sjaa at
han tykkjer eg er ribba for aera, paa same vis som
hauken for fjererne." Og han bad at dei skulde taka
honom ned or galgen. Men Bikke hadde vore um
- i68 -
Midi, ok hleypt hestum at henni. En er hon br£ i
sundr augum, pa. fx>rdu eigi hestarnir at sporna hana;
ok er Bikki sa pat, maelti hann, at belg skyldi draga
a hghid henni, ok sva var gert, en sidan let hon
lif sitt
41.
Gudriin spyrr nii liflat Svanhildar ok maelti vi6
sonu sina: „Hvi siti per sva kyrrir eda maelft
glediord, |>ar sem Jgrmunrekr drap systur ykra ok
trad undir hastafotum me6 svivir6ing? ok ekki hafifl
3it likt skaplyndi Gunnari eda Hpgna; hefna mundu
:>eir sinnar fraendkonu." Hamdir svarar: w Litt
ofadir \>u Gunnar ok Hpgna, |>a er J>eir dr$pu
Sigurd, ok J>ii vart ro6in i hans bl66i, ok illar vfru
|)inar broe6ra hefndir, er jni drapt sonu £ina, ok
betr maettim v6r allir saman drepa jQrmunrek kon»
ung, ok eigi munu v£r standast fryjuord, sva hart
sem ver erum eggja6ir. a Gudrun g6kk hlaejandi ok
gaf {>eim at drekka af st6rum kerum; ok eptir J»t
valdi hon f>eim st6rar brynjur ok g<5dar ok gnnur
herklae6i. fa maelti Hamdir: „H£r munu v&r skilja
efsta sinni, ok spyrja muntu tidendin, ok muntu }4
erfi drekka eptir okkr ok Svanhildi." Eptir J>atforu
J>eir. En Gudrun g6kk til skemmu harmi aukin ok
maelti: ^rimr mpnnum var ek gipt, fyrst Sigur6i
Fafnisbana, ok var hann svikinn, ok var f)at m£r
inn mesti harmr; sidan var ek gefin Atla konungi*
en sva var grimt mitt hjarta vi6 hann, at ek drap
sonu okra i harmi; si6an g£kk ek & sj&inn, ok h6f
mik at landi med barum, ok var ek mi gefin |)essum
konungi; sidan gipta ek Svanhildi af landi i brott
med miklu fe, ok er m6r J)at sarast minna harma,
— 169 —
seg medan, og han var alt daud. Daa sagde Bikke
att: „ Inkje menneskje hev du grunn til aa fara verre
med enn Svanhild. Lat henne day med skomm."
Kongen svara: „Det raadet vil eg lyda." So vart
ho bundi i borgeledet, og dei dreiv hestar paa henne.
Men daa ho slo upp augo, torde inkje hestarne spenna
henne. Og daa Bikke saag det, sagde han at dei
skill de draga ein sekk yver hovudet paa henne. So
vart gjort, og daa let ho livet sitt.
41.
Gudrun faer no spurt at Svanhild hev late livet
sitt, og segjer til senerne sine: „Korleis kann de
shja so kyrre og tala gledesord, naar Jormunrek
hev drepe syster dykkar og med svivyrding trodt
henne under hestefoter? Inkje hev de same skap-
lyndet som Gunnar og Hogne. Dei hadde hemnt
frenka si." Hamde svarar: „Lite lova du Gunnar
og Hogne daa dei drap Sigurd og du flaut i blodet
hans. Og ille vart broderne dine hemnde daa du
drap sonerne dine, og no kunde me lettare ha drepe
Jormunrek um me hadde vore alle. Men inkje kann
me tola slike haedeord, so hardt som me vert eggja."
Gudrun gjekk laejande, og gav deim aa drikka av store
staup. Og sidan valde ho ut store og gode brynjor
og andre herklaede til deim. Daa sagde Hamde:
»Her skilst me for siste gong. Du faer spyrja store
tidender, og daa kann du drikka erve etter oss og
Svanhild." Etter det for dei. Men Gudrun gjekk
til stova si, og sorgi auka paa, og ho maelte: „Tri
menner vart eg gift med. Fyrst med Sigurd Faavnes-
bane. Han vart sviken, og det var den sterste sorgi
mi. Sidan vart eg gjevi til kong Atle. Men so vondt
hjarta hadde eg til honom, at eg drap senerne vaare
av trege. So gjekk eg paa sjeen, og baarorne bar
meg til lands, og no vart eg gjevi til denne kongen.
Sidan gifte eg Svanhild burt or landet med mykje
— 170 —
er hon var trodin undir hrossa fotum, eptir SigurS;
en f>at er m6r grimmast, er Gunnarr var i ormgarft
settr, er J>at hardast, er 6r Hogna var hjarta skorit,
ok betr vaeri, at Sigurdr koemi m£r £ moti, ok foera
ek me6 honum; her sitr nu eigi eptir sonr n£ ddttir
mik at hugga; minnstu nu, Sigur6r! J>ess, er vit
maeltum, J)£ er vit stigum & einn be&, at |)ii mundir
min vitja ok 6r helju bi6a." Ok lykr J)ar hennar
harmtolur.
42.
fat er nu at segja fr& sonum Gudrunar, at hon
hafdi sva buit |)eira herklae&i, at J>£ bitu eigi jam,
ok hon ba6 J)£ eigi skedja grj6ti n£ o6rum st6rum
hlutum ok kva6 J>eim J)at at meini mundu ver6a, ef
eigi geroi J>eir sv£. Ok er J)eir varu komnir £ leify
finna J>eir Erp br66ur sinn ok spyrja, hvat hann
mundi veita J>eim. Hann svarar: „Slikt sem hood
hendi e6a fotr feed." feim f><3tti J)at ekki vera, ok
drapu hann. Sidan f6ru |>eir lei6ar sinnar, ok litla
hri6, £dr Hamoir rata6i, ok stakk ni&r hendi ok
maelti: „Erpr man satt hafa sagt, ek munda falla
nu, ef eigi styddumst ek vi6 hondina." Litlu sidar
ratar Sorli ok brast £ f6tinn, ok fekk sta6izt ok
maelti: „ Falla munda ek mi, ef eigi stydda ek mik vid
b£6a foetr;" kv£6ust f>eir mi ilia hafa gert vi& Erp
br66ur sinn. Foru mi, unz J)eir k6mu til Jormunreks
konungs, ok g£ngu fyrir hann ok veittu honum |)egar
tilrae&i; hj6 Ham6ir af honum hendr b&dar, en Sorli
foetr ba6a. ?£ maelti Ham6ir: „Af mundi mi hofuoit,
ef Erpr lif6i brodir okkarr, er vit vagum £ lei6inni,
ok sam vit J>at of si6; M sem kve6it er:
- 171 -
gods, og det er den saaraste av sorgerne mine, sidan
Sigurd deydde, at ho vart trodd under hestefeter.
Men det er det fselaste for meg, at Gunnar vart sett
i ormegarden, og det hardlegaste, at hjarta vart skore
or Hogne. No were det best um Sigurd kom til
mots med meg og eg for med honom. Her sit inkje
son eller dotter etter til aa hugga meg. Minst no,
Sigurd! det som me tvo tala daa me steig i ei seng,
at du skulde vitja meg og bida meg hjaa Hel." — Og
der endar klagingi hennar.
42.
Det er no aa segja um senerne til Gudrun at
ho hadde fare so med herklaedi deira, at jam inkje
"eit paa deim. Og ho bad at dei inkje maatte
s kada seg med stein eller andre store ting, og sagde
*t det vart deim til mein um dei inkje gjorde som
^o hadde sagt.
Og daa dei var komne paa vegen, motte dei
£rp bror sin, og spurde korleis han vilde hjelpa
^^im. Han svara: „Som hondi hond og foten fot."
*^ette totte dei var inkje-vetta, og drap honom.
Sidan for dei leidi si. Og det var ei liti rid so
Snaava Hamde, og tok seg fyre med hondi og maelte:
? Erp hev nok sagt sant. No hadde eg falle, um eg
inkje hadde studt meg med hondi." Eit lite bil etter
snaava Sorle og gleid med den eine foten, men vart
standande, og maelte: w No hadde eg falle, um eg
inkje hadde studt meg paa baae foterne." Og no
sagde dei seg imillom at dei hadde fare ille med
Erp bror sin. Dei for no til dei kom til kong
Jormunrek, og gjekk fram fyre honom og gjorde
aat-tak med same. Hamde hogg av honom baae
henderne, og Sorle baae foterne. Daa sagde Hamde:
„No hadde hovudet vore av, hadde Erp livt, bror
vaar som me drap paa vegen. Men det ser me for
seint." Som kvede er:
— 172 —
„Af vaeri nu hofu&it,
ef Erpr lifdi,
br<56ir okkarr hinn bodfrcekni,
er vit a braut vagum. a
I J)vi hof6u J)eir af brugoit bo&i mooiir sinnar, er
|>eir hofdu grjbti skatt. Nu soekja menn at |>eim, en
J)eir vordust vel ok drengiliga ok ur6u mgrgum
manni at ska6a; f>& bitu eigi jarn. fa kom at einn
maftr [har] ok elliligr me& eitt auga ok mselti: „Eigi
eru J>er visir menn, er J>er kunni6 eigi fjeim mgnnum
bana at veita." Konungrinn svarar: „Gef oss raft
til, ef f>u kant! a Hann maelti: „p€r skulu6 berja
J)l grj6ti i hel." Sva var ok gert, ok |>a flugu 6r
ollum Ittum steinar at J)eim, ok var6 £eim f>at at
aldrlagi.
43.
Heimir i Hlymdolum spyrr nu J)essi ti6endi, at
daudr er Sigurdr ok Brynhildr, en Aslaug ddttir
J>eira, en fostra Heimis, var p£ |>revetr; veit hann
nii, at eptir mun leitat at tyna meyjunni ok sett
hennar; er honum sva mikill harmr eptir Brynhildi
f6stru sina, at hann gsetti ekki rikis sins ne fj^r;
ser nu, at hann fser eigi meyjunni J)ar leynt; laetr
nii gera eina horpu sv£ mikla, at |>ar l£t hann meyna
Aslaugu i koma ok margar gersimar i gulli ok silfri,
ok gengr & brutt si5an vi6a um lond ok um si6ir
hingat a Nordrlond. Sva var harpa hans hagliga
ger, at hana matti taka i sundr ok saman at fellingum,
ok var hann |wi vanr um daga, J>a er hann f6r ihj£
vatnfollum, ok hvergi i nand boejum, at hann t6k
horpuna I sundr ok {36 meyjunni; ok hann hafoi
vinlauk einn ok gaf henni at eta. En 6at er natttira
£ess lauks, at madr ma lengi lifa, fx3tt hann hafi
enga adra fceou. Ok £a er maerin gr£t, sl6 hann
horpuna, ok fiagnadi hon J>a, fyrir |wi at Heimir var
- 173 -
,,Av vore no hovud,
um Erp livde,
vaar frokne broder,
som i brauti me vog."
3ei hadde vike av fraa paabodet aat mor si, med di
iei inkje hadde vara seg for stein. No sekte folk
inn paa deim. Men dei varde seg vael og manneleg
og vart mang ein mann til skade. Det beit inkje
jarn paa deim. Daa kom der ein hog, elleleg mann,
med eit auga, og sagde: „De er inkje mykje vise
som inkje kann gjeva desse mennerne bane." Kon-
gen svara: „Gjev oss eit raad, um du kann." Han
sagde: „De skal slaa deim i hel med stein." So vart
6g gjort, og daa flaug det steinar mot deim fraa alle
leider. Og det vart dauden deira.
43.
Heime i Lymdalarne faer no spurt desse tidender,
at Sigurd og Brynhild er daude. Men Aaslaug dotter
deira, og fosterdotter til Heime, var daa tri vetrar
gomol. Han veit no at dei leitar etter moyi og vil
tyna henne og aetti hennar. Og so stor sorg ber
han etter Brynhild, at han ansar korkje gods eller
rike. Han ser at han faer inkje loynt meyi der. Og
so let han gjera ei harpa so stor at han legg Aaslaug
inn i, og mange eigneluter av gull og sylv. Sidan
dreg han burt og fer vida um lond, og kjem umsider
hit til Nordlondi. So hagleg var harpa hans gjord,
at han kunde taka henne sund og fella henne saman
att. Og han var van med det, fyrst han um dagarne
gjekk langs med ei aa, og der inkje var gardar i
naerleiken, at han tok harpa i sund og tvo moyi.
Og han hadde ein vinlauk som han gav henne aa
eta av. Men den lauken er so laga, at ein kann
liva lenge um ein inkje hev onnor foda. Og fyrst
meyi gret, slo han harpa, og daa tagde ho, for
— 174 -
vel at if r6ttum biiinn, f eim er f &" varu tiftar; hann
haf6i ok mgrg klsedi dyr61ig hj£ henni i horpunni
ok mikit gull. Ok nil ferr hann f angat til, unz hann
kemr i Noreg ok kemr til ein bjar litils, f ess er
heitir & Spangareidi, ok bj6 far karl sa, er Aki h6t;
hann £tti konu, ok h6t hon Grima; far var eigi fleira
manna en J)au. fann dag var karl farinn i sk6g,
en kerling var heima, ok heilsar hon Heimi ok
spyrr, hvat manna hann vaeri. Hann kvezt vera
einn stafkarl ok bad kerlingu husa. Hou segir, at
eigi koemi far fleira en sva, at hon kvezt mundu
vel vi6 honum taka, ef hann f cettist furfa J)ar at
vera. En er & leid, f £ segir hann, at honum foetti
fat mest beinabot, at eldr vaeri kveiktr fyrir honum
ok siftan vaeri honum fylgt til svefnhuss, far er
hann skyldi sofa. Ok f& er kerling hafoi kveikt
eldinn, f£ setr hann horpuna upp i set hj£ s6r, en
kerling var 66am£lug; opt var6 henni litit til horp-
unnar, fyrir fvi at trefr a einu dyrligu klae6i k6mu
ut 6r horpunni; ok er hann baka6ist vi6 eldinn, f£
s6r hon einn dyrligan gullhring koma framm undan
totrum hans, fviat hann var ilia klaeddr. Ok er
hann haf6i bakazt, sem hann kunni s£r forf til, f&
hafoi hann n&ttverd; en eptir.fat ba6 hann kerlingu
fylgja seY f angat til, sem hann skyldi sofa um ndttina.
r£ sagdi kerling, at honum mundi betra vera liti en
inni, „ fviat vit karl minn erum opt malug, er hann
kemr heim." Hann bi6r hana r&5a; gengr nu lit ok
sv& hon; hann tekr horpuna ok hefir me6 s6r.
Kerling gengr lit ok ferr far til, er bygghlada ein
er, ok fylgir honum far til ok maelti, att hann skyldi
far um buast, ok kvezt fess vsenta, at hann mundi
far njota svefns sins; ok nu gengr kerling i brutt
ok annast fat, er hon furfti; en hann gerir s6r
svefn. Karl kemr heim, er aptaninn li6r, en kerling
hefir f&tt unnit fat, er hon furfti, en hann var m66r,
er hann kom heim, ok illr vi6skiptis, er alt var
libuit fat, er hon skyldi annazt hafa; sagdi karl, at
- i75 -
cime var vael evd i dei idtrotter som var i bruk
* <ien tidi. Han hadde 6g mange vene klsede hjaa
*"*^nne i harpa, og raykje gull.
No for han til dess han kom til Noreg, og kom
^il ein liten gard som het Spangereid. Mannen som
t*xidde der het Aake. Han hadde ei kona, og ho
t*^t Grima. Der var inkje fleir folk enn dei tvo.
-C^en dagen var kallen faren til skogs, men kjeringi
>^sr heime. Ho helsa paa Heime og spurde kva han
ar for ein mann. Han sagde han var ein fatig
takar, og bad kjeringi um hus. Ho sagde at der
om nok inkje fleir enn at ho vel kunde taka imot
cnom, um han totte han laut vera der. Daa det
;id paa, sagde han at den storste beina ho kunde
jera honom, det var aa kveikja upp eld, og sidan
4gja honom til svevnhuset der han skulde sova.
>g daa kjeringi hadde kveikt elden, sette han harpa
pp i ssetet attmed seg. Men kjeringi var ovmaalug,
45 alt i eitt glytte ho burt paa harpa, av di at ei
■ifsa av eit vent klaede stakk ut-or. Og daa han
fc*^ka seg med elden, saag ho ein dyrverdig gullring
^«om kom fram undan fillorne hans, for han var ilk
-W^laedd. Daa han hadde baka seg som han totte han
^Xirvte det, daa aat han nottverd, og so bad han
ijeringi fylgja seg dit som han skulde sova um notti.
>aa sagde kjeringi at det var betre for honom ute
^nn inne. „For eg og kallen min er ofte maaluge,
5^rrst han kjem heim." Han bed henne raada. No
^jeng han ut, og ho like eins. Han tek harpa og
Viev med seg. Kjeringi gjeng til ei bygg-loda og
fylgjer honom dit, og segjer at han faer Stella seg
^in legstad der. Og ho vonar at han ska] faa sove
godt, segjer ho. So gjeng kjeringi burt, og annast
med det som ho hev aa gjera. Men han sovnar. —
Daa det leid paa kvelden, kom mannen heim. Men
kjeringi hadde lite gjort av det som ho skulde. Han
^V/l var trj0vtt d aa nan kom heim, og ill aa eigast med,
for det var ugjort alt som ho skulde ha annast um;
— 176 —
mikill vaeri munr saelu, er hann vann hvern dag
meira, en hann matti, en hon vildi til enkis taka
J)ess, er gagn var at „Ver eigi reidr, karl minnf
segir hon, „fyrir f>vi at |>at kann at vera, at fm maettir
nu skamma stund vinna til J>ess, at vit vaerira ssel
alia aevi." „Hvat er |>at?" segir karl. Kerling
s varan „H£r er kominn til herbergis okkars einn
ma6r, ok setla ek, at hann hafi allmikit fe me5 at
fara, ok er hniginn £ efra aldr ok mun verit hafa
enn mesti kappi ok er nu J)6 m66r mjok, ok eigi
|)ikkjumst ek hans maka set hafa, ok po aetla ek
hann moeddan ok syfjadan." fa segir karl: ^Pat
synist mer lir&dligt at svikja J)a ena f£, sem hfr
koma." [Hon svarar]: „Pvi muntu lengi litill fyrir
J>er, at J>6r vex alt i augu, ok ger nu annathvajt,
at Jdu drep hann, e6a ek tek hann mer til manns,
ok munu vit reka f>ik i brutt; ok segja kann ek \ft
|)£ rceou, er hann mselti vi6 mik i gaerkveld, en
litils mun J>er J)ikkja urn vert; hann mselti kvennsam-
liga vi6 mik, ok J>at mun mitt ra6 vera at taka hann
mer til manns, en reka |)ik i brutt e6a drepa, ef |)U
vill eigi eptir |)vi gera, sem ek vil." Ok er {Sat
sagt, at karl haf6i kvanriki, ok telr hon urn f>angat
til, er hann lsetr at eggjan hennar, tekr exi sina ok
snarbrynir mjok; ok er hann er biiinn, fylgir kerling
honum bar til, er Heimir sefr, ok var J>ar hrytr
mikill. Fa maelti kerling til karls, at hann skyldi
l&ta ver&a tilrae6i sem bezt: „ok skunda brutt meft
hlaupi, Jyviat ekki mattu standast YGX hans ok op, ef
hann faer J)ik hondum tekit;" hon tekr hgrpuna ok
hleypr £ brutt me&. Nu gengr karl J>ar til, er
Heimir sefr; hann hoggr til hans, ok ver6r pat mikit
sar, ok veror honum laus exin; hann hleypr [>egar
i brutt, sem hann malti har6ast. Nii vaknar Heimir
vid averkann, ok vannst honum at fullu; ok pat er
sagt, at sv£ mikill gnyr var6 i hans fjorbrotum, at
undan gengu siilur i hiisinu, ok ofan fell husit alt,
ok var6 landskjalfti mikill, ok lykr |>ar hans aevi.
- 177 -
Kallen sagde at det var stor skilnad paa lukka: Han
arbeidde kvar dag meir enn han orka, men ho vilde
inkje taka seg til noko som det var gagn i. w Ver
inkje vreid, kallen min!" sagde ho, „for det kann
vera at du no paa ei liti stund kunde vinna so mykje,
at me vart berga for heile livet." — „Korleis det?"
segjer kallen. Kjeringi svarar: w Her er komen ein
mann til gards, og eg trur han maa hava ovmykje
gods aa fara med. Han er langt til aars komen, og
hev visst vore ei stor kjempa; men no er han mykje
troytt. Eg tykkjest aldri ha s6tt hans make, men
no trur eg han er medd og svevnug." Daa segjer
kallen: „Eg tykkjer det er uraadelegt aa svika dei
Eaa som kjem her." Ho svarar: „Det vert aldri anna
enn ein seeling av deg, for du raeddast alle ting.
Men gjer no eitt av tvo: Anten drep du honom,
eller so tek eg honom til mann, og so rek me deg
burt. Og eg kunde segja deg den roda han hadde
med meg i gjaerkveld; men du vilde nok inkje lika
det. Han tala sleipt med meg, og no er det tanken
min aa taka honom til mann og reka deg burt eller
drepa deg, um du inkje vil gjera etter det som eg
vil." Det er sagt at mannen stod under kjering-
velde. Og ho tel fyre honom til han gjev etter for
eggjingi hennar. Han tek eksi si og bryner gloande
kvass. Og daa han er budd, fylgjer kjeringi honom
til loda der Heime sov. Han ryt hegt. Daa segjer
kjeringi til mannen sin at han skal ganga paa som
best. „Men skund deg og loyp burt, for du kann
inkje halda ut gaulet og skriket hans, um han faer
tak i deg." Ho tek harpa og spring burt med. No
gjeng kallen dit som Heime sov. Han hegg til
honom, og det vert eit stort saar. Og han slepper
eksi, og leyp burt det skjotaste han kann. No
vaknar Heime av skaden, og det er snart ute med
honom. Og det er sagt at der var so kaldleg ein
gny daa han laag i andlaatom, at sulorne gjekk undan
huset, og heile huset datt ned, og der vart ein hard
Soga um Volsungarne. 12
— I 7 8 -
Nu kom karl |>ar, sem kerling var, segir mi, at hann
hefir drepit hann: „ok \>6 var J)at of hrid, er ek
vissa eigi, hve fara mundi, ok pessi ma&r var fur6u
mikill fyrir s£r, en J)6 vaentir mik, at hann s€ nti i
helju." Kerling maelti, at hann skyldi hafa |>Qkk
fyrir verkit: „ok vaentir mik, at nu hafim vit oerit
fe, ok skulum vit reyna, hvaxt ek hefi satt sagt."
Nii kveikja |>au eld, en kerling tekr hprpuna ok vildi
upp koma, ok m&tti eigi annarskostar, er hon var6
at brj6ta, J)viat hon hafdi eigi hagleik til; ok nii
faer hon upp komit hprpunni, ok J)ar s6r hon eitt
' meybarn, at hon |>6ttist ekki slikt s€t hafa, ok ])6
var mikit f6 i hprpunni. Nii maelti karl: ^at mun
nu ver6a sem opt, at ilia man gefast at svikja £ann,
er honum triiir; s^nist m6r, sem komin muni umeg6
£ hendr okkr. a Kerling svarar: „Eigi er £etta eptir
|)vi, sem ek aetlada, en {)6 skal nu ekki um sakast."
Ok nii spyrr hon, hverrar aettar hon vseri. En |>essi
en unga maer svarar ongu, sv& sem hon hefdi eigi
mil numit. „Nii ferr, sem mik var6i, at okkart r£6
mundi ilia fara," [segir karl], „vit hpfum unnit gloep
mikinn; hvat skulum vit sj£ fyrir barni J>essu? a
„Au6vitat er J>at, tt sag6i Grima; „hon skal eptir
m66ur minni heita Kr&ka." Nu maelti karl: „Hvat
skulum vit sj& fyrir barni |>essu?" Kerling svarar:
,,Ek s6 gott r&6 til: vit skulum segja hana okra
d6ttur ok upp fceda." w Wi man engi tnia," sagfti
karl, „miklu er barn jietta gezligra, en vit erum.
allbvaen bae6i, og munu engi likendi & |)ikkja, at vit
munum eiga jjvilikt barn, sv£ endemlig sem vit erum
baedi." Nu maelti kerling: „Eigi veiztu, nema ek
hafa i npkkur brpgd, at J)etta megi eigi uvaent {rikkja;
ek man l£ta gera henni koll ok rida i tjpru ok 96111,
er vaenst er, at sizt komi hax upp; hon skal eiga
hptt si6an, eigi skal hon ok vel klaedd vera, mun
J)d saman draga v&rn yfirlit; ml vera, at menn tnii
|>vi, at ek hafa mjpk vaen verit, J>a er ek var ung;
hon skal ok vinna J>at, er verst er." En J)at hugdu
- 179 -
ordskjelv. Og der enda livet hans. No kom mannen
urt til kjeringi og sagde at han hadde drepe honom.
^,Men det var ei rid eg inkje visste korleis det skulde
^anga, for denne mannen var furdeleg sterk; men no
^r han hjaa Hel, tenkjer eg." Kjeringi sagde at han
skulde hava takk for verket. „No hev me gods nok,
A/onar eg, og me skal snart royna urn eg hev sagt
sant." So kveikte dei eld, og kjeringi tok harpa
og vilde faa henne upp, men greidde det inkje, onnor-
leis enn ho maatte brjota henne siind, for ho hadde
inkje hagleik til det. No fekk ho harpa upp, og der
saag ho eit moybarn som ho tottest aldri ha s6tt
liken til. Men der var store rikdomar dg i harpa.
Daa sagde kallen: „Det gjeng no som so ofte, at
<det lener seg ille aa svika den som trur ein. Her
ev me fenge eit hjelpelaust barn i henderne vaare,
ykkjer eg." Kjeringi svara: „ Inkje gjekk dette som
g tenkte. Men no skal me inkje traetta um det."
so spurde ho kva sett ho var av. Men den
ijnge moyi svara inkje, liksom ho inkje hadde laert aa
tiala. „No gjeng det som eg ottast, at det kom til
^a ganga ille med dette tiltaket vaart," sagde mannen.
*,Me hev gjort ei stor ugjerning. Kva skal me gjera
med dette barnet?" — „Det er greidt aa vita," sagde
Crima. „Ho skal heita Kraaka etter mor mi." Daa
sagde mannen att: „Kva skal me gjera med dette
barnet?" Kjeringi svara: „Eg veit eit godt raad:
Me skal segja ho er dotter vaar, og foda henne
upp." — „Det vil ingen tru," sagde kallen. „Dette
barnet er mykje for godslegt til dess, og me er
stygge baae. Ingen kann tykkje det trulegt at me
skulde hava dilikt barn, so avskaplege som me er
baae." Daa maelte kjeringi: w Du veit inkje um eg
kunde finna paa eikor bragder so det inkje skulde
tykkjast so utrulegt heller. Eg skal snaudklippa henne,
og gnida hovudet hennar inn med kjera og anna, so
det skal vara lenge fyrr haaret kjem upp. Ho skal
hava ein sid hatt, og so skal ho inkje vera vael
— 180 —
£au karl og kerling, at hon maetti ekki raaefe
er hon svarar f)eim aldri. Nu er |>at gert, serfl
kerling hefir fyrir hugat; nu vex hon J>ar upp i
miklu fatoeki.
***•
f — l8l —
klaedd. Daa kjem ho nok til aa likjast oss. Og det
kann henda at folk trur eg hev vore mykje ven
^ daa eg var ung. So skal ho 6g gjera det verste
£ arbeidet. a Men det trudde baade kallen og kjeringi,
§:, at ho inkje kunde tala, for ho svara deim aldri. —
: No vert det gjort som kjeringi hadde tenkt det ut.
Og ho veks upp der i stor fatigdom.
*****
NAMNETAL
Aake, 175—181.
Aarvak, hest, 81.
Aasgard, 37.
Aaslaug, 109, 173—181. Sml.
Kraaka.
Agnar Audbroder, 77.
Alsvinn, hest, 81
Alsvinn Heimeson, 89 — 93.
Alv Hundingsson, 33.
Alv den gamle, 37.
Alv Hjalpreksson, 47 — 51.
alvar, 69, 83.
Andvare, dverg, 55—57-
Andvarefoss, 55.
Andvare-naut, ring, 57, 109, ill.
Atle, 95, 99, 109, 131, 133, 139
—165, 169.
Audbroder, 77.
Benkhild, 89.
Bera, 151. Sml. Kostbera.
Bikke, 133, 165—169.
Borghild, 31, 39—41.
Braavoll, 37.
Brage, 81.
Brede, 3.
Bredefonn, 3.
Brynhild, 73—87, 89—135, 173-
Budle, 95, 105, 109, 115, 121,
163.
Busiltjern, 51.
Danekongen, 121.
Danraark, 47, 137.
diser, 45, 81.
Dvalin, dverg, 69.
Erp, 165, 171—173.
Faavne, 53— 61, 65—75, 87,
103, 109, in, 113, U7.
Feng, Odin, 63.
Fjolne, Odin, 63.
Fjorne, 149.
frankar, 137.
Frankland, 75.
Frekastein, 39.
Frigg, 7.
Fyn, 137.
Gardekongen, 107.
Gautland, 9, 13.
Gjuke, 95, 99, 101—103, 121.
Gjukungar, 95, 115, 155, 165.
Glaumvor, 145, 149 — 151.
Gnipalund, 35.
Gnitaheid, 53, H5-
Golne, jotun, 37.
Gote, hest, 105.
Gram, sverd, 47, 59, 65, 73,
75, 105, 109, 129.
Grane, hest, 37, 53, 75, 83, (91),
101, 105, 107, 113, 117, 131,
137.
Granmar, 33, 35—37- Sml.
Gudmund.
Grima, 175— 181.
Grimhild, 95, 99, 101—103, 105,
109, 113, 117, 127, 133, 137
—141.
Grindarne, 37.
Gripe, 61.
Graeklandshavet, 87.
(Gudmund, 35.)
-i8 3 -
Gudrun, 95— 99, 103, 109— 119,
123, 125, 129—131, 133, 135
—146, 153, 159—171.
Gudtorm, 95, 127— 129, 135.
Gungne, spjot, 83.
Gunnar,95, 103—109, ill, 113,
115—133, 143—159,169,171.
Haakon, 137.
Haamund Sigmundsson, 31.
Haamund, far til Hake og Hag-
bard, 97.
Haddingjeland, 139.
Hagbard Hundingsson, 33.
Hagbard Haamundsson, 97.
Hake, 97.
Halv, 137.
Hamde, 165, 169—173.
Hedinsey, 33.
Heime, 89—91, 105, 109, 173
-179.
Hel, 71.
{J el ge, 31—39-
Hervard, 33.
Hindarfjell, 73, 75-
Hjalle, 157.
Hjalprek, 47—51, in.
Hjelmgunnar, 77.
Hjardis, 41—51.
Hjervard, 65.
Hoddbrodd, 33—39.
Hogne, far til Sigrun, 33, 35, 37.
Hogne Gjukeson, 95, 101, 105,
117,119, 125—127, 131, 133,
145, 147, 151—159, 163, 169,
171.
Hugin, ravn, 63.
Hunaland, 5, 7, 43-
hunar, 159.
Hunding, 33, 43, 65, 99-
Hundings-sanerne, 61, 63, 65.
hunske meyar, 139.
Hane, 55.
Jarisleiv, 137.
Jonaker, 133, 165, 167.
Jormunrek, 133, 165 — 171.
Kostbera = Bera, 145, 147.
Kraaka = Aaslaug, 179-
Laagenes, 37.
langbardar, 137.
Leiv, 35.
Ljod (HIJ66), 7.
Loke, 55—57.
Lymdalarne (Hlymdalir), 105,
109, 173.
Lyngve, 43—45, 63—65.
Naud, runenamn, 79-
Nikar (Hnikarr), Odin, 63.
Nivlung, 163.
Nordlondi, 135, 173.
Noreg, 175.
norner, 31, 69, 83.
Norvasund, 35.
Oddrun, 133.
Odin, 3, 5, 7, (n), (41), (45),
45, 51—53, 55—57, (67), 77,
(173). Sral. Feng, Fjolne,
Nikar, Roft og Rogne.
Oin, dverg, 57.
Orkning, 151.
Oter, 55.
Raan, 55.
Randver, 165—167.
Raudbergi, 33.
Redil, sverd, 73.
Regin, 51— 61, 65—75, 91, 107,
117.
Reidmar (Hreibtnarr), 51, 55
—57-
Rere, 5, 9-
Rimne (Hritnnir), jotun, 7.
Rin, aa, 95, 109, 159-
Rings-sanerne (Hrings synirj,
37.
Ringstad (Hringstadir), 31.
Roft (HroptrJ, Odin, 81.
Rogne, Odin, 81.
Rotte (Hrotti), sverd, 75-
— 184 —
1
Saksar, 137.
Sigar, 97, 137.
Sige, 3—5.
Siggeir, mannen til Signy, 9 —
19, 23, 27—31, 37.
Siggeir, 137.
Sigmund Sigurdsson, 103, 14 1.
Sigmund Volsungsson, 9 — 31,
39—47, 61, 69, 99, 101, 131,
137.
Signy, 9—23, 27—31.
Sigrun, 33, 35, 39-
Sigurd, 49—53, 59—135, 137,
141, 143, 153, 163, 165, 169,
171, 173.
Sigurds-kvida, 123.
Sinfjotle, 23 — 41.
Skade, 3.
Sleipne, hest, 53, 81.
Snaevar, 151.
Sok, ©y, 37.
Solar, 151.
Solfjell, 31, 37.
Sorle, 165, 171.
Spangereid, 175-
Surt, 71.
Svanhild, 133, 165—169.
Svarinshaug, 35.
Svavrlod, 11 9.
Sveggjud, hest, a7-
Sveipud, hest, 37.
Tora Haakonsdotter, 137.
Trasnes, 37.
Ty, runenamn, 79-
tysk tunga, 135. .
Uskapt, holme, 71.
Valbjarg, 141.
Valdemar, 137.
Varinsfjord, 35.
Varinsay, 37.
vaner, 83.
Vinbjarg, 141.
Vinge, 143—145, 151.
Volsung, 7—15, 31.
Volsungar, 9, 23, 31, 35-
53, 61, 63, 77, 165.
vaeringar, 87.
i«ser, 55—57, 69, 71, 83.
0gjeshjelm, 69, 71, 75-
Oylirae (Eylimi), 41 — 45,
99-
Oymod (Eymofar), 137.
Oyolv (Byjolfr), 33-
■ >x< >
H
Boker til kjeps.
. o. Vlofes SkrfHu i Utval,
......
■
. O. Vinli-:
nWnul, i jr. mid
■ .........
cHticr fra* Vaagaa.
tsilala, .■■■■■
ottKCspcKclen, I,
niwmaakl, nil
Ni.rak eventyrh.il..
!dda-kvo-.i.
■
PTite MBSC»bQk,
(Jamalnorsk Qrdbofc
■
reds-tuUun i NarwgXBp K
tlomlc skalilur oc kvML
■
tnrctiut, .■
itcn Hnllbart.
Nurakc trj'stlcmnal.
Sega urn ValsuflK&rni
■
KuilnlDKBmcnnorup i Kanniir
Syn oj[ MCB|
■■
■
■
i -,!.i,' in Nursk man I In m tor, ><■
Merk! Incsmc
II am I
5t»r«
Syn og segn
1906 |
■
■
Frcds-tankcn 1 Noregs-sogo av
■
Rudnfngsmennenu: i Kan ■
■
■
I 1907 I-. i
Edda-kvsde, II |kj m
Stgner fraa Bhrram
Soga urn Volsungarne, i i^amalmif-
Nyc iagsmenn&r maa anida oai
■
■
The borrower must return this item on or before '
the last date stamped below. If another user
places a recall for this item, the borrower will
be notified of the need for an earlier return.
Non-receipt of overdue notices does not exempt
the borrower from overdue fines.
Harvard College Widener Library
Cambridge, MA 02138 617-495-2413
Please handle wilh care.
Thank you for helping to preserve
library collections at H;irv.ini.
Live Music
Archive
Librivox
Free Audio
Metropolitan Museum
Cleveland
Museum of Art
Internet
Arcade
Console Living Room
Open Library
American
Libraries
TV News
Understanding
9/11